Kampen om matfatet og matproduksjonen

Abstract

Antallet sultne i verden har økt, selv om det kan diskuteres om det i dag er en høyere eller lavere andel som lider under sult enn for seks år siden – før matprisøkningen. Alle er uansett enige om at det samlet sett produseres nok mat i verden til at alle kan få dekket sine ernæringsbehov. Artikkelen viser at to hovedretninger i debatten om matproduksjon står mot hverandre. Den dominerende retningen fokuserer primært på matsikkerhet, forstått som økt matproduksjon og økt handel med mat. Den andre retningen argumenterer for at interessene og rettighetene for de mest sårbare må ha forrang i politiske prioriteringer, og at de sårbare sikres best med en strategi basert på menneskerettigheter. Artikkelen drøfter landfordeling, økt bruk av genteknologi i landbruket og nedbygging av handelshindre for landbruksprodukter. Industrialisering av landbruket og liberalisering av handelen med landbruksvarer kan gi gode resultater på makronivå – på kort sikt. Dersom målet er å fremme situasjonen for de mest sårbare og samtidig møte klimautfordringene er løsningen en nedenfra-tilnærming, som til nå er blitt ignorert av de fleste stater.

Nøkkelord: retten til mat, matsikkerhet, klima, Verdens handelsorganisasjon, FNs tusenårsmål

English summary: The struggle over food intake and food production

The number of hungry persons in the world has increased – although it is debatable whether there is currently a higher or lower proportion of suffering from hunger than six years ago – before the food price increases. All agree that the overall production of food in the world is adequate for everyone's nutritional needs. The article demonstrates that there are two main approaches in the debate on food production. The dominant approach focuses primarily on food security, understood as increased food production and increased food trade. The other approach argues that the interests and rights of the most vulnerable must prevail, and that improvements for the vulnerable are best ensured with a strategy based on human rights. The article analyzes land distribution, increased use of genetic technology in agriculture and reduction of trade barriers for agricultural products. Industrialization of agriculture and the liberalization of trade in agricultural products can provide good results at the macro level – in the short term. If the goal is to promote the situation of the most vulnerable and at the same time addressing climate change, the solution is a bottom-up approach, which until now has been ignored by most states.