Økologisk demokrati og naturens iboende verdi

Klimasøksmål i miljøkrisens tidsalder

Abstract

Vi står overfor en planetær miljø- og klimakrise, med alvorlige, gjennomgripende, langvarige og irreversible konsekvenser for både menneske og natur. Det skyldes særlig at politiske, rettslige og økonomiske systemer som har vokst frem i løpet av de siste 250 år – slik som det liberale demokratiet og den globale kapitalismen – behandler naturen antroposentrisk, materialistisk og instrumentelt. For bedre å håndtere dagens miljø- og klimakrise, bør disse utdaterte systemene reformeres ut fra tanken om et økologisk demokrati, herunder en grønn konstitusjonalisme og naturens moralske trumf. Norges første klimasøksmål illustrerer viktigheten av en slik systemisk grønning. Rettsaken fant sted i 2017 og kom opp igjen for rettsapparatet i 2019, hvor staten hevdes å bryte miljøparagrafen (§ 112) i sin egen grunnlov. Søksmålets grønning innebærer en positiv rettsliggjøring, hvis natursynet i Grunnlovens miljøparagraf forstås økosentrisk (klodesentrert) fremfor antroposentrisk (menneskesentrert). Da styrker klimasøksmålet økologiske medborgeres konstitusjonelle rettssikkerhet og demokratiske deltagelseslikhet. Viktigst er imidlertid at planetens eksistensielle tålegrense og naturens moralske trumf anerkjennes.  

Nøkkelord: Miljøkrise, klimasøksmål, økologisk demokrati, økologisk medborgerskap, grønn konstitusjonalisme, naturens moralske trumf, positiv rettsliggjøring

English Summary: Ecological democracy and the inherent value of nature: Climate litigation in the age of the environmental crisis

We are facing a planetary environmental and climate crisis, with severe, pervasive, long-lasting, and irreversible impacts for both humans and nature. This is due to political, legal, and economic systems having emerged during the last 250 years – especially liberal democracy and global capitalism – treat nature anthropocentrically, materialistically, and instrumentally. To better handle today’s environmental and climate crisis, these outdated systems should be reformed in light of the idea of ecological democracy, hereunder green constitutionalism and nature’s moral trump. Norway’s first climate lawsuit illustrates the importance of such a systemic greening. This trial took place in 2017 and reappeared for the court in 2019, in which the state is accused for having broken the environmental paragraph (§ 112) in its own constitution. This lawsuit’s greening implies a positive juridification, if the perception of nature in the Constitution’s environmental paragraph is ecocentric (earth-centered) rather than anthropocentric (human-centered). Then, the climate lawsuit strengthens ecological co-citizens’ constitutionally rule of law and democratic participation equality. Most importantly, it recognizes the planet’s existential limits and nature’s moral trump.

Keywords: Environmental crisis, climate lawsuit, ecological democracy, ecological citizenship, green constitutionalism, nature’s moral trump, positive legalization