Etter at Trude var ferdig med sin ph.d.-utdanning, jobbet hun for REC i nesten fem år før hun startet hos Yara. I REC jobbet hun med sagvæske for saging av wafere, hvor hun hadde ansvar for oppbyggingen av nye leverandører for fabrikken i Singapore. Stillingen i Yara ble utlyst da REC i Norge gikk konkurs. Denne stillingen var midt i blinken for Trude, hun kunne benytte mye kunnskap fra både kjemiutdannelsen, ph.d.-graden og tidligere stillinger.

Fra ny industri til en industri som har eksistert i over 100 år

Høsten 2012 begynte Trude å jobbe som overingeniør i Yara. Trude var litt spent når hun begynte i Yara. Hun kom direkte fra en industri hvor alt var nytt – og til en industri som har eksistert i over hundre år. Etter å ha vokst opp i området, hatt både sommerjobb og masterprosjekt på Herøya, visste Trude en god del om Yara fra før. Hun visste kanskje ikke hvordan selve hverdagen skulle bli, men den ble veldig bra!

Tilpasset opplæringsprogram hos Yara

Trude forteller at Yara har et bra introduksjonsprogram for nyansatte, hvor de gjennomfører to globale samlinger i året for nye ingeniører. I tillegg har de også et opplegg lokalt rettet både mot fabrikkene og de forskjellige fagområdene. Dette er tilpasset hver enkelt nyansatt. Yara har satset mye på forskning de siste årene og det har vært mange nyansettelser der.

Varierende arbeidshverdag

Arbeidsdagen til Trude er veldig variert. Hun jobber mye med prosjekter som er rettet mot fabrikker. Dette innebærer også fabrikkbesøk. Siden Yara ikke bare har fabrikker i Norge får Trude reist litt rundt i verden, noe hun trives med.

– Før vi besøker en fabrikk er det en del som skal planlegges og koordineres i forkant. Jeg må finne ut hva som skal testes og hvordan det skal gjennomføres best mulig. Dette krever tett samarbeid med fabrikken slik at det meste er klart i forkant av besøket. Det er stor variasjon i de produktene Yara produserer, så hvis det skal utføres testing av et bestemt produkt må en av oss være til stede akkurat når fabrikken produserer dette produktet. Her er det forskerne som må tilpasse seg produksjonen, forteller Trude.

Når hun er ute i fabrikkene er oppgavene mange, alt fra å gjennomføre små modifikasjoner til ekspansjonsprosjekter hvor hun må være med å finne ut hvilke endringer som kan gjøres for å kunne produsere mer. Som bedrift ønsker de alltid å produsere mer med eksisterende anlegg. Trude må da være med å vurdere om dette kan gjøres, eller om det må kjøpes inn nytt utstyr. Hun jobber også med produktkvalitet hvor de vurderer om de kan gjøre noe med prosessen for å påvirke produktet. Ved å minske variasjoner i prosessen, får man en jevnere produksjon og bedre kvalitet, forteller hun.

Tverrfaglighet – en viktig ressurs

Det er ofte mange ulike fagområder involvert i de ulike prosjektene, og Trude jobber med mange forskjellige mennesker. Dette synes hun er veldig spennende og hun trives godt med dette samspillet. Gjennom fabrikkbesøkene i utlandet får hun også oppleve kulturforskjeller, noe hun synes er veldig lærerikt.

Trude legger opp dagen sin som det passer henne. Har det vært mye møter, reising og besøk av fabrikker, blir det mer kontortid med rapportskriving etterpå. Hun synes rapportskrivinger er veldig nyttig.

– Når vi har utført mye tester og samlet mange nye resultater, så er det kanskje ikke før etter at jeg har skrevet rapporten at jeg får en god oversikt og forstår ting litt bedre, forteller Trude.

Yara produserer mange ulike gjødseltyper, og NPK er en type fullgjødsel som Trude jobber mest med. NPK står for nitrogen, fosfor og kalium, som er de tre viktigste næringsstoffene for planter og den mest komplekse gjødseltypen som Yara har. Det er mye forskjellig en kan jobbe med innenfor dette området og Trude har stor frihet.Trude har jobbet i Yara en stund nå, men det er fortsatt mye hun ikke kan om selskapet.

– Jeg lærer hele tiden noe nytt. Det er store fabrikker som gir meg følelsen av å virkelig jobbe i industrien, forteller hun.

Siden Yara er en stor bedrift er det mye mer Trude kan lære seg, og dette inspirerer henne. Trude liker store variasjoner og at det er mye forskjellig å lære. Dette er viktige grunner til at hun ønsker å jobbe der. Det er noe kursing, men det meste som Trude lærer er av kolleger i fabrikken og på forskningssenteret. Her er det mange som har vært ansatt lenge og som innehar mye kunnskap. Trude har tett dialog med sin sjef, og medarbeidersamtaler gjennomføres hvert eneste år. De har også en oppfølgingssamtale etter et halvt år, denne går hovedsakelig ut på videreutvikling og opplæring.

Lærerbøker fra studietiden – viktig oppslagsverk

Trude bruker mye av den fundamentale kjemikunnskapen som hun lærte på NTNU. Hun bruker ofte lærerbøkene fra studietiden som oppslagsverk. Det går mye i pulverteknologibøker fra ph.d.-utdanningen, men også reaksjonskinetikk og fysikalsk kjemi fra de første årene på NTNU. Men utlært er hun fortsatt ikke!

120 personer i klassen
Studietiden var en positiv opplevelse for Trude, og den ble bedre enn hva hun hadde sett for seg. En av årsakene til det var det sosiale. Hun forteller at en lever ganske intenst i et slikt studentmiljø, som det er i Trondheim. Det var mange mennesker rundt henne, som hun knyttet tette forbindelser til, og folk var alltid ivrige etter å bli kjent med nye mennesker. Trude vokste veldig på å være del av et slikt miljø. Til tross for at det var 120 personer i klassen, skryter Trude av at det var et veldig bra klassemiljø og hun følte en samhørighet til alle sammen.

Relevante sommerjobber under studietiden
Trude hadde to sommerjobber i Hydro i løpet av studietiden. Den første var på forskningssenteret hvor hun jobbet med katalyse- og reaktorteknologi. Den andre var på Teknisk senter i PVC-fabrikken hvor hun utførte en del tester i tilknytning til sin masteroppgave. Som student var det veldig spennende for Trude å komme ut i et stort forskningsmiljø, og hun følte seg veldig heldig som fikk jobbe med noe som var relevant for studiet.