Biomarkører i rusmiddelfeltet

Authors

  • Jørg Mørland

DOI:

https://doi.org/10.5324/nje.v16i1.199

Abstract

Biomarkørene som brukes i rusmiddelfeltet kan deles i tre hovedtyper: . Virkningsmarkører, 2. Inntaksmarkører og 3. Disposisjonsmarkører. Den siste gruppen omtales også som ”trait-markers” og har så langt funnet liten anvendelse i Norge. Virkningsmarkører benyttes så langt for alkohol og uttrykker en biologisk virkning av alkoholkonsumet. De tre viktigste er MCV, GGT og CDT. Ingen av disse er spesifikke for alkoholinntak. MCV er minst sensitiv for alkoholinntak, mens CDT er mest sensistiv, men alle tre markørene fremviser betydelig individuell variasjon mht. respons på konsum. En endret verdi vil vedvare lengst for MCV, kortest for CDT etter totalavhold. Inntaksmarkører utgjøres av påvisningen av et rusmiddel eller dets metabolitter i en biofase, særlig blod, saliva, urin eller hår. Uomdannet alkohol måles lett i de tre første av disse biofasene, med kort tidsvindu etter inntak. Alkoholmetabolitter som acetaldehyd-konjugat, FAEE og etylglucuronid kan måles i flere biofaser, med lengre, til dels betydelig lengre tidsvindu enn alkohol. Målingene er spesifikke, ofte sensitive, men det kvantitative aspekt er lite utredet. Andre rusmidler enn alkohol kan måles særlig i blod og saliva med relativt kort tidsvindu etter inntak. Rusmiddelmetabolitter påvises lettest i urin, men vil også finnes i blod, saliva og hår. Tidsvinduene for påvisning i urin og særlig hår kan ha betydelig lengde. Påvisningen er spesifikk så sant spesifikk analysemetode benyttes, sensitiviteten vil også være metodeavhengig. Resultatene av samtlige biomarkøranalyser krever høy faglig kompetanse for korrekt tolkning

Downloads

Download data is not yet available.

Downloads

Published

2009-10-09

How to Cite

Mørland, J. (2009). Biomarkører i rusmiddelfeltet. Norsk Epidemiologi, 16(1). https://doi.org/10.5324/nje.v16i1.199

Issue

Vol. 16 No. 1 (2006): Biomarkers / Biomarkører

Section

Articles

License

Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.

Authors who publish with this journal agree to the following terms:

1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.

2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.

3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).