Lilletun

president.

Det store stridsspørsmålet i denne lova har vore organiseringa av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (UNIT) og stillinga til Noregs Tekniske Høgskule (NTH). Komiteen har motteke over 2000 protestunderskriftar frå studentane på NTNU, og det er i dag politisk strek på NTNU. Det har vore ei stor lobbyverksemd i lang tid og heilt til i dag. Etter grundige drøftingar kom Kristelig Folkeparti fram til at vi ønskjer eit nytt universitet, Noregs Teknisk-Naturvitenskapelege Universitet (NTNU) i Trondheim. I denne byen finn vi di miljø vi treng for å få til eit slikt universitet. Ideen er ikkje ny - heile rektorar på NTNU har hatt han, men politikarane har ikkje gripe han tidlegare.

Kristeleg Fokeparti ønskjer eit NTNU fordi vi har store flobale utfordringar, til dømes klima, energi, fattigdom,a rbeidslyse, helse, utdanning og kulturskiftar. Skal vi finne gode svar på utfordringane, må vi bygge på heilskapsforståing. I det perspektivet er samarbeid og samspel mellom ulike disiplinar og tradisjonar innan forskinga ei viktig oppgåve.

Utdanning og forskning innan teknologi har stor verdi for å løyse fleire av desse flobale utfordringane. Men ny teknologi er ofte avhengige av auka innsikt i generelle emner innan naturvitenskapen. Difor treng utvikling i ny teknologi innsats i grunnforskning innan matematisk-nautrvienskaplege disiplinar. Vi treng, president, å styurke evna i norsk næringsliv til å lage nye produkt og finne nye konsept. Det vil kunne gje fleire arbeidsplassar. Sjølv om teknologi og naturvitenskap har ein eigenverdi som all annan vitenskap, så er det eit mål å auke nyteverdien av kunnskapen og la fleire nyte godt av han. Innsatsen i gteknologi og naturvitenskap må gripe tak i dei utfordringar samfunnet har og definerer.

Men det er ei samhandling mellom teknologi og humaniora. Fordi teknologi påverker oss menneske, må og teknologisk forskning og utdanning fokusere på konsekvensane for menneske og samfunn. Teknologi er i dag meir enn teknikk. Det er like mykje spørsmål om organisering og implementering. Difor må teknologar få innsikt i mellommennekselege prosessar og påverkning. Det kan dei hente i dei humanistiske og samfunnsvitenskaplege disiplinane. Etikk er her eit godt døme.

Samstundes er det interessant for humaniora og samfunnsvitenskapene å studere innverknaden frå teknologi og naturvitenskap for kulturskiftar, den historiske utviklinga, sosiale relasjonar, etisk tekning og politiske system. Men eg vil streka under at dersom desse faga skal kunne gi auka innsikt i dei samansatte samspilla, må også desse disiplinane drive og grunnforskning og ha fridom til å utvikle seg sjølve.

Kristeleg Folkeparti meiner det er trong for konsentrasjon om dei enkelte faga og å sjå heilkapar på tvers av fag og kulturar. tverrfagleg arbeid kan åpne for ny erkjenning og spennande løysingar. Difor ønskjer vi auke samspel mellom teknisk-n aturveintksaplege miljø og humanistiske og samfunnsvitenskaplege miljø. Tverrrfagleg samarbeid er mogleg utan ein integrert styringsstruktur, men eg meiner ein integrert organisasjon i større grad sikrar tverrfagleg samarbeid og utvikling.

President, Noregsnettet legg opp til ei arbeidsdeling og spesialisering som kan vidareutvikle fagmiljøa. Denne tenkninga gjeld og universiteta. Difor deltek dei i Noregsnettet med sine mange spesilaitetar. Danninga av NTNU i Trondheim vil styurke posisjonen til Trondheim i Noregsnettet. NTNU vil få ein nøkkelrolle innan teknisk- naturvitenskapleg forskning og undervisning i Noregsnettet, i tillegg til dei andre faglege spesilitetar institusjonen får gjennom kvalifiserte miljø innan medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, eksv. Vientskapsmuseet som den eldste av institusjonane ved NTNU har også mykje å bidra med. I Trondheim finn vi dei kvalitetane vi treng for å danne eit teknisk-n aturvitenskapelg universitet med nasjonal funksjon og av internasjonal høg standard.

Eg er, president, klår over at vi har ulike tradisjonar for utdanning og fagkulturar i Trondheim. Eg trur ikkje eit NTNU skal erstatte desse kulturane. NTNU må difor vera fleirkulturell der både programmerte profesjonsutdanningar og frie studiar i klassiske disiplinar får eksistere side om side. Men her er det og mogleg med gjensidig m´nyttig smaspel.

Fleritalet i komiteen har skreve inn merknader om oppgåven og innhaldet i Noregs Teknisk-Naturvitenskaplege Universitet. For meg er det naturleg å streke under at navnet peiker på hovedprfilen for universitetet, teknologi og naturvitenskap. Det innebær ansvar for utdanning av siv.ingar og knutepunktfunksjon for teknisk-naturvitenskapleg forskning. Men NTNU må og samarbeid nært med sine brukarar innan næringsliv, forvaltning og forskningsorganisasjonar i inn og utland. Men NTNU skal og vera eit universiet med fagleg bredde der dei ulike einingane må ha fridom til å drive grunnforskning og utvikle seg sjølve. Det føreset også gode kontaktar i inn og utland.

I navnet ligg et og ei forplikting til å fremme samspelet mellom teknologi og naturvitenskap på den eine sida og humaniora, smafunnsvitenskap og medisin på den andre sida. Eg vil tru dei største fordelane av dette samspelet ligg på høgare nivå, og institusjonen må oppmuntre til utdanningspprofilar, prosjekt og perspektiv som passar inn i hovudprofilen. Ei nærare utreiing må sjå på korlei ein kan synleggjere hovudprofilen ved at andre einingar reattar inn delar av si verksmd mot denne.

Til slutt, president. Eg er glad for at satsinga på NTNU kan få eit konkret uttrykk gjennom at fleirtalet no ønskjer å forsere arbeidet med eit nytt og nyttig realfagsbygg på Gløshaugen. Profilen på universitetet innbyr og til eit spennande samarbeid med Noregs Forskningsråd om utvikling av forskningsprogram og prosjekt innan teknisk-naturvitenskaplege emner. Men det skal også sjølvsagt vere samarbeid mellom Forskningsrådet og NTNU om andre forskningsprogram.

Når vi vi Kristeleg Folkeparti vil danne NTNU er det for å sette teknologi og naturvitenskap inn i ein samfunnsmessig samanheng. Vi gjer teknologiutdanninga synleg i utdannings- og forskningspolitikken, samstudnes som Stortinget kvart år får høve til å drøfte satsinga si på dette feltet. Vi trur løysinga med NTNU gjer det mogleg å kombinere god universitetspolitikk med god nøringspolitikk, fagleg utvikling med nøringsutvikling, samordna forskning med produksjon, design og kultur. Samstundes gir komibnasjonen teknologi, samfunn og humaniora eit perspekt som passar godt inn i teknologisynet og utdanningssynet til Kristeleg Folkeparti: mennesket i sentrum for teknologi og forvaltning.

Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no