Kroppsmasseindeks og vektutvikling: Hvilke forskjeller er det mellom kjønnene?
DOI:
https://doi.org/10.5324/nje.v10i1.520Abstract
SAMMENDRAG
Det er klare forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder gjennomsnittlig kroppsmasseindeks
(KMI), forekomsten av fedme og undervekt og endring av dette med økende alder. Før 50-60 års alder
er gjennomsnittlig KMI lavere hos kvinner enn hos menn og en lavere andel kvinner enn menn har KMI
30 kg/m
2 eller mer (fedme), mens det i høyere alder er omvendt. I alle aldersgrupper er undervekt, slanking
og ønske om vektreduksjon mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Hos menn stiger gjennomsnittlig
KMI fram til 50 års alder, men blant kvinnene er det vist stigning helt fram til 60-70 års alder.
Hvorfor er kjønnene ulike når det gjelder under- og overvekt? Selektiv tilvekst og tap av andre vev enn
fett – styrt blant annet av kjønnshormoner – forklarer trolig en del. Men både norske data og internasjonale
data viser at gjennomsnittlig KMI og andelen som har fedme synker med økende utdanning. Dette
er mest uttalt blant kvinner. Holder de ”flinke damene” seg slanke fordi de vet at en tynn kropp er særlig
viktig nettopp for dem, når det gjelder å være godt ansett og attraktiv i samfunnets høyere lag?
Vektutviklingen var ulik for voksne kvinner og menn i en lang periode i dette århundre. Blant voksne
menn har gjennomsnittlig KMI steget jevnt fra 1960-årene fram til i dag. Hos kvinner lå vekten høyt i
1960-årene, men avtok fram til 1975 for så å øke fra omkring 1980. Blant ungdom av begge kjønn
finner vi, i de data som foreligger, at gjennomsnittsvekten steg etter krigen, flatet ut i 1950 og gikk ned
fra 1960 til 1975, for senere å stige. Hvilke forhold i etterkrigstiden har påvirket kjønnene spesifikt blant
voksne, men mer likt blant ungdom? Som mulige årsaker drøftes de ulike trendene for kvinner og menn
når det gjelder røyking og overgangen fra tungt til lettere fysisk arbeid.
Downloads
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).