Fra D til B i snittkarakter på hele kullet i anatomi/fysiologi – PISA-modellen i praksis

Abstract

Et vellykket undervisningsopplegg med ekstra gode resultater, i helsefagenes viktigste basisfag; anatomi og fysiologi kan ikke lenger forklares med tilfeldigheter.

PISA-modellen, en pedagogisk modell med en kombinasjon av online-læring og omvendt klasserom i kombinasjon med ulike momenter kan sies å være forklaringen bak resultatene.

All forelesning foregår online, godt pakket inn av illustrasjoner og powerpointpresentasjoner for nedlastning, pedagogisk programmerte oppgaver knyttet til online forelesningene, sammenbundet av faglig tekst og bilder, utgjør store deler av pensum for studentene.
PISA-modellen gjør at lærer kan bruke mer tid sammen med studentene. Den tiden lærer tilbringer sammen med studentene brukes til veiledning av studenter som gruppevis jobber i dybden av det online-materialet de har forberedt seg på hjemme. På den måten lærer de å sette ord på det de nesten har forstått, de får diskutere både skriftlig og muntlig med hverandre og lærer, de får ta i bruk ervervet kunnskap og ferdigheter umiddelbart, sammen med medstudenter og en lærer som kjenner dem godt, i trygge omgivelser. De får testet og satt ord på ny kunnskap under veiledning av lærer.

Lærer blir faglig godt kjent med studentene, noe som gir anledning til å skreddersy oppgaver på temaer lærer vet de trenger å jobbe i dybden med.

Det avholdes små tester underveis i emnet slik at studentene får kontroll over egen læringsprosess, og lærer kan tilpasse undervisningen til testresultatene.

Resultatene de siste tre årene har gått fra et gjennomsnitt på D til et gjennomsnitt på B i 2017 med flere A’er enn C’er og en strykprosent på 0,61.

Gjennomføringen av undervisningsopplegget, presentasjon av resultater resultatene, samt en årsaksforklaring av resultatene. Årsakene er sammensatte og består av klasseledelse, engasjement, forståelse for nytteverdien av læringen (meningsfullhet), variasjon, valg av klasserom, intensjonalitet og motivasjon.