Røyking og kronisk obstruktiv lungesykdom hos menn bosatt i Bergen

Abstract

SAMMENDRAG

Formålet med denne kohortstudien var å undersøke sammenhengen mellom røyking, tidlig død og

redusert lungefunksjon hos menn over en 23 års periode. Et tilfeldig utvalg på 1933 personer i

alderen 22-54 år bosatt i Bergen i perioden 1965-70 ble invitert til en helseundersøkelse, hvorav

1591 menn deltok (82%). Personer i utvalget som fortsatt bodde i Bergen i 1988-90 (1154 menn) ble

invitert til en oppfølgingsundersøkelse. Målinger av lungefunksjonen og opplysninger om røykevaner

ble innhentet ved begge undersøkelsene. Lungefunksjonen ble målt som det forserte utåndingsvolumet

ved ett sekund (forsert ekspiratorisk volum etter ett sekund=FEV

1). Innen 1. januar 1990

var 303 personer døde blant de fremmøtte fra den første undersøkelsen, mens tilsammen 1063 menn

møtte til andre gangs undersøkelse, hvorav 90% hadde komplette data fra begge tidspunkt. Den

relative risiko for død steg med alder og røyking, men var omvendt relatert til initial FEV

1. Hos de

gjenlevende ble den gjennomsnittlige årlige forandring i FEV

1 beregnet på grunnlag av forskjellen i

FEV

1 på de to tidspunkt og angitt i ml/år. I hele aldersgruppen falt FEV1 gjennomsnittlig (SD) 53

(18) ml/år og økte gradvis med alder og kroppshøyde. Fallet i FEV

1 var lavest blant aldri-røykere og

økte gradvis med antall sigaretter røykt daglig. Personer som hadde sluttet å røyke hadde et fall i

FEV

1 tilsvarende nivået hos aldri-røykere. I denne prospektive undersøkelsen blant menn bosatt i

Bergen fant vi en sterk sammenheng mellom røyking og tidlig død, og hos dem som var i live etter

23 år et økende fall i lungefunksjonen med antall sigaretter røykt.

Humerfelt S, Gulsvik A.

Smoking and chronic obstructive lung disease among men in Bergen.

Nor J Epidemiol

ENGLISH SUMMARY

The purpose of this 23 years community follow-up survey of men aged 22-54 years (n=1933) in

Bergen, Norway, was to evaluate the effects of smoking on mortality and decline in FEV

1 among the

survivors. Smoking habits and measurements of FEV

1 were recorded at the initial survey in 1965-70

(n=1591) and at follow-up in 1988-90 (n=951). At follow-up altogether 303 subjects had died. The

crude mortality rate increased with age and cigarette consumption and was inversely related to initial

FEV

1 level. Among the survivors the decline in FEV1 was associated (p<0.001) with age, body

height and smoking. Smoking cessation reduced the decline to the level of never smokers. Smoking

was found to be an important predictor for early mortality and accelerated decline in FEV

1 in male

adults from the general community.

1995; 5 (2): 129-134.