Fosterdiagnostikk mellom medisin og etikk

Implementering av NIPT–testen i et urolig politikkområde

Sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet (Hdir), Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell implementering. Artikkelen finner at det i denne prosessen foregikk en forsiktig konvergens mellom de tradisjonelt helt ulike (og gjensidig utelukkende) måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘behandlingsramme’ og en ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer.