Uten lovlig opphold = uten rettigheter? Tilværelsen til migranter uten oppholdstillatelse i lys av normativ teori om rettferdighet
DOI:
https://doi.org/10.5324/eip.v6i2.1781Nøgleord:
justice, rights, migration, illegal residency, cosmopolitanismResumé
Migranter som fortsetter å oppholde seg i et land etter avslag på søknad om opphold, eller som unnlater å søke om oppholdstillatelse, utfordrer det juridiske rammeverket for nasjonalstater og statsborgerskap. I denne artikkelen diskuteres livssituasjonen til migranter uten lovlig opphold opp mot normativ kosmopolitisk teori om universelle rettigheter. Dette er belyst i internasjonal litteratur, men i mindre grad innenfor en norsk kontekst. Vi tar i denne artikkelen for oss tre empiriske eksempler: tilværelsen i såkalte ventemottak, tilværelsen utenfor ventemottakene og tilværelsen for barn uten lovlig opphold. Gjennom eksemplene diskuterer vi rettighetsspørsmål i migrantenes liv. Vi viser hvordan menneskerettighetene ikke er tilstrekkelige for å ivareta migrantenes velvære, og hvordan rettigheter migrantene faktisk har, ikke fremstår som reelle fordi det oppleves som risikabelt å benytte seg av dem. Artikkelen setter normativ kosmopolitisk teori i perspektiv ved å diskutere den konkrete situasjonen til migrantene, og spør til slutt hva som kan være konsekvensene av at rettigheter blir ulikt fordelt?
Nøkkelord: rettferdighet, rettigheter, migrasjon, ulovlig opphold, kosmopolitisme
English summary: Without legal residency = no rights? A discussion of the situation of migrants who have settled without official authorisation, in light of the normative theory of justiceMigrants who continue to reside in a country after having received a negative answer to their residence application, or who stay without registering themselves in the first place, challenge the legal framework of national states and citizenship. In this article, we illustrate the situation of migrants without legal residence in light of normative cosmopolitan theory focusing on the universality of rights. We discuss three empirical contexts: life in the so-called waiting reception centers, life outside the waiting reception centers, and the situation of children without legal residence. We illustrate how human rights are not sufficient to protect migrants' well-being and how actual rights do not appear to be so because it is perceived as risky to use them. The article puts normative cosmopolitan theory in perspective by discussing the specific situation of migrants without legal residence, and it closes with the question of what happens if rights are unevenly distributed.