Bør dødshjelp legaliseres i Norge? En kritisk lesning av Moen og Sterris «Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt»

Abstract

Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterris bok «Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt» er den beste og grundigste argumentasjonen på norsk for legalisering av dødshjelp til nå. Denne artikkelen er basert på en kritisk lesning av boken. Kritikken struktureres av fem tematiske «spor» som dødshjelpsdebatten gjerne følger. Jeg argumenterer for at Moen og Sterri ikke har lagt tilstrekkelig vekt på den moralske betydningen av selve dødshjelpshandlingen. Argumentet om at legalisering av dødshjelp kan legge «press på de svake» er et enda sterkere argument enn hva forfatterne får frem. Adgang til dødshjelp kan true profesjonsetiske holdninger nødvendige for lege-pasientrelasjonen. Ved god palliasjon samt klok praktisering av behandlingsbegrensning kan det opplevde behovet for dødshjelp reduseres sterkt. Til sist er det svakheter ved den konkrete modellen for legalisering som Moen og Sterri foreslår; modellen ligger tett opp mot det nederlandske systemet, og er dermed sårbar for innvendinger mot dette.