Leif Tronstad (født 27. mars 1903 i Bærum, død 11. mars 1945 på Syrbekkstøylen på Rauland) var kjemiprofessor ved NTH, etterretningsoffiser og militær organisator under motstandskampen i andre verdenskrig.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

I 1927 ble Tronstad uteksaminert sivilingeniør i kjemi ved NTH i Trondheim. Tronstad tok doktorgraden i kjemi fire år senere. Deretter arbeidet han som dosent ved NTH.

I 1936, 33 år gammel, ble han utnevnt til professor i teknisk-uorganisk kjemi. Han var da en av landets yngste professorer.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Leif Tronstad tok doktorgraden i uorganisk kjemi ved NTH i 1931. Her et bilde av hans doktoravhandling, som Tronstad skrev på tysk. Tittel: "Optische untersuchungen zur frage der passivität des eisens und stahls" (Optiske undersøkelser om passivisering av jern og stål).

Glassrør fylt med tungtvann. Disse ble brukt i eksperimenter hvor det ble undersøkt hvordan forskjellige metallprøver reagerte på tungtvannet.

Resultater fra slike forsøk ville være svært viktig ved bruk av tungtvann i forbindelse med kjernekraftanlegg. Eksempelvis ville korrosjon i beholdere med tungtvann være katastrofalt.

Kilde: NTNU universitetshistoriske samlinger. Foto: Per Henning/NTNU

Bildet viser et potensiometer og et rotameter, begge sannsynligvis brukt under forsøksaktivitet med tungtvann.

Tronstad og hans forskerkolleger publiserte flere artikler om tungtvann - «det tunge vannstoff» -, blant annet i det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet «Nature».

Kilde: NTNU universitetshistoriske samlinger. Foto: Per Henning/NTNU

På midten av 1930-tallet var det stor offentlig interesse i Norge for det nyoppdagede tungtvannet. Tronstad bidro til samfunnsdebatten med foredrag og avisinnlegg.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

I 1933-34 overbeviste Leif Tronstad og hans samarbeidspartner ingeniør Jomar Brun Norsk Hydro om at det burde bygges en fabrikk for produksjon av tungtvann på Vemork i Telemark. Fra 1934 var Tronstad knyttet til selskapet som konsulent for denne virksomheten.

På det tidspunktet var det ingen som med sikkerhet kunne si hvilken anvendelse produktet ville få. Men Tronstad var overbevist om at det var et område som kunne gi store nasjonaløkonomiske gevinster i fremtiden.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Sylinder med tungtvann, merket Norsk Hydro. Sylinderen har tilhørt Leif Tronstads samarbeidspartner Jomar Brun som var ingeniør på Norsk Hydros fabrikk i Telemark, og senere professor ved daværende NTH.

Sylinderen er i privat eie. Foto: Per Henning/NTNU

Tronstad ble tidlig involvert i motstandsarbeidet under den tyske invasjonen av Norge i 1940, og opererte blant annet med falske identifikasjonspapirer.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Gestapo var på sporet av Tronstad, og i 1941 dro han til Sverige og derfra videre til Storbritannia. Her ble han kurset ved den norske brigaden i Skottland. Han fikk etter hvert majors grad og jobbet for det norske forsvarsdepartementet

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Da sabotasjeaksjonen mot tungtvannsannlegget på Vemork ble planlagt, bidro både Leif Tronstad og Jomar Brun med sentral informasjon om anlegget. De hadde begge i sin tid vært med på å opprette anlegget. Aksjonen ble gjennomført natten mellom 27. og 28. februar 1943.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

11. mars 1945 ble Tronstad og en annen motstandsmann drept i en hytte på Syrbekkstøylen i fjellet overfor Rauland i forbindelse med forhør av en NS-lensmann.

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Leif Tronstad fikk flere utmerkelser for sin innsats under andre verdenskrig.

I statsråd den 7. mars 1947 ble han dekorert med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd (post mortem).

Kilde: Leif Tronstad. Arkiv [Tek.60] (NTNU UB).

Leif Tronstad med flere av de som bidro i sabotasjeaksjonen, i anledning av at deltagerne hadde mottatt sine britiske æresbevisninger i London.

Kilde: Leif Tronstad. Kilde [Tek.60] (NTNU UB).