Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
DOI:
https://doi.org/10.5324/nje.v26i1-2.2025Abstract
Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer ogårsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke
hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke
hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra
forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i
utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til
helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til
helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig
del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien.
Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer
i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel.
I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for
humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av
sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen
mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle,
immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene
er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på
dødelighet.
Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,
og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på
triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle
(kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og
samme populasjon.
Downloads
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).
