Læring gjennom praksis i teoretisk utdanning

Abstract

Praksis som læringsaktivitet i høyere utdanning står på arbeidslivets, myndigheters og UH sektorens agenda. Mye av det som er beskrevet i litteraturen om praksisutdanning er basert på forskning på profesjonsutdanninger. I utgangspunktet oppfattes hva som fremmer studentens læringsprosess som lik i teoretiske utdanninger og profesjonsutdanninger. Denne artikkelen presenterer hvordan gjennomføring av læring gjennom praksis er ulik i tradisjonelt teoretisk utdanninger innenfor merkantile og administrative studieprogram, når vi sammenligner med profesjonsutdanninger.

Studentens læring er situert ved at hun/han deltar i praksis i virksomheter som normalt ikke har et utdanningsansvar eller mottar studenter i obligatoriske praksisperioder. Praksisstedet har ikke tradisjoner, kultur og kunnskap relatert til praksislæring. Skolen må derfor som utdanningsinstitusjon ta et utvidet ansvar for studentens læringsprosess i praksisutdanning.

Artikkelen presenterer erfaringer med hvordan kvalitet i læring gjennom praksis krever forståelse for komplekse sammenhenger i et sosialkognitivt læringsperspektiv, hvor både foreleser og student tar aktive roller. Praksislæring foregår på en sosial læringsarena gjennom deltagelse i praksisfellesskap. Studenten deltar i samspill i flere praksisfellesskap – i virksomheten, i grupper av medstudenter, i klasserommet, i veiledningsgrupper med foreleser. Studenten er aktiv i egen læringsprosess gjennom selvregulering individuelt og i gruppe, gjennom faglig refleksjon over egne opplevelser, og metakognisjon relatert til egen læring. Foreleser bidrar til utvikling av studentens kunnskap om læringsprosesser, sosial trygghet og mestringsopplevelse, samt fasiliterer læringsprosessen gjennom organisering, strukturering og styring. Foreleser er aktiv som veileder ved å legge til rette for refleksjon over opplevelser i praksisperiodene, slik at studenten utvikler faglig kunnskap relevant for sitt studieprogram.