Vi besøker Knut i Hydro
Fremtidens yrker
Fremtidens yrker
Hudro Sunndalsøra
Seniorforsker
Seniorforsker
Seniorforsker – med en bitteliten rest av ph.d.
Knut har vært ansatt som seniorforsker ved Hydro Sunndalsøra siden mars 2015. Han har som mål å avslutte sin ph.d.-utdanning til høsten. Det ble litt vanskeligere enn først antatt å kombinere jobb og en ph.d.-utdanning. Knut ble tilbudt jobben hos Hydro. - Det var utrolig bra timing og kanskje litt tilfeldig, men tilfeldigheter er en viktig del av livet, sier Knut.
De var to som startet i jobb samtidig, og de ble umiddelbart plassert i selve produksjonen den første måneden. Dette var et veldig godt utgangspunkt, og de ble kjent med alle ledd i produksjonen på Hydro Sunndalsøra. Hos Hydro er ung arbeidskraft en ressurs som blir godt mottatt. Knut føler at han fikk stor nytte av kunnskapene han tilegnet seg gjennom materialteknologistudiet ved NTNU i Trondheim.
Aluminium er et fascinerende og fleksibelt metall
På Hydro har Knut delte oppgaver, han er prosjektleder på et forskningsprosjekt, og jobber med ulike og spennende utviklingsprosjekter samt støtte til produksjon. Han forsker på legeringer og oppfølging av kvalitet i produksjonen. På Hydro Sunndalsøra er det produksjon av aluminium i stor stil! Aluminium har unike kvaliteter som gjør det velegnet til alt fra oppbevaring av mat og medisiner - til bruk i mobiltelefoner og fly.
Hele produksjonen har sin oppstart i et råstoff som heter alumina i sin fremstilling av aluminiummetall. Aluminiumproduksjon er relativt energikrevende og elektrolysen utføres i store elektrolyseenheter med opptil 200 seriekoblede ovner med en spenning på ca. 4-5 V, og strømmen kan ved moderne anlegg gå helt opp i 250 000 A.
Knuts hverdag består også av en del lab-arbeid, han undersøker strukturer på nye materialer og kvaliteten. Det er et stort sortiment av legeringer som produseres med svært forskjellige egenskaper og prosessruter. For legeringer som brukes i bærende konstruksjoner er det krav til høy styrke og formbarhet. Men det er også legeringer som må ha lavere styrke som for eksempel emballasjen på Paracet, der en skal kunne trykke tabletten ut. Noen legeringer har også svært høye krav til renhet og overflatekvalitet slik som lysreflektorer og kosmetikk.
Knut trives kjempegodt med sin jobb på Hydro Sunndalsøra, og han ser for seg en videre fremtid på Sunndalsøra. Det er mange jobbmuligheter i Hydro, en kan ha jobbutveksling innenfor Hydro – både innen- og utenlands. Hydro har levert jevnt gode resultater de siste årene, og kan vise til mange bra resultater innenfor forskning og forbedringsprosjekter.
Er dette fremtidens yrke – og hvorfor?
Er dette fremtidens yrke – og hvorfor?
Aluminium er viktig for fremtiden og kommer alltid til å være her
Aluminium har så mange gode egenskaper og stor egnethet med sin lave tetthet og vekt, som igjen reduserer vekt i komponenter og bidrar til mye mindre CO2-utslipp i transportsektoren.
- Tenk på Ford F-150, som består av kun aluminium i sitt karosseri. Det er en enorm produksjon i den bilen, forteller Knut. Tesla inneholder også mye aluminium, og har redusert sin vekt betydelig. Et annet eksempel er elektriske ledninger som i dag er laget av kobber, noe som både er dyrt og tungt. Dette vil bli erstattet med aluminium som også har gode evner til å lede strøm samtidig som at det er betydelig billigere og lettere.
Hydro er et globalt aluminiumselskap med produksjon, markedsføring og handelsaktiviteter i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til framstilling av primærmetall og valsede aluminiumprodukter, samt resirkulering. Med base i Norge har selskapet 13.000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter.
For mer informasjon, besøk nettsidene til Hydro.
Studietiden på NTNU
Studietiden på NTNU
Knut hadde i utgangspunktet et ønske om å dra til Trondheim, han hadde hørt mye bra om både byen og studentmiljøet. I tillegg var det jo til Trondheim han måtte reise for å bli sivilingeniør. Så langt var alt klart, men Knut måtte likevel gå noen runder med seg selv. Valgets kvaler sto mellom sivilingeniørutdanning i materialteknologi eller i produktutvikling og produksjon. Til slutt landet han på materialteknologi noe han ikke har angret på i ettertid.
Ny som student
Knut likte sin nye studenttilværelse ved NTNU i Trondheim godt, riktignok noe overrasket over det store hoppet i vanskelighetsgraden som studiet innebar, men det gikk seg til. Det var et godt studiemiljø fra første stund, sivilingeniørutdanning i materialteknologi består av klasser på ca 30 studenter, lite og nært - både med studenter og ansatte i Bergbygget. De ble en slags liten familie alle sammen, og studentene hadde god kontakt med professorene også.
Etter de tre første årene sto Knut foran et nytt avgjørende valg, studieretning for de to siste årene skulle velges. Det fjerde og femte året gir muligheter for fordypning gjennom valg av hovedprofil. Etter tre år på studiet visste Knut hva han ville jobbe videre med. Studieretning materialutvikling og -bruk var for han et naturlig valg. Han ville lære mere om materialutvikling, lære om utvikling av gode mekaniske egenskaper. Materialer med høy styrke til for eksempel bilindustri, og hvordan en foretar gode materialvalg for å lage bedre og mer effektive konstruksjoner. Dette krever grunnleggende kunnskaper om konstruksjonsmaterialer som aluminium, stål, titan, nikkel, keramer og kompositter.
Sommerjobb i Kroatia
IAESTE gir studenter muligheten til å jobbe fra 1 til 18 måneder nesten hvor som helst i verden. Denne muligheten benyttet Knut seg av da han var nesten ferdig med tre år på studiet. Han sendte inn en søknad og fikk seg en sommerjobb i Kroatia. Denne sommeren jobbet han i et lite firma som heter Adriaoblik, som driver med skipsdesign og marin teknologi. Knuts arbeidsoppgaver var blant annet å tegne konstruksjoner til rør som skulle produseres. Dette var 2D maskintegninger spesielt for rørsystem i skip.
På slutten av studietiden hadde Knut fått smaken på å bruke numeriske simuleringer til å optimalisere konstruksjoner og prosesser, og ønsket å jobbe mere innenfor dette fagområdet. Knut forhørte seg ved institutt for materialteknologi om mulige sommerjobber og prosjektoppgaver, som omhandlet dette. Han fikk seg sommerjobb på Hydro Sunndalsøra, og denne sommerjobben ble startskuddet for mye. Knut fikk senere løst både prosjekt- og masteroppgave, og nå ph.d.-oppgave i samarbeid med Hydro.
Sivilingeniørutdanningen ga mersmak
Høsten 2010 søkte Knut på en ph.d.-forskerutdanning innenfor materialteknologi ved NTNU. Dette var et samarbeid mellom Institutt for materialteknologi, Hydro og SINTEF. Etter tre år med ph.d.-utdanning ved NTNU, jobbet Knut to hektiske år ved Oceansaver AS i Drammen. Arbeidsoppgavene var innenfor forskning og utvikling der også, men dette var utviklingsprosjekter i forbindelse med store skip. Disse skipene har store ballasttanker som etter transport av varer, må etterfylles med lokalt sjøvann på sine transportturer rundt i verden. Utfordringen er at de da også «transporterer» lokale organismer til andre havner i verden, noe som ikke er ønskelig. Knut jobbet aktivt med å utvikle et rensesystem for å unngå dette, i tillegg skulle kostnader reduseres. Han fulgte tett opp produksjon av rensesystem, hvor elektrolyse i sjøvann ble benyttet. Tilsetter en mye salt og foretar elektrolyse av sjøvannet, blir dette omgjort til klor og de unngår videre kjemikaliebruk.
Tekst og foto: Marianne Sjøholtstrand /NTNU