Myk start

Ingrid satt først på et kontor i Stavanger med korrosjonsberegninger og vurdering av materialkvaliteter, godt fulgt opp av en fadder. Etter hvert ble arbeidsoppgavene preget av større korrosjonssimuleringer i ulike prosesser. Hun deltok i prosjekter som omhandlet nybygg og nye installasjoner. Equinor bruker flere år før nye installasjoner (oljeplattformer, rørledninger, vindturbiner, osv.) er ferdig utredet, planlagt, bygget og klare for produksjon.

Flytende vindkraft

Ingrid ble etter hvert satt på prosjektet flytende vindkraft (Hywind). Hun satt som materialteknisk ingeniør i prosjektet, og foretok materialvurderinger på de ulike komponentene samt korrosjonsberegninger. Equinor arbeider aktivt for å utvikle nye forretningsmuligheter innen fornybar energi fra vind til havs. Selskapets  offshore-kompetanse gir et godt grunnlag for å være i front i utviklingen av fremtidsrettet teknologi for fornybar energi til havs.

Ingrid fikk etter hvert lyst på mer praktiskrettet arbeid. Hun fikk delta i Valemon- prosjektet, en oljeplattform som startet produksjon i 2015. Der deltok hun aktivt i bygging av fakkelen. Nå ble både sveising og overflatebehandling en del av hverdagen. Hun fikk ansvaret for oppfølging av leverandør.

Ingrid ønsket å være der det skjer – og endte på Statfjord

I løpet av et graduateprogram skal en bytte arbeidsområde en gang i perioden, og Ingrid benyttet muligheten i 2014. Hun byttet fra teoretiske vurderinger, simuleringer og byggeprosjekter – til Equinors driftsorganisasjon på land i Stavanger, som jobber mot Statfjord. Ingrid jobbet mot Statfjord med kjemikalier i åtte måneder. Her kom hennes kjemibakgrunn til sin rett, hun jobbet med oppfølging av kjemikaliebruk på plattformene, foretok optimaliseringer og test av kjemikalier offshore, og skiftet ut kjemikalier til mer effektive eller miljøvennlige alternativer. 

Siste delen av året i driftsorganisasjonen jobbet hun med mekaniske vurderinger, utbedring av materialskader som følge av korrosjon, slitasje og lignende. I tillegg jobbet hun med kartlegging av materialtilstanden på prosessutstyret for å forebygge kritiske degraderinger av materialene. Ingrid syntes det var en artig erfaring å jobbe tett mot driften av Equinors eldste plattformer, og det var også spennende å få reise flere turer offshore.

– Jobbing mot offshore installasjoner er veldig spennende. Dette innebærer praktiske oppgaver hvor en ser konsekvenser av arbeidet veldig raskt. I et prosjekt ser du utviklingen over to år, mens offshore kan man se resultater etter to dager! Forteller Ingrid entusiastisk.

Fra Stavanger til Verdal

Fra sommeren 2015 dukket det opp behov for en materialingeniør med fokus på overflatebehandling i Johan Sverdrup-prosjektet. Ingrid byttet derfor avdeling til Equinors prosjektorganisasjon. Hun så at dette var et fagfelt med mange spennende oppgaver. Ingrid valgte strategisk, hun ønsket å lære mye, fort – og få ansvar raskt.

Høsten 2015 fikk hun ansvar for oppfølging av valg av overflatebehandling på to av plattformene. Prosjektet hadde behov for ingeniører som fulgte opp etter hvert som konstruksjonene skulle bygges.

I dag er Ingrid egentlig stasjonert på Equinors hovedkontor i Stavanger, men hennes arbeidssted er for tiden hos Kværner i Verdal. Kværner har fått tildelt kontrakt med Equinor for å bygge konstruksjoner til et stort prosjekt som pågår over flere år. De bygger stålunderstell (jackets) til tre store oljeplattformer som skal plasseres på Equinors nye oljefelt, Johan Sverdrup. Dette er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Med forventede ressurser på 1,7 – 3,0 milliarder fat olje vil feltet være et av de viktigste industriprosjektene i Norge de neste 50 årene. Utbygging og drift av gigantfeltet vil gi inntekter og sysselsetting til nye generasjoner.

Beskyttelsen må skje i forkant

Johan Sverdrup feltet har en forventet levetid på 50 år, hvor vedlikehold under vann  er  vanskelig å utføre på en oljeplattform til sjøs. Mest mulig må derfor beskyttes i forkant. Ingrid sitt ansvar i dette store prosjektet er å følge opp overflatebehandlingen av rørstrukturene, som skal danne understellet til de tre oljeplattformene. 

Denne overflatebehandlingen er utrolig viktig og innebærer blant annet sandblåsing og forbehandling av store stålrør, som allerede på dette tidspunktet er forurenset av rust på overflaten. Grundig rengjøring er nødvendig for å sikre god holdbarhet. Deretter skal strukturene overflatebehandles med maling slik at de holder stand for saltvann, vær og vind – både over og under vann. Stigerør (selve rørene hvor produksjonen går inn og ut fra plattformen) er utsatt for store ytre belastninger og belegges med gummi. Alt dette gir en ekstra beskyttelse og er viktig for å redusere korrosjon.

Godt overflatebehandlingsarbeid gir mindre forbruk av anoder

Anoder av aluminium sveises på strukturene under vann for å selv korrodere fremfor at stålkontruksjonene korroderer, de ofrer seg for stålet. Ved god kvalitet på malingen/gummien vil anodene bruke lenger tid før de er oppbrukt. Da får stålkonstruksjonene lenger levetid, før det vil være behov for etterinstallering av anoder.

Kværner på Verdal

Stålunderstell (jacket) til hele tre store plattformer skal produseres i tiden frem mot sommeren 2018. Kværner er blant dem som er byggekontraktør ved slike oppdrag. I et slikt prosjekt har Kværner det fulle ansvaret for bygging, kvalitet og dokumentasjon, men ved store prosjekter deltar også ansatte fra Equinor. De må følge opp og påse at arbeidet skjer i henhold til kontrakt og oppdrag. På dette prosjektet er de om lag 10 Equinor-ansatte som kommer fra ulike Equinor-kontorer i landet. Dette for å sikre at teamet har kvalifikasjoner med faglig bredde. Kværner Verdal vil trolig være arbeidsplassen til Ingrid i to år til.

Disse understellene som nå produseres for tre oljeplattformer, skal stå på Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen, 155 kilometer vest for Stavanger. Produksjonsstart for dette oljefeltet er berammet til slutten av 2019. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland.

Statoil er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i 37 land. Basert på mer enn 40 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel er vi forpliktet til å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte. Vårt hovedfokus er olje og gass produskjon, og en stegvis utvikling innen fornybar med utgangspunkt i havvind. Vi har hovedkontor i Stavanger i Norge og har ca. 21 000 ansatte over hele verden. Statoil er notert på New York og Oslo børs.

Kursen ble satt mot NTNU i Trondheim

Etter flere besøk ved andre universiteter, så var hun ikke lenger i tvil om hva, eller hvor hun ville søke. Kursen mot NTNU i Trondheim, selve realfagsorakelet, ble staket ut, og sivilingeniørutdanning i Industriell kjemi og bioteknologi sto med ett øverst på søkelisten. Riktignok ikke helt problemfritt, Ingrid var en stund i tvil om hun skulle velge kjemi eller petroleum, men kjemi seiret til slutt – studiets fagplan ble avgjørende.

Dette valget har Ingrid ikke angret på, selv om hun nå ser at økt kunnskap innenfor materialteknologi hadde vært en fordel i sin arbeidshverdag. Industriell kjemi og bioteknologi er et bra studieprogram, hvor Ingrid ble påvirket i ulike retninger i løpet av studietiden. Men hun innså raskt at den store lab-virksomheten i starten av studiet ikke var så fengende for henne. En inspirerende professor fikk henne til å endre kursen litt mer i retning materialteknologi, noe som også arbeidsmarkedet etterlyste på den tiden.  

Valg av studieretning

Spesielt fagfeltet material og korrosjon engasjerte Ingrid. Materialteknologi var noe hun følte at hun hadde grepet på, og studieretning materialkjemi og  energiteknologi  med hovedfokus på  materialer og -bruk ble hennes spesialisering de siste to årene av studiet.

Venner for livet

Ingrid ser tilbake på studietiden med glede, det var mye hard jobbing, men deilig å kunne bestemme dagene selv. Hun likte den nye friheten og sine nye studievenner, som etter fem studieår ble hennes venner for livet.  Ingrid forteller at de nå er bosatt over hele landet, men møtes et par ganger i året. NTNU har et utrolig bra studiemiljø og Trondheim er en bra studentby, forteller Ingrid.

En forsmak på arbeidslivet

Ingrid hadde flere sommerjobber under studietiden. Hun jobbet først hos Coop Mega, før hun fikk studierelevant sommerjobb på laboratoriet hos Tine. Hos Tine var hun to somre på rad med varierende arbeidstider da de var delt inn i ulike skift. Dette var en jobb hun fikk på grunn av sin kjemibakgrunn, og det ble mye artig lab-arbeid med produkttesting. Hun hentet blant annet ut prøver fra produksjonen, foretok bakterietester, målte fettprosent og tilsatte syrningskulturer til yoghurt- og surmelksproduksjon. Smaksvurderinger var også en del av arbeidsdagen.

En smakebit på oljebransjen

Etter fjerde klasse fikk Ingrid sommerjobb på Statoil sitt forskningssenter på Rotvoll. Her jobbet hun med utfelling av asfaltener i oljeproduksjon. Her ble det også mye lab-arbeid hvor de mikset olje fra ulike oljefelt med løsemidler for å se hva som trigget utfelling. Asfaltener er kompliserte hydrokarboner som også kan inneholde mindre mengder nitrogen, oksygen og svovel. Dette utgjør hovedkomponentene i asfalt og er en av komponentene i tunge fyringsoljer. Visse råoljer inneholder asfaltener, og de dannes ved raffinering av olje.

Forskning feiler ofte i ni av ti tilfeller, og gir ikke nødvendigvis positive resultater. Dette fikk Ingrid også erfare denne sommeren, men etter fullført sommerjobb fikk Ingrid tilbud om å skrive både prosjekt- og masteroppgave innenfor samme fagfelt i samarbeid med Statoil.

Tekst og foto: Marianne Sjøholtstrand /NTNU