Kommentar

Abstract

I dette nummeret av Etikk i Praksis belyses et etisk dilemma om premiering eller sanksjoner for deltakelse/ikke-deltakelse i nasjonale screeningprogram for kreft, i artikkelen «En etisk diskussion af screening for kræftsygdomme» av John Brodersen, Peter Laurs Sørensen, Fía Lindenskov og Lonny Henriksen. Dette er belyst gjennom intervjuer hvor divergerende meninger gjenspeiler at vi har svært begrenset kunnskap om både kort- og langtidseffekt av screening for kreft. Den politiske viljen til å innføre screeningprogram har utvilsomt vært sterkere enn viljen til å fremskaffe vitenskapelig bevis for eventuell nytteeffekt gjennom randomiserte studier (Hoff & Bretthauer 2006). Randomiserte studier på screening er svært dyre og har ofte et langt tidsperspektiv før resultater kan foreligge og danne et relevant kunnskapsgrunnlag for en nasjonal screeningstrategi. Resultatene kan også være kulturavhengige. Det understreker behovet for flere randomiserte studier. Det må også poengteres at ethvert land som har råd til å vurdere innføring av et screeningprogram (som er meget dyrt), har også råd til å finansiere randomiserte studier i forkant. En omfattende randomisert studie på fleksibel sigmoidoskopiscreening for tarmkreft har vist at deltakelse i screeningprogram kan føre til et redusert egenansvar for sunn livsstil og dermed økt risiko for livsstilssykdommer (Larsen, Grotmol, Almendingen, & Hoff 2007). Her ligger det altså en pedagogisk utfordring som kan variere fra land til land og mellom forskjellige screeningmetoder.