Læring om læring

Bruk av metoden LEGO® SERIOUS PLAY® i undervisning

Camilla Solbakken — 2024-05-16

LEGO^® SERIOUS PLAY^® (LSP) er en metode som brukes innen ulike sektorer i arbeidslivet for å fremme samhandling, læring og innovasjon (McCusker, 2014). Metoden er også brukt i høyere utdanning for sosial integrasjon; studenters evne til å samarbeide godt i team (Martin-Cruz et.al, 2022), og utvikle kompetanse som kreativitet og problemløsning hos studenter (McCusker, 2014; Dann, 2018). Det er imidlertid lite forskning, eller praktiske eksempler på bruk av LSP i undervisningen i en norsk kontekst. I denne artikkelen presenterer vi en case der LSP ble brukt i undervisningen ved Høyskolen Kristiania. I caset viser vi hvordan LSP ble brukt 1) for å fremme sosial integrasjon, og etablere gode team og 2) hvordan LSP ble brukt i et faglig arbeid med begrepslæring. Videre skal vi presentere resultatene fra et evalueringsskjema som ble sendt ut til studentene i etterkant av økten. Vi avslutter med å diskutere noen praktiske implikasjoner for bruk av metoden LSP for å fremme faglig og sosial integrasjon blant studenter. Slik håper vi å inspirere kolleger i UH-sektoren til å utvide verktøykassa med flere innovative og studentaktive metoder.

Kan kun fysisk undervisning til førsteårsstudenter være et kinderegg med bedre karakterer, økt oppmøte og bedre trivsel og psykisk studenthelse som resultat?

Øystein Klakegg — 2024-05-16

Studenter sliter med opplevelse av ensomhet og 1/3 av studentene oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse, særlig depressive episoder. Førsteårsstudentene sliter mest. Digital undervisning har økt markant fra før coronatiden. Det samme har opplevelsen av ensomhet og psykiske lidelser blant studenter.

I ett førstesemesteremne i bachelorstudiet i marin logistikk og økonomi ved høgskolen i Molde ble undervisningen kun gitt fysisk. Dette hovedsakelig for å få flere studenter til campus og klasserom.

Det ble det sett på om oppmøtegrad i forelesningene og også resultater fra videregående skole hadde innvirkning på karakterer gitt til eksamen i emnet. Det ble også sett på hvordan alder på studentene påvirket karakterer og også hvordan overgangen fra videregående skole til høgskole ble opplevd i forhold til alder.

Resultatene viste at større oppmøtegrad gav signifikant bedre karakterer og at bedre karakterer fra videregående skole også var positivt korrelert med bedre karakterer i dette emnet. Videre så en at overgangen til høgskole for de studentene som kom rett fra videregående skole opplevdes større enn for eldre studenter. Studentene var fornøyde med emnet. Forelesninger ble ikke lagt ut digitalt – og studentene gav ikke utrykk for at de savnet dette.

Logging med micro:bit, en måte å integrere programmering i naturfag.

Torunn Smevik — 2024-05-16

Practical work is an important part of science. Programming is becoming an increasingly important tool in practical work, also for people who work with natural sciences. As part of the training and to support the introduction of Fagfornyelsen in schools, Micro:bit has been distributed throughout Norway and all levels of primary school, partly also in upper secondary education. In this article, we describe a teaching plan that shows how you can use Micro:bit to collect data and create measurement series, an important part of science research and practical work.

Lyttelæring gjennom lyttesirkel

Ingrid Cathrin Nordli — 2024-05-16

I dette arbeidet presenteres et øvingsopplegg hvor lyttesirkel er brukt som samtale- og læringsverktøy i den hensikt at uerfarne lyttere skal oppleve økning i lytteforståelse og utvikling av lytteferdigheter. Datainnsamlingen ble utført ved to ulike spørreskjemaer. Et skjema ble brukt etter hver av to gjennomførte lyttesirkler, et annet skjema ble knyttet til en oppfølgingssamtale en tid etter avsluttet øvingsopplegg. Resultatet fra øvingsopplegget viser økning i studentenes lyttebevissthet og lyttekunnskap, lytteferdigheter og forståelse for lytterollen. Studentenes motivasjon til å videreutvikle egne lytteferdigheter framkommer også tydelig. Resultatet fra oppfølgingssamtalen viser økt innsikt hos studentene når det gjelder hvor viktig lytting er, at lytting kan være krevende og utfordrende, og at lyttesirkel kan brukes hvor som helst og har stor nytteverdi som samtale- og læringsverktøy.

Mikropraksis for nettstudenter - et verktøy for økt arbeidsrelevans

Ella Heyerdahl — 2024-05-16

Med økt krav til fleksibilitet i studiene og digital omstilling i utdanningssektoren, er det behov for å finne innovative metoder for arbeidsrelevans i fleksible utdanninger. Det er i den sammenheng viktig at utdanningsinstitusjoner legger til rette for at nettstudenter knytter kontakt med arbeidslivet. I denne artikkelen presenterer vi en modell for kortvarig praksis, utviklet i prosjektet "Arbeidsrelevans i fleksible studier - utforsking av mikropraksis for nettstudenter i ernæring". I prosjektet gjennomførte nettstudenter ved Oslo Nye Høyskole 3-4 dager praksis i en lokal barnehage eller skolefritidsordning/aktivitetsskole der de bor. Gjennom kortvarig praksis fikk studentene en reell case som ga utgangspunkt for både læringsaktiviteter og vurdering i emnet. De kartla mat og måltider og vurderte dette opp mot faglitteratur, gjennomførte mat- eller måltidsrelaterte aktiviteter med barn, og leverte et studentbidrag i form av en faglig presentasjon og et oppskriftshefte til praksisstedet. Veiledning foregikk digitalt og i regi av høyskolen. Studentene møttes i webinarer, hvorav to var obligatoriske og inkluderte refleksjonsgrupper med andre medstudenter. Evaluering viser at både studentene og ansatte ved praksisstedene var fornøyde med mikropraksis, og studentene opplevde et økt læringsutbytte. Den kortvarige praksisen opplevdes som lite ressurskrevende både for praksisstedene og høyskolen. Mikropraksis kan være et nyttig verktøy for å øke arbeidsrelevans for nettstudenter.

Mulighet for læring mellom arbeidsliv og utdanning for sosionomstudenter

Janne Kristin Tangen — 2024-05-16

Tema for denne artikkelen er hvilke muligheter for læring som ligger i veksling mellom utdanning og arbeid for sosionomstudenter. Studien bygger på en survey som ble gjennomført blant førsteårsstudenter i to studentkull og intervjuer med fire studenter i et senere førsteårskull. Funnene ses i lys av koherensbegrepet og ulike læringsmekanismer. Studentenes veksling mellom jobb og studier bidrar til kobling mellom teoretisk og praktisk kunnskap og til å skape meningsfulle sammenhenger mellom disse læringskontekstene.

Nøkkelord: Studier, utdanning, arbeid, læring, koherens, grensekryssing

Planbussen: problem-, prosjekt- og praksisbasert læring og undervisning (P3BL)

Erik Frydenlund Hofsbro — 2024-05-16

I denne artikkelen deler vi av våre erfaringer og perspektiver fra “Planbussen”, et masteremne i stedsutvikling og –planlegging ved det femårige masterprogrammet i arkitektur (NTNU). I teksten redegjør vi for omstendighetene rundt emnets tilblivelse, og hvordan Planbussen stiller seg i henhold til annen undervisning og pedagogikk ved arkitekturutdanningen ved NTNU. Ved bruk av det vi har valgt å beskrive som en problem-, prosjekt- og praksisbasert læring og undervisning (P3BL, en videreutvikling av problembasert læring (PBL)) får studentene i emnet erfart hvordan de kan bruke sin opparbeidede kunnskap og kompetanse (teori) innenfor arkitektur, stedsutvikling og planlegging under reelle forhold og i en virkelig, fysisk og stedbunden situasjon (praksis). Gjennom feltarbeider får studentene selv erfart hvordan de kan interagere med omgivelsene sine, og blir trent i å bruke, teste og utvikle varierte metoder og verktøy for kommunikasjon og formidling av eget fag og prosjekter til andre. Ved å ha en åpen og holistisk tilnærming til stedenes faktiske og reelle problemer, utfordringer og uforutsigbarheter mener vi at studentene i større grad blir rustet for den virkeligheten og konteksten de senere kommer til å arbeide innenfor. Samtidig vil erfaringer fra praksis føre til at de opparbeider seg en ny forståelse av eget fag, utdanning og den mulige fremtidige rollen som arkitekt og planlegger. Gjennom emnet får studentene mulighet til å utvikle prosjekter og løsninger på de utfordringene som de selv avdekker, og slik kan de ikke kun påvirke, men også bidra til å forme, sin egen utdanning. Med Planbussen som eksempel argumenterer vi for de mulige fordelene og gevinstene en problem-, prosjekt- og praksisbasert læring og undervisning kan ha på universitets- og høyskolenivå, og hvilken relevans og nytte dette kan ha for samfunnet og andre aktører. Vi argumenterer også for at studentene, ved å samarbeide og interagere med lokalbefolkningen, kan fremme og komme med andre syn, innspill og perspektiver på bærekraftdiskusjonen, og at prosjektene slik oppnår en høyere grad av brukbarhet og relevans.

Revealing the secret behind the innovative «One-video- fit for all» method in education

Tonje Jin — 2024-05-16

This article delves into the innovative use of seamless branching videos in higher education, focusing on courses at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in 2023. Seamless branching videos create personalized learning journeys, allowing students to interact with content that adjusts to their unique needs. This method notably boosts engagement and understanding, especially in intricate subjects like mathematics. The incorporation of AI technologies further refines the flexibility and effectiveness of these educational tools for future advancements. Our research indicates that seamless branching videos not only enhance traditional teaching methods but also present new challenges for educational implementation. The article offers insights into how these videos can revolutionize educational experiences and provides practical advice for educator’s interested in adopting this technology. By outlining the benefits and overcoming potential obstacles, our goal is to make it easier for educators to embrace this innovative approach to enhance their teaching methodologies.

ThiGro®- Et digitalt refleksjonsspill for en god studieoppstart?

Sonja Susnic — 2024-05-16

I denne artikkelen redegjør jeg for hvordan nye studenter i høyere utdanning opplevde å spille det digitale refleksjonsspillet ThiGro® - «Ny student» i onboardingsprosessen til høyere utdanning.

Jeg ønsket å finne ut av hvordan spillet bidro til økt refleksjon, problemløsning og karrierelæring hos studentene knyttet til temaene: økonomi, studieformer, nettverksbygging og fritid. I tillegg undersøkte jeg hvordan studentene opplevde at spillet bidro som et verktøy for å fremme inkludering, kommunikasjon og samhandling mellom studentene.

Metodegrunnlaget bygger på studentenes svar av et anonymt nettskjema med kvalitative og kvantitative spørsmål og en pedagogisk observasjon jeg gjennomførte av en studentgruppe som spilt spillet. I min analyse drøfter jeg sammenstillingen av resultatene fra disse to metodene opp mot min problemstilling og forskningsspørsmål i lys av tidligere forskning og teorier på fagfeltet. I drøftingen belyser jeg i tillegg hvordan undervisere i høyere utdanning kan nyttiggjøre seg resultatene og funnene når de skal planlegge sitt læringsdesignet for nye studenter i onboardingsprosessen til høyere utdanning.

I artikkelen redegjør jeg i tillegg for utviklingen av spillportalen ThiGro® og hva hensikten med å spille spillet er.

Using games and simulation to enchance learning

Frode Drevland — 2024-05-16

In recent years, there has been a significant increase in the emphasis on student-centred active learning in higher education. One effective way to enhance student engagement is through the use of serious games. Unlike traditional games, which focus mainly on entertainment, serious games are designed to achieve educational objectives such as imparting knowledge, providing interactive training, and more.

This paper shares experiences of games and simulations to enhance learning in TBA4157, “Project-Based Production,” a course taught in the third year of the integrated master’s program in civil engineering at the Norwegian University of Science and Technology. It highlights the effectiveness of these tools in helping students understand core theoretical concepts and in fostering long-term knowledge retention.

The insights gained from conducting digital games during the COVID-19 pandemic underscored the superiority of physical, in-person games, despite the current trend toward digitalization. The paper examines the limitations of traditional lectures and advocates for integrating games and simulations as superior teaching tools, advocating for a shift toward more interactive and engaging methods in future course delivery.

What's in it for me? Om transaksjon av tjenester for å få fart på praksissamarbeidet

Ingvil Lid Schow — 2024-05-16

Hva kan UH-sektoren tilby arbeidslivet for å stimulere til et tettere samarbeid om praksisplasser? Denne artikkelen har til hensikt å peke på prakisbedriftenes egne forslag. Vi ser på konteksten i Norge sammenlignet med lenger sør i Europa. Skoler i land vi liker å sammenligne oss med har en annen tilnærming til praksissamarbeid og en større administrativ rigg.