Q: Hva er opptakskravene til de ulike studiene?

A: For sivilingeniørstudiene er gjeldende opptakskrav generell studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende. For opptak til sivilingeniørstudiene ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i Matematikk R2, eller tilsvarende. I første semester tar man grunnleggende matematikk- og kjemiemner som bygger på henholdsvis Matematikk R2 og Kjemi 1. Studenter som ikke har Kjemi 1 anbefales derfor et forkurs i kjemi, som starter en uke før immatrikuleringen i august.

For realfagsstudiene er gjeldende opptakskrav generell studiekompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S2, og en av følgende: Matematikk (R1 + R2), Fysikk (1 + 2), Kjemi (1 + 2), Biologi (1 + 2), Biologi (1 + 2), Informasjonsteknologi (1 + 2), Geofag (1 + 2), Teknologi og forskningslære (1 + 2)

Q: Hva er forskjellen på sivilingeniørstudiet og realfagstudiet?

A: Kort fortalt er den største forskjellen at man velger mellom enten et spesialiseringsstudium med få innslag av breddefag, eller et breddestudium med spesialisering inn mot et bestemt fagfelt. Dersom man ønsker å jobbe innen forskning kan det være en fordel å velge realfagsstudiet (bachelor + master), da man her får spesialisere seg mer mot emnet man tar graden i. Sivilingeniører havner ofte i jobber hvor de samarbeider med personer med annen fagbakgrunn enn dem, og breddefagene gir dem ofte en større mulighet til å fungere i slike grupper. Så om man ønsker å kunne en god del om mye, bør man velge sivilingeniør. Ønsker man å kunne veldig mye om bestemte fagområder, bør man velge en ren mastergrad i stedet for sivilingeniørstudiet.

Sånn sett vil nok et sivilingeniørstudiet være mer tverrfaglig og gi et grundigere innblikk og kompetanse innenfor en større del av "teknologiens verden" mens bachelor/master- studiene vil være mer spisse og fagsentrert. Men, det er dermed ikke gitt at sivilingeniørstudiet vil gi deg en dårligere faglig kompetanse, sammensetningen av kompetansen din vil bare bli litt annerledes og kanskje litt mer industrirettet. Som sivilingeniør havner man ofte i jobber i industrien hvor man samarbeider med mennesker med andre fagbakgrunner enn en selv, og dermed er disse breddefagene nyttige. Ønsker man å jobbe med forskning, undervisning eller lignende, har man ikke like stort behov for breddefag som for spesialiseringsfagene i fysikk.

Q: Hva kan jeg gjøre for å forberede meg best mulig til sivilingeniørstudiene?

A: Du må sørge for å få karakteren minst 4 i R1 og R2. Ellers kan vi opplyse følgende: De grunnleggende fagene i fysikk og matte vil starte der R2 og FY1 slutter, og på samme måte vil de grunnleggende kjemiemnene ikke kreve noe forhåndskunnskap av kjemi utover det obligatoriske man allerede har hatt på videregående. Men, progresjonen i disse fagene vil være veldig høy, og dekke mye stoff på kort tid, så det er klart at desto mer man har vært innom områdene før, desto enklere vil overgangen til universitetsfagene være, og man har jo mer utbytte av et fag dersom man allerede er vant til problemstillingene som man kommer borti. Det beste rådet vil nok derfor være å ta de fagene du er mest motivert til å ta.

Mange av våre studenter har gode erfaringer med å ha realfag fra videregående utover minstekravet, og spesielt på studieprogram for Industriell kjemi og bioteknologi vil det nok være ekstra positivt å ha en ekstra kompetanse i kjemi, og for så vidt også biologi dersom du har tenkt å gå mer mot bioteknologi.

Dersom du kun har hatt matematikk tilsvarende R1 (og mangler R2) kan dette komplementeres med 15 studiepoeng i matematikk ved et universitet eller høyskole. I tillegg er det et krav om karakteren 4 eller bedre (hvor 6 er best) for R2. Dersom du da i stedet tar 15 studiepoeng i matematikk ved et universitet eller høyskole er det da et krav om karakteren C eller bedre (hvor A er best) for å tilfredsstille kravene til opptak for sivilingeniørutdanningen.

Q: Hva kan jeg bli etter at jeg er ferdig med sivilingeniørstudiet i industriell kjemi og bioteknologi?

A: Som du nevner avhenger både kompetanse og "ditt bruksområde" veldig av hvilken studieretning man velger i tredje klasse. Noen stikkord om hva du kan være med å utvikle og jobbe med som ferdigutdannet sivilingeniør i Industriell kjemi og bioteknologi kan være (eksempel på studieretning i parentes):

• morgendagens legemidler (Bioteknologi)
• miljøvennlig gasskraft med CO₂-håndtering (Kjemi/Kjemisk prosessteknologi/ Material- & energiteknologi.)
• solceller fra norsk silisium (Material- & energiteknologi)
• nye og forbedrede materialer til biler, fly og offshorekonstruksjoner (Material- & energiteknologi)
• biomaterialer for implantering (Bioteknologi)
• fremtidens hydrogensamfunn med materialer for hydrogenlagring og utvikling av brenselcelle- systemer (Material- & energiteknologi)
• optimale og bærekraftige prosesser for foredling av olje og gass (Kjemisk Prosessteknologi)

Dette er bare noen få stikkord og generelt for en sivilingeniør, og noe som kanskje er spesielt bra med dette studieprogrammet, er jobbmulighetene videre. Som ferdig utdannet sivilingeniør vil du alltid være ettertraktet i industrien og jobbmulighetene videre er mange og gode. Generelt for sivilingeniører vil de svært ofte gå inn som prosjektledere i bedrifter siden de sitter med så bred teknologisk kunnskap i kombinasjon med sin spisskompetanse innenfor valgt studieretning og store norske bedrifter som StatoilHydro, Hydro Aluminium, Gassco, Borregaard, Elkem etc. ansetter en god del av de ferdige sivilingeniørene. De fleste av disse bedriftene har også trainee-programmer som er veldig populære blant sivilingeniører.

Q: Jeg vil gjerne jobbe med å utvikle nye fornybare energikilder. Hvordan er fokuset på dette i henholdsvis studieprogrammet Industriell kjemi og bioteknologi og nanoteknologi?

A: Nanoteknologi ligger i grenselandet mellom fysikk, kjemi, elektronikk og materialteknologi. I dette studiet kan man velge å spesialisere seg inn mot Nanoteknologi for materialer, energi og miljø, og vil da i hovedsak fokusere på hvordan man kan utvikle bedre materialer samt hvordan teknologien for rensing kan bli mer effektiv. Dette er i høyeste grad noe som vil være viktig i fremtiden, og nanoteknologi vil nok ikke være bare en "hipp bølge" slik mange mistenker. De aller fleste universiteter og industribedrifter har nanoteknologi som satsningsområde, og det ligger dermed an til gode jobbmuligheter for nyutdannede nanoteknologer. Man har en stor frihet til å velge om man ønsker å spesialisere seg mot fysikk, kjemi, elektronikk eller materialteknologi, og vil dermed kunne velge det man brenner mest for! I tillegg til basiskunnskaper innen de nevnte emnene har man også fokus på etikk, et nødvendig fokus når man i større og større grad kan "manipulere naturen".

Om du ønsker å se på ren energi og utnyttelse av fornybare energikilder, er spesialiseringen Materialkjemi og Energiteknologi innen studieprogrammet Industriell kjemi og bioteknologi relevant. Her får du blant annet se på miljøvennlig fremstilling av ulike materialer. I tillegg er det mulig å se mer på hydrogenteknologi, et svært spennende felt i forhold til ren energi. Også spesialiseringen innenfor kjemisk prosessteknologi er en god vei å gå, spesielt med tanke på arbeid i sammenheng med petroleumsutvinning, CO₂-rensing, hydrogenteknologi, biodiesel etc.