Påvisning av nye biomarkører i plasma-proteomet
DOI:
https://doi.org/10.5324/nje.v16i1.203Abstract
Svar på laboratorieanalyser er av avgjørende betydning for ressursbruk i helsevesenet i forbindelse med utredning, behandling og oppfølgning av pasienter. Undersøkelser fra USA viser at ca. 70% av alle beslutninger som foretas i helsevesenet i stor grad er basert på resultater fra laboratoriene (1). Størst betydning for bruk av ressurser og folkehelse har laboratorieanalyser som kan brukes til å identifisere personer med økt risiko for sykdom som kan forebygges eller kureres. De mest dramatiske eksempler på dette finner man for noen dominant arvelige kreftformer hvor en enkelt genetisk undersøkelse kan påvise personer som trenger ekstra oppfølgning og i enkelte tilfeller profylaktisk kirurgisk behandling. Blod utgjør det viktigste materialet for laboratorieundersøkelser. I denne artikkelen vil vi beskrive noen av mulighetene som finnes i letingen etter nye biomarkører i form av proteiner og peptider i plasmaproteomet som betegner det totale uttrykket av proteiner i plasma. Utviklingen av immunometriske og massespektrometriske metoder har åpnet nye muligheter til å finne nye sykdomsmarkører både som ”nye” proteiner og i form av modifikasjoner som er dannet etter at proteinet er syntetisert (post-translasjonelle modifikasjoner). Effektiv testing av kombinasjoner av flere titalls markører gjør det mulig å lete etter sykdomsspesifikke ”fingeravtrykk” i proteomet. Plasma-proteomet karakteriseres imidlertid også av at bare noen få proteiner utgjør kvantitativt det meste av proteomet og av store konsentrasjonsforskjeller mellom de ulike proteinene. God tilgang på godt karakteriserte kliniske materialer er helt nødvendig for å kunne validere nytten av en ny biomarkør. Et effektivt samarbeid mellom metode-utviklere og biobanker er derfor av avgjørende betydning for hvor raskt en ny biomarkør kan bli en diagnostisk eller prognostisk faktor.
Determination of new biomarkers in the plasma proteome. Decision making and use of health care resources depend to a large extent on data from in vitro diagnostic procedures. Laboratory results may have its largest impact on diseases that can be prevented or cured. Most dramatically a single genetic analysis can in certain dominantly inherited diseases differentiate between subjects who are at high risk of developing cancer and subjects who have a risk comparable to the general population. Ultimately, the test may identify individuals eligible for curative prophylactic surgery. Blood is the most important specimen for laboratory investigations. This paper describes some of the possibilities that are emerging in the search for new protein and peptide biomarkers in the plasma proteome, which is the total expression of proteins in plasma. The development of new immunometric and mass spectrometric methods has opened new strategies to identify disease markers both as novel proteins and differences in their post-translational modifications. Efficient testing of combinations of tens of markers simultaneously makes it technically possible to search for fingerprints of specific diseases in the proteome. However, a few plasma proteins dominate quantitatively and there are huge concentration differences among the proteins. Access to well characterized clinical samples is of great importance for the validation of new candidate markers. Close cooperation between biomarker hunters and serum or plasma biobanks is a crucial determinant for the transition of a biomarker candidate to a potential diagnostic of prognostic factor
Downloads
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).