PGD-ens paradokser

Abstract

Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon. Hensikten med PGD er å unngå at det fremtidige barnet får en alvorlig arvelig sykdom, og at par som på grunn av arvelig sykdom har vansker med å få barn, kan få avkom. PGD er kontroversielt og et sentralt tema for den pågående vurderingen og revisjonen av bioteknologiloven.

Metode: Paradoksteori anvendes for å identifisere og analysere noen av kontroversene ved PGD. Det skilles mellom tilsynelatende paradokser, antinomier og aporier. Materialet er offentlige dokumenter, debattinnlegg og faglitteratur.

Resultater: Det finnes en rekke tilsynelatende paradokser på PGD-ens område, slik som at PGD gjøres selv om det er svært liten sannsynlighet for at det blir født et alvorlig sykt barn, og at det gjøres PGD for mindre alvorlige sykdommer når forutsetningen for PGD er alvorlig arvelig sykdom. Samtidig finnes det også antinomier: At PGD gir rett til helsehjelp uten at det eksisterer noen pasient, og at PGD gjennomføres selv ved høye kostnader og lav suksessrate. Om embryoet og fosteret har moralsk status og rett på beskyttelse, synes å utgjøre en apori.

Konklusjon: Å formulere moralske utfordringer som paradokser kan være en fruktbar måte å tydeliggjøre utfordringer og motsetninger på. Dessuten kan det styre innsatsen: Vi bør bestrebe oss på å rydde opp i tilsynelatende paradokser, jobbe hardere med grunnlagsutfordringene ved antinomier og til en viss grad akseptere motsetningene ved aporiene.

Nøkkelord: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk, paradoks, antinomi, apori

English summary: PGD's Paradoxes

Background: Pre-implantation genetic diagnosis (PGD) is a genetic test of embryos before implantation as part of in vitro fertilization. The purpose of using PGD is to help people avoid having children with serious genetic disease and to help those with genetically based infertility to have children. PGD has been controversial and is assessed as part of the revision of the Norwegian biotechnology act.

Method: Paradox theory is used to identify and analyse controversies with PGD. It distinguishes between resolvable paradoxes, antinomies and aporias. The material comprises official documents, public debates, and professional publications.

Results: Many resolvable paradoxes are identified with PGD, such as that PGD is done even in cases where there is very little chance that a seriously ill child will be born and in case of diseases that are not considered to be «serious inheritable disease,» as required by the law. At the same time, there are antinomies: PGD is subsumed within a patient's rights even if there is no patient, and PGD is done even when the success rate is low and the expenses are high. Whether the embryo and the foetus have a right to protection appears to be an aporia.

Conclusion: Analysing moral problems in terms of paradoxes may be a fruitful way of displaying challenges and conflicts. Moreover, it may give focus and direction to our endeavours. That is, we should try to resolve the resolvable paradoxes and work harder with the conflicts of the antinomies, and, to a certain extent, to accept the antagonisms of the aporias.