Grudde seg til kjemi
Som så mange andre på videregående visste ikke Norun helt hva hun ville bli, men hun lurte litt på veterinærstudiet. Hun valgte derfor biologi i tillegg til matematikk og fysikk i 2. klasse, men fikk høre at hun også måtte ta kjemi for å komme inn på veterinærhøyskolen. Dermed endte hun opp med å ta både 2kj og 3kj i 3.klasse. Dette var noe hun grudde seg til siden broren hennes hadde advart henne om at kjemi var veldig vanskelig. Verre enn både matematikk og fysikk.

Men det viste seg at Norun hadde anlegg for kjemi og det ble hennes beste fag. Etter videregående og et opphold på Møre folkehøyskole, begynte Norun på sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU. Hun tenkte i det minste å prøve dette for ett år, men Norun stortrivdes med en gang og fikk mange venner. Selv om det til tider var mye å gjøre på universitetet, hadde hun alltid klassevenninner som støttet hverandre: ”Dette klarer du!”. Norun fortsatte med kjemi - og har ikke angret siden. Nysgjerrigheten på kroppens natur, gjorde at hun valgte biokjemi fra 3. klasse.

”Så langt borte som du kan komme - ja hvorfor ikke?”
I fjerde klasse pakket Norun kofferten og dro på utveksling til New Zealand. Det var naturen og friluftslivet som lokket Norun til den andre siden av verden. Over tre måneder sommerferie midt i året gjorde ikke valget noe vanskeligere. Det hun derimot opplevde som det vanskeligste med å reise, var å finne fag som kunne erstatte undervisningen på NTNU. Skulle hun først reise ville hun at studieåret skulle bli godkjent hjemme også. Men alt gikk i orden og Norun fikk oppleve at undervisningen på University of Auckland var ganske så annerledes enn hun var vant til. Det var alltid mye å gjøre, og spesielt var det mange muntlige fremføringer i enkelte fag. Disse fremføringene, andre innleveringer og midtsemesterprøver i løpet av året telte på sluttkarakteren i mye større grad enn på NTNU.

Masteroppgave i samarbeid med SINTEF
Tilbake i Norge startet hun på masteroppgaven i samarbeid med SINTEF. Hun fikk en dyktige veileder som tok oppgaven seriøst, Trygve Brautaset fra SINTEF, noe som igjen gjorde at hun lærte utrolig mye. Prosjektet Norun jobbet med gikk ut på å få bakterien Bacillus methanolicus til å øke produksjonen av L-lysin fra metanol ved bruk av metabolic engineering.

I tillegg til året utenlands, mener Norun at 5. klasse var det beste året i studietiden. 1.-3. klasse var liksom noe hun bare måtte komme gjennom. ”Det er ikke sånn at jeg regner Laplace (matematisk operasjon for omregning av vanskelige uttrykk, pensum i bl.a. matte 4 på NTNU, journ.anm) hver dag, men jeg merker at basisen i realfag ligger der.”

”Hva skal Jotun med meg?”
Innspurten på masteroppgaven samtidig med jobbsøking gjorde at våren i femte klasse ble en hektisk periode. Norun søkte på en del bioteknologijobber, men det viste seg å være vanskelig å få jobb innenfor fagfeltet hennes den våren.

Alle fra Norun sin klasse har likevel fått jobb, selv om det ikke nødvendigvis er innenfor bioteknologi. Norun husker en dag hun satt i Realfagkantinen med noen venner fra klassen som snakket om å søke jobb hos Jotun. Dette var en bedrift Norun selv ikke hadde tenkt på og hun var egentlig i tvil om Jotun trengte hennes kompetanse, siden det ikke først og fremst er biokjemi hun driver med. Men en traineestillingen med rotasjon på de forskjellige laboratoriene på Jotun, og minst to utenlandsopphold fristet. Hun måtte gjennom både personlighetstest og intervju - og hun fikk jobben! Før Norun begynte var hun aller mest usikker på hva Jotun forventet av henne, hun kunne jo ikke så mye om maling, men samtidig var hun innstilt på å lære mye nytt og motta både praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver.