I dag er det imidlertid NTNU og Univ. i Trondheim som får smake
sentraliseringsmedisinen og statsrådens store ide om stordriftens
fordeler. I utgangspunktet foreslo deptartementet å stramme inn
samarbeidet mellom NTNU og Univ. i Tr.heim. Modellen med høy grad
av økonomi, egen rektor og øremerkede budsjetter var for løs og
ga for stor frihet. Den skulle reduseres.
Det førte til protester, først og fremst fra NTNU.
I deres visdom fant da et stortingsflertall ut, eller rettere sagt
et flertall i en stortingskomite, at det var behov for et
kompromiss som kunne dempe NTNUs misnøye og roe de trønderske
gemyttene. Løsningen ble å reise en ny type universitet opp fra
asken etter NTNU. Vi skal nå få en sammenslåing tilsynelatende
til fordel for NTNU, hvor vektlegging skal være på det teknisk
naturvitenskapelige utdanningen. For et parti som Frp, som
prioriterer nettopp den slags type utdanning, kunne det jo
kanskje til å begynne med høres fristende ut. Bortsett fra
følgende:
Komiteflertallets føringer tyder ikke på at man med dette
forslaget ønsker en sterkere prioritering av enkelte typer fag
og utdanning. Alle gamle fag ved NTNU skal tydeligvis beholdes
men skal få en ny profil. En teknologisk profil. Studentene skal
få tilbud om å studere medisin med teknologisk profil.
Humanistiske fag med teknologisk profil. Herr president, hva i
all verden er dette for noe søl ? Det tror jeg ikke engang
komiteflertallet vet selv. For i følge forslaget så skal det
utredes. Saksbehandlingen har altså vært som følger: Først
vedtar man en av de største nyskapningene i norsk høyskole- og
universitetssystem de siste femti årene, uten å ha gitt de
berørte fagmiljøene mer enn en dag til å sende inn sine innspill
og kommentarer, og da først og fremst i form av pressemeldinger
og flygeblad etter eget initiativ.
Deretter vedtar man å utrede det man har vedtatt. Dette er, herr
president, med respekt å melde den mest merkverdige
saksbehandlingen som jeg har sett på lang tid. Selvsagt er det
bra at Stortinget av og til manner seg opp til å fatte vedtak,
til tross for protester. Men ikke alle typer vedtak egner seg
for å bli vedtatt over bordet. Man vedtar nå en historisk
universitetsreform etter en relativt kortfattet saksbehandling,
internt i en stortingskomite. De berørte miljøene står på gangen
og får vedtaket i ansiktet når komitedøren endelig åpnes. Da er
det ikke rart at protestene er sterke. President: Frp finner
det med bakgrunn i den uroen som nå er skapt, riktigst å støtte
forslaget om deling av NTNU og Universitetet i Tr.heim, slik
mindretallet foreslår. Vi vil imidlertid ikke sette oss imot
forslaget om å sende flertallet og mindretallets modell til
utredning og vurdering, slik det også er lagt fram et forslag om.
Repr. Christiansen har en del forslag som, så langt jeg kan
bedømme, tar sikte på øke utdanningsinstitusjonens frihet i
forhold til departementets. Frp vil derfor støtte disse
forslagene.
Replikkordskifte.
Marit Nybakk:
- Hva gikk egentlig representant Simonsen egentlig inn på helt til
han kom til siste setning? Jeg vil ihvertfall gjøre Simonsen
oppmerksom på at NTNU har vært en samlet enhet i over 25 år og at
NTNU har vært en del av NTNU. Det er ikke slik at komiteflertallet
idag tvangssammenslår NTNU og de teknologiske studiene på den ene
siden, og NTNU miljøet, de humanistiske og samfunnsfagene og
medisin. Det virker på meg som om representant Simonsen ikke har
lest innstillingen, og slettes ikke flertallsinnstillingen. Det
er ikke slik at vi skal ha medisin med teknologi - det kunne
forøvrig vært interessant - og jeg vil tro at i et eventuelt
samspill mellom medisin og teknologi, så vil medisin i framtida
ha stor nytte av teknologiske nyvinninger.
Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no