Hvorfor NTNU?
Det hele startet med at Jørgen besøkte storesøsteren sin som studerte ved NTNU da han var 17 år. Han fikk være med på både forelesning og studiefestiviteter, og fikk dermed smaken på NTNUs flotte og mangfoldige studiemiljø. Etter dette var det ikke et spørsmål om hvor han skulle studere, men hva han skulle studere ved NTNU.

Som forberedelse til det store utdanningsvalget tok han fatt på vitnemålet sitt fra videregående, her strøk han ut fag han ikke hadde noen særlig interesse for. Det eneste faget som stod igjen var fysikk!

Jørgen tenkte først å søke sivilingeniørutdanninger som inneholdt fysikk, men begynte å se nærmere på oppbygningen av sivilingeniørutdanningen og endte heller opp med å studere rene realfag. Bachelorprogram fysikk gav han en betydelig større faglig valgfrihet, dermed var valget enkelt.

Fra mitt videregående kull valgte mange, som hadde gode nok karakterer, å studere medisin fordi dette studiet hadde høyest karakterkrav. Selv om jeg hadde godt nok snitt til å studere medisin, valgte jeg heller en bachelorgrad i fysikk, selv om det hadde lavere opptakskrav. Opptakskrav for enkelte studier styrer mange, dette blir feil, mener Jørgen. Men legger til at de fleste han kjenner ble til slutt veldig fornøyd med utdanningen sin uavhengig av hvilken motivasjon de hadde til å søke på sine studier.

– Siden mange ofte endrer ønsker under studietiden kan det være smart å studere noe som har stor valgfrihet eller mange arbeidsmuligheter, sier Jørgen.

En teoretisk bakgrunn ga en praktisk jobb!
Å komme ut i arbeid var en postiv opplevelse for Jørgen. Han hadde sett frem til dette lenge. Han var lei av å være student og ønsket faste rammer - en åtte til fire jobb i et firma hvor han kunne få reisemuligheter. DNV møtte han med et bra fadderopplegg for nytilsatte og han beskriver sine nærmeste kolleger som kule og oppegående, i alder fra 23 – 58 år. I tillegg til mange ulike arbeidsområder får han jobbe en del med hans største faglige interesse: fornybar energi.

To uker etter at han hadde startet i denne jobben befant han seg i et maskinrom!
Jørgen jobber ved avdeling for roterende maskineri (Rotating Machinery), hvor de blant annet gjør oppdrag på vegne av verft- og skipseier. Ved avdelingen bygger de også opp tjenester innenfor vind; de ser på akslinger, generatorer, propeller, koblinger og girkasser, og det meste alt er overførbart fra båt til vindmøller. Jørgen forteller at det er mye som skjer innenfor vind i DNV, bedriften verifiserer blant annet mange av dagens offshore-vindmøller rundt i hele verden. De store kontorene som driver med vind hos DNV befinner seg i København, Seattle og Høvik, men det er mange små kontorer rundt i verden som også driver med vind.

Jobben min er både praktisk og teoretisk. Vi utfører vibrasjonsmålinger på moterer og girkasser samt strekklappmålinger på akslinger. Resultatene fra disse undersøkelsene gir oss verdifull informasjon om dynamikken til det vi undersøker, og i rene CSI-stilen kan vi finne ut hva som er galt med en motor, aksling eller girkasse. Vi blir ofte tilkalt hvis noe er galt, men vi driver også med en del forebyggende virksomhet. I tillegg utfører vi en del rene måleoppdrag på for eksempel NOx og CO₂ utslipp fra båter. Kostnadene er enormt store også for en skipseier eller verft hvis et skip må ligge til kai eller ikke er klart i tide. På lik linje med produksjonsstans i et produksjonsanlegg.

Hvilke verktøy eller kunnskap har du mest bruk for fra studietiden? spør vi Jørgen:
– jeg bruker ikke ligningene fra eksamen i 2008 for å si det slik, men bruker mye av metodikken. Det er utrolig nyttig med erfaringen fra både rapportskriving, det å kunne lese og tolke rapporter, og følge den teknologiske tankegangen, forteller Jørgen.

– men du er ikke helt ferdig som student selv om du jobber, forteller Jørgen videre. Det er mye å sette seg inn i og lese seg opp i – gled dere, legger han til.

– Og til alle dere  førsteklassinger, legger han til: Bit tenna sammen, de to-tre første årene på Gløshaugen er alltid de hardeste;)

Tanker for fremtiden
I tillegg til å jobbe videre med vind, ønsker Jørgen også å jobbe litt med rekruttering da han i tillegg er utdannet lærer. På lengre sikt har han lyst til å jobbe i utlandet, for eksempel frister det å jobbe ved DNVs vindkontor i Seattle.