Borregaard gjennomfører et innovativt traineeprogram

I 2015 mottok Borregaard Forskningsrådets innovasjonspris for forskning, utvikling og innovasjon. Premiepotten ble brukt for å skape mer innovasjon, i form av et trainee-program. Gjennom to år skal Christina og en annen trainee innom tre hoveddisipliner i Borregaard, «det gyldne triangel» - forskning og utvikling, produksjon og salg- og markedsføring.

Borregaard sine produkter

Råvaren til Borregaard er gran, som består av cellulose, sukker og bindemiddel.  Alle disse bestanddelene blir utnyttet på Borregaard, og resulterer i avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter.  Produktene anvendes innen alt fra bygnings- og oljeindustrien, næringsmidler, kosmetikk, filtre, hygieneprodukter og tabletter til maling, lakk og trykksverte. For eksempel kan sukkeret brukes som drivstoff i miljøvennlige busser og bindemidler blir til tilsetningsstoffer i alt fra betong til landbruksprodukter og vaniljesmak!

Fra forskning og produksjon – til salg og markedsføring

Christina forteller at hun til nå har vært innom både forskningsavdelingen og produksjon. Om noen måneder skal hun også prøve seg innen salg og markedsføring. Gjennom denne ordningen er tanken at Christina skal få bredere innblikk i hvordan de forskjellige delene av Borregaard fungerer og samhandler, og på denne måten få en unik kompetanse og kunne bidra i innovasjonsarbeid.

I produksjon lærer Christina mye om drift av en kjemisk fabrikk. Hun jobber med forbedringsprosjekter og har et tett samarbeid med operatørene. «I denne avdelinga jobber det dyktige folk som drifter anleggene og som har vært lærlinger og har fagbrev. De har jobba her lenge og vet hva som fungerer.» forklarer hun. Her er det en annen type kommunikasjon og andre folk å jobbe sammen med. Christina forteller at det er mye å lære av folk som har mer praktisk tilnærming enn det teoretiske som blir lært på skolen.

Et viktig tankesett hos Borregaard er at man skal ha både bred kompetanse, men også mulighet til å ha spisskompetanse på noen emner, ofte kalt T-shape skills. Den brede kompetansen får man av å lære fra alle avdelingene – håpet er å kunne knytte sammen bedriften på en enda bedre måte. Christina synes det er spennende å lære fra de forskjellige avdelingene.  Uansett hvor du starter, så er læringskurven bratt. Etter seks måneder har du lært mye, også bytter du avdeling.
«Det er litt som å være student med noe nytt hvert semester. Her er det ikke tid til å hvile på laurbærene!», forteller hun.

Ideer om forbedringer må analyseres og testes på lab først

På lab gjøres det forsøk. Forrige halvår drev Christina testing av nye idéer på et pilotanlegg og simulerte på lab det som skjer i fabrikken. Mye av arbeidet handler om å forbedre dagens prosesser, mens andre deler handler om å utvikle nye produkter. I begge tilfeller må idéene både analyseres og testes før det kan implementeres i fabrikken. Christina sto for mange analyser på lab, og hun hadde mange folk rundt seg som hun kunne spørre om hjelp. «Det er faglig kompetente folk her, hvor mange har doktorgrad. Det er alltid noen å spørre og folk er flinke til å formidle sin kunnskap».

Christina jobber også med oppfølging av tilbakemeldinger fra kunder og testing av egenskaper på lab. «Dersom kundene ikke er 100 prosent fornøyde, er det viktig å finne ut hva som har skjedd. Dette arbeidet har gitt meg en viktig innsikt i arbeidet med Borregaards kunder», forteller Christina.

Forventninger og kunnskap fra studiet

«Med en solid faglig plattform i kjemi, er det ingen problem å sette seg inn i kjemien i et bioraffineri, selv om jeg ikke har lært om dette i studiene», forteller Christina. Det finnes en spesialiseringslinje på NTNU for dette fagområdet, men det er kunnskap man også kan tilegne seg i arbeidslivet. «Man lærer så lenge man lever, og utfordringer er kjempespennende!». Christina følte hun var godt forberedt via NTNU, og at masterprosjektet kanskje var noe av det mest relevante i løpet av studietiden. En masteroppgave er et stort prosjekt som må planlegges, mye må gjennomføres og resultater som dokumenteres og diskuteres. Dette er ganske likt en forskers oppgaver.

Sommerjobb i studietiden

Christina hadde mange år med ulike sommerjobber bak seg før hun startet ved Borregaard. Hun har vært innom både Tusenfryd, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og BW Offshore. Sommeren etter tredjeklasse jobbet hun hos FFI med radioaktiv stråling. Dette var ikke noe hun hadde lært på NTNU, men dette gikk fint fordi hun hadde erfaringer med å utføre studie, gjøre lab-forsøk og skrive rapport.

Sommeren etter fikk Christina jobb hos BW Offshore, der jobbet hun åtte uker i oljebransjen. I Singapore fikk hun blant annet besøke en av bedriftens flytende produksjon- og lagringsenheter (FPSO). Her fikk hun god nytte av det hun hadde lært i faget prosessteknologi. Hun fikk praktisert sin kunnskap om kompressorer og pumper i flytskjemaer samt simuleringer. «Det var veldig gøy og motiverende å se i praksis det du har jobbet med på studiet». 

Overgangen til arbeidslivet

«Det er veldig fint å ha fri når man har fri», forteller Christina om arbeidslivet. Hun savner derimot studiemiljøet i blant. Mange av vennene fra studiet er nå spredd utover Norge. Som arbeidstaker er mange av kollegene etablerte, og folk har egne liv utenfor jobben.  «Men det er veldig deilig å være ferdig som student», poengterer hun.  

Fra eldst til yngst

Som masterstudent er man ofte av de eldste på studiet. Dette var ikke tilfellet da Christina startet i jobb. «Å du er så ung! pleier de å si til meg», ler Christina. Hun forteller at hun fikk en introduksjon til hvert forretningsområde da hun var ny, og at hun ble godt tatt imot av de andre ansatte. På jobb har de en forening som i blant arrangerer quiz, vinsmaking eller gruppetreninger. «Det er et veldig bra miljø i begge avdelingene jeg har vært på til nå», sier hun.

Tekst og foto: Siv-Marie McDougall og Marianne Sjøholtstrand /NTNU