Mennesker vil ikke endre vaner og rutiner. Vi liker at ting er akkurat som de alltid har vært. Derfor er energi-omstilling en langsom prosess.
 

– Forskninga vår skal prøve å forstå både det som gjør det vanskelig og det som kan være mulige løsninger for å få til en rettferdig og inkluderende bærekraftig omstilling i Norge. Vi ser på det fra ulike samfunnsfaglige perspektiver, og vi er inspirerte av såkalte sosiotekniske perspektiver.
– Sosioteknisk kan forklares med at teknologi og samfunn skaper hverandre. For eksempel mobiler, pc-er og internett: teknologier som før var utenkelige og ubrukelige former hvordan vi forstår og lever i samfunnet i dag. Hvordan vi bruker teknologien, og hvordan det igjen skaper nye behov, rutiner og vaner. Det vi har vent oss til av komfort og vaner ønsker vi gjerne å beholde. Forklarer forsker Marius Korsnes (NTNU- KULT) som leder forskningsområde 1 i NTRANS: «Dyp avkarbonisering og bred samfunnsendring».
 

Dyp og bred …?

– Hva betyr det egentlig, enkelt forklart?
– Dyp avkarbonisering handler om at det ikke bare vil være nok med nullutslippsteknologier, men at også kultur og samfunnsstrukturer må endres. For eksempel forståelser av profitt, verdi og strukturer rundt hverdagslivene våre, som infrastruktur og organisering av jobb og fritid. Brede samfunnsendringer handler om engasjement og legitimitet i samfunnet, og at omstillinga må inkludere alle sektorer, og at det er en rettferdig og inkluderende omstilling, sier Korsnes.
Forskningsområde 1 er tverrfaglig, og bygger på videre innsikt fra sosiologi, psykologi, statsvitenskap, antropologi, innovasjonsstudier, og vitenskap og teknologistudier (STS).

Fått flere gode forskere og nytt FME

Forskningsområdelederen snakker om hva som har skjedd i 2020, oppstartsåret.
– Vi har skrevet MANGE prosjektsøknader! Blant annet for det nye FME-senteret som ble lansert på slutten av året, FME NorthWind. Det er veldig viktig arbeid som vi er involvert i.
– En annen viktig oppstartsoppgave har vært å ansette doktorgradsstipendiater og postdoktorer. Og vi har lykkes i å få om bord flotte folk på laget!
Korsnes har også vært en av forskerne som har ledet «Forskningssprinten», som er en brukercase under forskningsområde 5. 
 

Kartlegger motstand i folket

Som en del av arbeidspakke 2 er forskerne i gang med kartlegging av kontroverser og motstand i befolkningen.
– Vi kartlegger kontroverser, spesielt rundt vindmøller, men også motstand mot olje- og gassutbygging. Hva er rollen til lokalbefolkninga i disse kontroversene? For eksempel samene, som har mistet beiteområder for rein på Fosen og lengre nord i landet. Vi sammenligner motstanden med lignende kontroverser i andre land, der målet er å få en bedre forståelse av hvordan ulike energiinfrastrukturkontroverser skiller seg ut mellom ulike land, sier Korsnes.
 

Internasjonalt forskersamarbeid

Dette er internasjonalt samarbeid, med blant andre Universitetet i Sussex og Vanderbilt Universitet, og der Hans Jakob Walnum fra Vestlandsforsking leder arbeidet fra NTRANS. Formålet med databasen er å kartlegge relativt nye kontroverser (siden 2010) knyttet til energiutbygging, og prosjektet skal kartlegge:

1. Hvordan motstandere av energiutbygging organiserer seg for å protestere mot energiutbygging.
2. Hvem er det som motsetter seg utbygging og hvordan organiserer de seg?
3. Hvilken form tar protestene mot energiutbygging (er det f.eks. gjennom demonstrasjoner eller rettslige steg).
4. Hva ble utfallet av motstanden?
    

Hvordan få til rettferdig omstilling?

NTRANS-forskerne vil sammenligne kontroversene – og hvordan motstanden ble håndtert, og eventuelt forebygd. Ut ifra slike sammenligninger kan forskerne finne løsninger som kan anbefales brukt her. Hvorfor er det forskjeller mellom land, og hva kan gjøres i Norge for å unngå at minoriteter taper på omstilling?
– Planen er å skrive en publikasjon som vi håper å få utgitt i Nature Energy i løpet av 2021, avslutter Korsnes.