Gjennom fordypningsprosjekt, bachelor- og masteroppgaver får aktører i arbeids- og næringsliv tilgang til ny kunnskap og mulighet til å bli kjent med våre studenter. Samtidig får studentene arbeidslivserfaring og anledning til å etablere relevante nettverk.

Oppgaver fra næringslivet og det offentlige er viktig for oss. Med slike oppgaver kan studentene ta i bruk og anvende sin samlede lærdom i den virkelige verden. Studentene får satt kunnskapen i kontekst. I samarbeid med næringslivet og andre virksomheter får NTNU nyttige tilbakemeldinger og innsikt i utvikling av ny kunnskap og kompetanse som arbeidslivet trenger.

Mer enn 50 virksomheter gir oss hvert år oppgaver som studentene løser i ulike deler av sine studier. Det kan være bachelor- eller masteroppgaver som blir kronen på verket og avslutning av studiet, eller fordypningsprosjekt underveis. Slike oppgaver gir en "vinn-vinn" situasjon for virksomheten, studenten og instituttet.

Utgangspunktet bør være at du som arbeidsgiver ønsker å bli kjent med studenter med ny kompetanse. Dette er også en mulighet for rekruttering. ​

Problemstilling bør være faglig relevant. Det betyr at studentene får muligheten til å utføre mer praktiske oppgaver knyttet til sitt fagfelt og den bransjen de tar sikte på å jobbe i etter endt studium.​

Bacheloroppgaven
Er oftest en individuell oppgave som er en fordypning i et emne relevant for graden.​ En bacheloroppgave varer oftest ett semester. ​Det varierer fra institutt til institutt når studenten skriver oppgaven.​ I tillegg til faglig fordyping på lavere akademisk nivå, lærer studenten metode, tekst- og skriveforståelse. ​Bacheloroppgaven er ment som en forberedelse til Masteroppgaven.

• Omfang: 30 studiepoeng, forventet arbeidsinnsats er 780-870 timer 
• Relevant for: biologi, bioteknologi (matvitenskap), fysikk, kjemi og materialteknologi 
• Semester: Vår 

Fordypningsprosjekt
Alle sivilingeniørprogram skriver et såkalt fordypningsprosjekt på 15 studiepoeng.  Prosjektoppgaven kan innebære samarbeid med en bedrift, forskningsinstitusjon eller annen organisasjon utenfor NTNU. ​Mange studenter skriver prosjektoppgave og masteroppgave om samme tema.​ Noen kobler også prosjektoppgaven (som bestemmes før sommeren) til en sommerjobb. 

• Omfang: 15 studiepoeng, forventet arbeidsinnsats er 390-435 timer. 
• Relevant for: Bioteknologi, fysikk, kjemi, kjemisk prosessteknologi, materialteknologi, nanoteknolgi 
• Semester: Høst 

Masteroppgaven
Er oftest en individuell oppgave som er en fordypning i et emne relevant for graden.​ En masteroppgave kan vare fra 6-12 mnd. ​Det varierer fra institutt til institutt når studenten skriver oppgaven. I tillegg til faglig fordyping på høyere akademisk nivå, lærer studenten metode, tekst- og skriveforståelse. 

Det er et naturlig skille mellom 30 studiepoengs masteroppgave (over ett semester) og 60 studiepoengs masteroppgave (over to semester)

30 studiepoengs masteroppgave:

• Omfang: 30 studiepoeng, forventet arbeidsinnsats 800-900 timer 
• Relevant for: Sivilingeniørprogrammene innen bioteknologi, fysikk, kjemi, kjemisk prosessteknologi, materialteknologi og nanoteknologi 
• Semester: Vår 

60 studiepoeng masteroppgave:

• Omfang: 60 studiepoeng, forventet arbeidsinnsats er 1560-1740 timer 
• Relevant for: Realfagsprogrammene i biologi, bioteknologi, fysikk, kjemi 

Relevante linker:

• Oppgaveskriving - innsida.ntnu.no​
• Masteroppgave - innsida.ntnu.no

Ja. Anbefalt å være i dialog med relevant fagmiljø i god tid før undernevnte frister. 

1. mars
Fordypningsprosjekt og masteroppgave

15. oktober
Bachelor- og masteroppgaver

Les mer om Standardavtale mellom bedrift og student - Kunnskapsbasen - NTNU

Når fordypningsprosjekt, bachelor- eller masteroppgave skrives i samarbeid med en ekstern virksomhet, skal det skrives en avtale mellom partene. Denne avtalen heter "Standardavtale - om utføring av studentoppgave i samarbeid med ekstern virksomhet" ved NTNU. Avtalen regulerer blant annet rettighetene til partene i samarbeidet.

I veileder for avtalen kan du lese mer om følgende punkter:

• Studentens rettigheter
• Patenterbare oppfinnelser
• Den eksterne virksomheten
• NTNUs rettigheter
• Offentliggjøring

Instituttleder signerer på vegne av NTNU. Hovedveileder har overordnet faglig ansvar og innsikt i prosjektet på vegne av NTNU. Èn representant signerer på vegne av ekstern virksomhet og studenten(e) signerer på vegne av seg selv.

Ansvarlig veileder ved NTNU har det overordnede faglige ansvaret for utforming og godkjenning av prosjektbeskrivelse og studentens læring. Alle oppgaver skal godkjennes av fagperson ved instituttet der oppgavens fagområde tilhører. Hovedveileder er fagperson ved instituttet og faglig ansvarlig for oppgaven. Veileder fra Sintef er biveileder for oppgaven. 

NV har også noen bestemmelser om kompetansekrav for hvem som kan være hovedveileder/ansvarlig veileder. Nå skal jo ikke den eksterne veilederen formelt være hovedveileder, men det er jo greit å være klar over at en ansvarlig veileder må ha dokumentert forskererfaring. Medveiledere må minimum ha mastergrad.

Retningslinjer for ekstern virksomhet

• Ekstern virksomhet skal stille med en kontaktperson som har nødvendig faglig kompetanse til å gi studenten tilstrekkelig veiledning i samarbeid med veileder ved NTNU. Ekstern kontaktperson fremgår i punkt 1 (i avtalen). 
• Det forventes veiledningstid på ca. 25 timer for oppgaver 30 på studiepoeng og 45 timer for oppgaver på 60 studiepoeng. Veiledningstiden fordeles etter avtale med studenten. 
• Formålet med oppgaven er studentarbeid. Oppgaven utføres som ledd i studiet. Studenten skal ikke motta lønn eller lignende godtgjørelse fra den eksterne for studentarbeidet. 

Utgifter knyttet til gjennomføring av oppgaven skal dekkes av den eksterne. Aktuelle utgifter kan for eksempel være reiser, materialer for bygging av prototyp, innkjøp av prøver, tester på lab, kjemikalier. Studenten skal klarere dekning av utgifter med ekstern virksomhet på forhånd. Punkt 3 i Standardavtalen detaljerer dette.

Dersom oppgaven baserer seg på prosjektbakgrunn som du eller noen andre har immatrielle rettigheter til, skal dette avklares på forhånd og spesifiseres i et eget vedlegg til standardavtalen. Vedlegget spesifiserer hva prosjektbakgrunnen består av, og hvilke begrensninger dette gir. 

Får studenten innsyn i informasjon som det er viktig for den eksterne å holde hemmelig, kan dere inngå en konfisensialitetsavtale. Her forplikter studenten seg til å ikke røpe opplysninger til andre om det den eksterne har definert som konfidensielt. NTNU har laget en mal som kan benyttes for dette. 

• Konfidensialitetsavtale for særlig IPR-sensitive prosjekter: pdf-dokument | odt.-dokument
• Veiledning til konfidensialitetsavtalen - særlig sensitive prosjekt (PDF)

Se tidligere bachelor- og masteroppgaver ved Fakultet for naturvitenskap på NTNU Open.