Replikkordskifte etter Lilletun.
Ufullstendig.
Morten Lund:
- Representant Lilletun mener at det aksjoneres i Tr.heim fordi at
man der ikke skjønner den helhet som flertallet har
skjønt. Aksjonerer gjør de i alle fall ut ifra det de greier å
forstå, bl.a. en lynaksjon blant NTNU-studentene som innbrakte
2300 underskrifter og ei likkiste. De ønsker ikke nedlegging av
NTNU og det gjør heller ikke 80 prosent av det vitenskapelige
personalet. Streiken ved NTNU omfatter både studenter og
lærere. Engasjementet har vært stort i denne saken. Og det er
positivt, fordi det er en så viktig sak for dem det gjelder. De
fleste er sjokkerte over behandlingsmåten i Stortinget. De er
sinte over ikke å få si meninga si, over å ha blitt lurt til å
diskuterte noe annet enn det som blir løsningen, over ikke å ha
fått se det dokumentet som diskuteres i Stortinget. Det har
pågått utredninger om dette i årevis, noen sier det har vært 30
år, og så er det de to - tre siste dagene som frambringer det som
kan bli løsninga. Noen vil si at dette er en utrolig sløsing med
offentlige midler.
Lilletun:
-Til representantene Nybakk og Lund:
Jeg sa ikke i mitt innlegg at jeg ikke forsto at folk kunne
aksjonere. ...Jeg konstaterer at vi er uenige, og det er en
redelig sak. En del av disse aksjonene har vært svært så
spennende, blant annet den NTNU-studentene hadde her i går. De
hadde til og med slik omtenksomhet at de hadde laget en egen
vinetikett til minne om NTNU som de overleverte komitelederen, -
det synes jeg var svært spennende å få.
Hastverksarbeid ? Det har vært grundige utredninger og det har
vært en grundig høringsrunde. I forhold til Sp´s alternativ, så
har heller ikke det gjennomgått noen grundig utgreiing eller vært
en del av høringsrundene. En del av miljøet i Tr.heim har kjempet
for denne løsninga, og derfor har det vært mer inne i debatten,
men det foreligger ikke noen grundig utredning. Jeg minner om at
det er fire rektorer ved NTNU som har arbeidet med den. KrF har
prøvd å foreta grundige vurderinger. Vi har snakket med både
fagmiljøene og næringslivet og har fått ulike reaksjoner. Vi har
besøkt Tr.heim miljøet og drøftet saken der. Jeg kan ikke være
enig i at vi har tatt lett på det, at det er i lukkede rom det
har skjedd. Faktisk så har vi prøvd å diskutere det med dem det
angår, og så får vi bare være uenige om dette er godt nok eller
ikke.
Frost Sterri:
- På en måte så har jeg litt medfølelse med representant Lilletun
i dag. Fordi han har klart det kunststykket å sette sinnene i kok
i hele universitetsmiljøet i Tr.heim, og det er ikke lite bare
det. Resultatet er at det har vært politisk streik ved Dragvoll
i dag, som en reaksjon på det de opplever som en fullstendig
overrumpling fra det politiske flertallet i Stortinget. Vi har
altså hatt ni måneder på oss i denne saken. Men så skjer det
altså at Stortinget inviteres til å begå kulturell vandalisme
basert på ideer fra herr Lilletun i noen sene nattestimer. Vi
har ikke så mange institusjoner med lange tradisjoner i Norge.
Men, en av de få institusjonene vi tross alt har, NTNU, skal nå
nedlegges på bakgrunn av en visjon som ikke er utredet, med
mindre flertallet endrer syn på tempoet i denne saken.
Det er litt underlig at KrF, som jo gjerne vil fremstå som både et
kultur- og tradisjonsbærende parti, er arkitekten bak dette.
Spennende og utfordrende har herr Lilletun selv uttalt, og han er
åpenbart fenget av revolusjonære standpunkt som etter mitt skjønn
overgår det vi til nå har opplevd fra herr Folkvord så langt i
Stortinget.
Min appell, også til herr Lilletun og KrF, er at vi i det minste
utsetter realitetsbehandlingen av lovendringene knyttet til
Universitetet i Tr.heim. Det hviler et stort ansvar på KrF i dag,
og jeg henstiller ved å bruke herr Lilletuns egne ord: Det er
ingen skam og snu.
Lilletun:
- Medfølelse skulle man jo være takknemlig for. Men, premissene
for medfølesen kan jo av og til gjøre at en lurer litt om en skal
være det alikevel. Når en hører at revolusjonsiveren overgår herr
Folkvords, så må en jo si at den ellers så sindige Frost Sterri
kanskje har tatt litt av her.
Ni måneder har vi arbeidet med saken, sier Frost Sterri. Det er
riktig det, og det er jo gode synonyme begreper her. Et
svangerskap har også ni måneder og vi vet at fødselsveene og
smertene kommer først i avsluttende fasen. Derfor er ikke dette
noe som skiller det så veldig fra det. Det er vel noe av det vi
opplever.
Representant Frost Sterri ber om at en skifter standpunkt og går
til utsetting. Tonen i innlegget, og måten å argumentere på tyder
ikke at man hadde til hensikt å oppnå det resultatet.
Replikkordskiftet er over og OT vender tilbake til den ordinære talerliste.
Jan Simonsen:
-Flertallets forslag om sammenslåing av NTNU og Univ. i Tr.heim til
NTNU med felles rektor og administrasjon. Langsleth sammenligner
modellen med den greske myten om Prokrustus, grekeren som drev et
herberge hvor han presset alle veifarende ned i den samme sengen
og hogget av armer og ben for å få alle til å passe til sengens
størrelse. Statsråd Hernes store kongstanke Norgesnettet, har fra
begynnelse til slutt vært preget av gammeldags sosialistisk
sentralisme. Ideen har gått ut på å styre det norsk utd. system i
detalj fra departementets. kontor. Konkurransen mellom ulike
fagmiljøer skulle være minst mulig. Det har også NTNU sett
fordeler av at det eksempelvis i siv.ing. utdanningen i Stavanger
har vært underlagt helt andre og dårligere rammebetingelser enn
NTNU.
I dag er det imidlertid NTNU og Univ. i Trondheim som får smake
sentraliseringsmedisinen og statsrådens store ide om stordriftens
fordeler. I utgangspunktet foreslo deptartementet å stramme inn
samarbeidet mellom NTNU og Univ. i Tr.heim. Modellen med høy grad
av økonomi, egen rektor og øremerkede budsjetter var for løs og
ga for stor frihet. Den skulle reduseres.
Det førte til protester, først og fremst fra NTNU.
I deres visdom fant da et stortingsflertall ut, eller rettere sagt
et flertall i en stortingskomite, at det var behov for et
kompromiss som kunne dempe NTNUs misnøye og roe de trønderske
gemyttene. Løsningen ble å reise en ny type universitet opp fra
asken etter NTNU. Vi skal nå få en sammenslåing tilsynelatende
til fordel for NTNU, hvor vektlegging skal være på det teknisk
naturvitenskapelige utdanningen. For et parti som Frp, som
prioriterer nettopp den slags type utdanning, kunne det jo
kanskje til å begynne med høres fristende ut. Bortsett fra
følgende:
Komiteflertallets føringer tyder ikke på at man med dette
forslaget ønsker en sterkere prioritering av enkelte typer fag
og utdanning. Alle gamle fag ved NTNU skal tydeligvis beholdes
men skal få en ny profil. En teknologisk profil. Studentene skal
få tilbud om å studere medisin med teknologisk profil.
Humanistiske fag med teknologisk profil. Herr president, hva i
all verden er dette for noe søl ? Det tror jeg ikke engang
komiteflertallet vet selv. For i følge forslaget så skal det
utredes. Saksbehandlingen har altså vært som følger: Først
vedtar man en av de største nyskapningene i norsk høyskole- og
universitetssystem de siste femti årene, uten å ha gitt de
berørte fagmiljøene mer enn en dag til å sende inn sine innspill
og kommentarer, og da først og fremst i form av pressemeldinger
og flygeblad etter eget initiativ.
Deretter vedtar man å utrede det man har vedtatt. Dette er, herr
president, med respekt å melde den mest merkverdige
saksbehandlingen som jeg har sett på lang tid. Selvsagt er det
bra at Stortinget av og til manner seg opp til å fatte vedtak,
til tross for protester. Men ikke alle typer vedtak egner seg
for å bli vedtatt over bordet. Man vedtar nå en historisk
universitetsreform etter en relativt kortfattet saksbehandling,
internt i en stortingskomite. De berørte miljøene står på gangen
og får vedtaket i ansiktet når komitedøren endelig åpnes. Da er
det ikke rart at protestene er sterke. President: Frp finner
det med bakgrunn i den uroen som nå er skapt, riktigst å støtte
forslaget om deling av NTNU og Universitetet i Tr.heim, slik
mindretallet foreslår. Vi vil imidlertid ikke sette oss imot
forslaget om å sende flertallet og mindretallets modell til
utredning og vurdering, slik det også er lagt fram et forslag om.
Repr. Christiansen har en del forslag som, så langt jeg kan
bedømme, tar sikte på øke utdanningsinstitusjonens frihet i
forhold til departementets. Frp vil derfor støtte disse
forslagene.
Replikkordskifte.
Marit Nybakk:
- Hva gikk egentlig representant Simonsen egentlig inn på helt til
han kom til siste setning? Jeg vil ihvertfall gjøre Simonsen
oppmerksom på at NTNU har vært en samlet enhet i over 25 år og at
NTNU har vært en del av NTNU. Det er ikke slik at komiteflertallet
idag tvangssammenslår NTNU og de teknologiske studiene på den ene
siden, og NTNU miljøet, de humanistiske og samfunnsfagene og
medisin. Det virker på meg som om representant Simonsen ikke har
lest innstillingen, og slettes ikke flertallsinnstillingen. Det
er ikke slik at vi skal ha medisin med teknologi - det kunne
forøvrig vært interessant - og jeg vil tro at i et eventuelt
samspill mellom medisin og teknologi, så vil medisin i framtida
ha stor nytte av teknologiske nyvinninger.
Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no