Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?

Abstract

I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan innføring av studentaktive læringsformer i seminarundervisningen påvirket det faglige læringsutbyttet og klassemiljøet i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Et randomisert kontrollert studie ble gjennomført i seminarundervisningen i to innføringsemner i fysikk og kjemi ved xxx. I emnene fulgte halvparten av studentene seminarundervisning med studentaktive arbeidsformer, og resterende studenter fulgte seminarer med lærersentrert undervisning. Studentene ble gitt kunnskapstester og spørreundersøkelser både ved semesterstart og før eksamen, i tillegg til at eksamensresultatet ble innhentet. Det ble også gjennomført et fokusgruppeintervju av seminarlærerne som underviste på studentaktive seminar.

Våre funn viser at både studenter og seminarlærere var fornøyde med omlegging til studentaktiv undervisning. Fra både student- og lærerperspektiv ble det begrunnet med at læringsaktivitetene la til rette for en god faglig diskusjon og skapte engasjement. Studentene var veldig positive til gruppediskusjon rundt grunnleggende faglige begreper, og uttrykte et høyt selvopplevd læringsutbytte fra slike aktiviteter. Vi fant at i fysikk fikk studentene som fulgte studentaktive seminarer en gjennomsnittlig 0,36 bedre karakter på eksamen enn kontrollgruppen, med samme observerte tendens på kunnskapstestene. I kjemi var både eksamenskarakter og resultat fra kunnskapstestene omtrent like mellom studentgruppene. Datamateriale viser at både studenter og lærere mente omlegging til studentaktive seminarer førte til et bedre klassemiljø for studentene. For å bedre kvaliteten på seminarundervisning i høyere utdanning, ser vi fra vårt materiale betydningen av opplæring og oppfølging av undervisere.