Et forsvar for provoserende filosofi
DOI:
https://doi.org/10.5324/eip.v12i2.2539Abstract
En uttalelse om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv, satte i gang en stor og opphetet debatt i den norske offentligheten i 2017. Denne ga opphav til en mer overordnet debatt om hva akademikere bør og ikke bør si i offentligheten. En viss form for offentlig filosofi, det jeg vil kalle provokativ offentlig filosofi, er blitt utpekt som synder. I denne artikkelen vil jeg, med utgangspunkt i debatten om fullverdige liv, forsvare provokativ offentlig filosofi mot både epistemiske og etiske innvendinger.
Nøkkelord: Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, offentlig filosofi, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, fullverdige liv, eugenikk
English summary: Provocative Public Philosophy
In 2017, I argued that people with Down syndrome cannot live full lives. This sparked a heated debated in the Norwegian public sphere. This gave rise to a debate over what academics should and should not say in public. A certain form of public philosophy, what I will call provocative public philosophy, was criticized for being harmful, imperialistic, for eroding trust in philosophers, and for creating too much noise. In this article I will, in light of the Down syndrome debate, defend provocative public philosophy against these allegations.
Keywords: Philosophical argumentation, public debate, public philosophy, Down syndrome, eugenics