Asylbarn og menneskeverd: Etiske refleksjoner med utgangspunkt i erfaringer fra Helsesenteret for papirløse migranter

Abstract

Asylbarns status og rettigheter i Norge er i kritisk søkelys. En særlig utsatt gruppe er barn av papirløse foreldre som fødes på norske sykehus. Med bakgrunn i Kirkens Bymisjons arbeid med denne gruppen, argumenterer jeg i denne artikkelen for at slike eksempler viser at norsk offentlig politikk overfor disse barna tenderer mot å gradere og dermed underminere deres grunnleggende menneskeverd, slik dette blant annet kommer til uttrykk i barnekonvensjonens krav om hensynet til barnets beste (artikkel 3). Ved hjelp av Judith Butlers tenkning om sårbarhet og «framing» samt Giorgio Agambens tenkning om «nakent liv» og unntakstilstanden, analyserer jeg hvordan denne graderingen av asylbarnas menneskeverd skjer. Til slutt viser jeg kort hvordan Helsesenteret uttrykker motstand mot disse mekanismene som bidrar til å underminere asylbarnas og de papirløses menneskeverd.

Nøkkelord: menneskeverd, asylbarn, papirløse i Norge, Kirkens Bymisjon, helsesenter, etikk, flyktninger, Judith Butler, Giorgio Agamben, diakonalt arbeid

English summary: Children of asylum seekers and human dignity: Ethical reflections based on the experiences of the Health Care Centre for Undocumented Migrants

The human rights and dignity of children of asylum seekers and undocumented migrants is much debated in Norway. A group that is particularly at risk is children born in Norwegian hospitals whose parents do not possess a legal residence permit. On the basis of the diaconal work of the Church City Mission in Oslo that aims at providing care and defending the rights of these groups through the Health Care Centre for Undocumented Migrants, the purpose of this article is to argue that the inherent human dignity of these children is being undermined in contemporary Norwegian politics. By relating to Judith Butler's thoughts on vulnerability and «framing» and Giorgio Agamben's theory of the «bare life» and the state of exception, the article aims at showing mechanisms that contribute to the undermining of the human dignity and rights of this group. The last part shows how the work of the health care center with its ethical and theological basis can be seen as offering resistance to these mechanisms and tendencies.