Djupedal
Så over til det som har blitt det store tema knyttet til
universitetsloven. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og dets fremtidige
stilling. La meg med en gang si at den løsning som flertallet har
kommet fram til ome t samlet universitet under en administrasjon
og en hovedprofil er en god løsning for universitetet og det
gjelder alle deler av det. Det er en god løsning for Trondheim og
kanskje viktigst en god løsning for høyere norsk utdanning. Den
er en løsning som i seg har et ptensiale som ingen annet
universitet i Norge, ja kanskje i hele Norden. Det er en krevende
modell, men en meget spennende modell. Modellen har i seg
kombinasjoner av fagmodeller, undervisningsprogrammer og
samarbeidsmønstre som i større grad vil oppmundtre til
iverrfaglighet mellom teknologiske og ikke teknologiske
fag. Norges teknisk-nautrvitenskapelige universietet vil kunne
møte de teknologiske og samfunnsmessige endringer fordi framtida
vil kreve stadig mere overraksende fagkombinasjoner for å finne
svar på utfordringer samfunnet står overfor. I dette ligger ikke
bare at humaniora studenter kan velge fag innen teknologi, like
mye ligger det i dette at siv.ingstudenter kan velge
samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag som en del av
utdanningen
Det har kommet tildels sterk kritikk av den behandlingsmåte som
spørsmålet om Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har
blitt lansert på. Jeg har ingen påroblemer med å si meg enig i de
som kritiserer løsningen for å være dårlig utredet. Det er den,
men den er ikke så dårlig fundert som enkelte skaper inntrykk
av. Man kan få inntrykk av at NTNU er tatt ut av lufta, men ideen
er ikke av ny dato, ei heller flertallets referanse. I denne
sammenhengen er det også riktig å si at det andre alternativet
som her i debatten femheves som et bedre alternativ nemlig en
fristilling av de to miljøene NTNU og NTNU er like dårlig
utredet. Det eneste alternativet som har fått den grundige
behandling som etterlyses er det alternative hverken SP ellr
Høyre ønsker, nemlig det som står i proposisjonen.
Det har blitt reist spørsmål om strukturen på NTNU. Flertallet
sier at strukturen ikke er endelig lagt, det flertallet sier er
at hvoedmodellen er lagt, nemlig at NTNU og NTNU skal forsvinne som
nivåer, og at det skal være et universitetsstyre og en
rektor. Videre vil fakultetene legges direkte under
universitetets styre. Det betyr at arbeidet med den videre
organiseringen av NTNU, må foregå i nært samarbeid mellom
universitetet og departementet, dette gjelder både hva
fagstruktur angår og det gjelder videre
organisering. Hovedmodellen er lagt, hovedprofilen er lagt, men
vi sier at NTNU skal ha et bredt fatilbud innen teknologi og
naturvitenskap innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige og
medisinke fag. Styuremamensetningen skal avpseile hovedprofilen,
idet ligger det at alle miljø bør være representert i
undersitetsledelsen. Styresammensettingen skal avspeile
universitets sammensetting. Det gjerlder de eksterne
styremedlemmene likeså, de trenger ikke nødvendigvis være fra
næringslivet.
Ingen av de muligheter som idag ligger ved universitetet skal
beskjæres hverken i forskning eller undervisning. I tillegg skal
det åpnes for muligheter som ikke finnes i noen andre fagmiljø i
Norge eller Norden. Det er dette som er spennende, det er dette
som er utfordringen, det er dette som er muligheten.
Flertallet ønsker ikke å erstatte de tradisjonelle fakulturer i de
frie studier i klassiske disipliner eller de programmerte
professionsutdanningene. Disse skal eksistere side om side,
smatidig som det skal åpnes for større grad av tverrfagligghet
både i forskning og utdanning der det er mulig. Den faglige
selvstendighet skal naturligvis ikke berøres, heller ikke
bredden. Det er bredden som muliggjør modellen, uten den hadde
det ikke vært mulig å tenke seg NTNU realisert. Det betyr at
franskfilologen ikke skal erstatte Dumas med diagram eller at
siv.ingen skal erstatte linjalen med latinen. Forutsetningen for
tverrfagligheten og mangfoldet ligger i at de ulike miljøer
sikres en selvstendig faglgig virksomhet og selvstendig
ggrunforskning. Dette gjlerder i likestor grad medisinske,
humanistiske, samfunnsvitenskapelig og som teknologiske og
naturvitenskapelige fag. Eller som flertallet sier i innstillinga
"De ulike disipliner må ha mulighet for å drive grunnforskning på
sine flet og ha faglig frihet til å utvikle seg. " I denne
sammenhengen er det også riktig å nevne vitenskapsmuseet som er
en viktig brikke både som formidler av kunnskap og som forvalter
av de vitenskapelige samlinger. NTNU modellen forutsetter en
videreføring av museets forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå
nasjonalt som internasjonalt.
Framtida teknologi og samfunnsutvikling vil forutsette økt
samarbied mellom stadig nye faområder og skperter. I en slik
prosess er ikke de humanistiske fag være støttefag for de
teknolgoiske fag. De har sin selvfølgelige plass i kraft av
egentyngde. I like stor grad må denne utvikling li at det er
siv.ing.utdanninga som skal påvirkes av humanistisk tenking og
erfaringsakgrunn. Det er disse kvalitetene som ligger i modellen
og som flertallet mener Norges teknisk naturvitenskapelige
universitet i Trondheim skal ivareta.
Det har kommet kritikk av navnet. Det er riktig at alle fag ved
universitetet ikke er like synlige. Samtidig er det et
universitet, idet ligger det at bredden er ivaretatt. Det er
naturlig at hovedporiflen i NTNU vil være innrettet mot
teknologi, slik hovedporiflen er ved unviersitetet i dag. Det
teknologiske miljø som Trondheim besitter gjør det til et
selvfølgelig knutepunkt for teknologisk forskning o
utdanning. Denne posisjonen ønsker flertallet å understrke og
videreføre.
Det er dette flertallet vil. Og la det være sagt med en gang jeg
forstår at utyggheten og usikkerhet kan bre seg. Mitt håp er at
denne debatten og flerallets innstilling vil bringe den
ufruktbare krigen inn i et bedre spor enn hva den har vært de
siste 27 år. Mange reaksjoner lover god, selvom det naturlignok
er mange som er skeptiske.
Det er viktig å merke seg at når flerallet går til det drastiske
skritt å døpe om et universitet og å legge en ny struktur fordrer
det at det følges opp økonomisk. Allerede i innstillinga ligger
realfagsbygget som er et resultat av flertallets ønske om å
satse. Dette alene er den største enkelt investering i Trondheim
noen sinne. Dette må følges opp videre med nye fag og nye
investeringer for å ivareta det som er hovedbegrunnelsen for
NTNU, et samlet og slagkraftig forsknings o utdanningsmiljø innen
hele bredden av teknologiske, naturventksapelige, medisinke,
humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Min utfordring til
alle som skal være med å skape Nordens mest spennede universitet
er: Grip sjansen ! ikke bare se på begrensningene, se på
,mulighetene.
Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no