Statsråd Gudmund Hernes:
- .... Det nye NTNU skal ha nære koblinger til nærings- og arbeidsliv som kommer med sine problemer til universitetet. Det skal søke løsninger som ønsker å oversette forskningsprosjekter og vitenskapelige rapporter til nye produkter. NTNU skal være et universitet bygget på de grunnleggende universitets-ideer om at studenter fritt kan studere etter ønske, at ansatte fritt kan undervise etter overbevisning og fritt forske etter interesse. Et universitet har et ganske særlig ansvar for grunnforskning, den fri søking etter sann kunnskap.

- Den autonomi som gjelder for universitetene må selvsagt gjelde innenfor NTNU også. Profileringen av teknisk-naturvitenskapelige fag, tverrfaglighet og profesjonsutdanning også innen medisin, må selvsagt bygge på dette felles almenne grunnlaget, som jo er essensen i høyere utdanning. For den fri søking etter sann kunnskap kan gi praktisk avpasning enten det dreier seg om bakteriologisk innsikt som resulterte i pasteuriering, eller i Maxwells ligninger som gjennom flere ledd ga opphav til telegrafi og radio.

- I betegnelsen "Universitet" ligger at en slik institusjon skal ha et bredt fagtilbud slik det er sagt i innstillingen, der humaniora, samfunnsfag og medisin er eksplisitt framhevet. Disse fagfelter skal selvsagt ha sin likeverdighet med tilsvarende fakulteter ved andre læresteder og i andre land.

- Hovedprofilen for NTNU må gi grunnlag for en felles orientering og bidrag fra alle hovedmiljøer. Fra industriell økonomi til teknisk management, fra teknologihistorie til medisinsk teknologi. Kurstibud innen industripolitikk må være like naturlig som forholdet mellom teknologi og etikk. Når ny viten sprenger grenser for det som er mulig, må humanistisk refleksjon sette grenser for det som er tillatt.

- Teknolgi er fremgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere, og samarbeide bedre. Den gir hjelpemidler for å dyrke jord, bygge broer, veve klær, lege sykdom eller reise til lands, til vanns eller i luften. Teknolgi er siviliserende fordi vi gjør det mulig å leve med mindre slit og sykdom og frigjør tid, fra matstrev til kultur.

- Teknolgi er inspirerende fordi den er det skapende uttrykk for samspillet mellom ånd og hånd. Den er også ofte uttrykk for å ville hjelpe andre, til å forlenge eller lette livet, eller heve levekårene.

- Teknologiens historie, er historien om oppfinnsomhet, om hjulet og stålet, klokken og kruttet. Skifte i teknolgi markerer de store epoker i menneskehetens historie fra steinalder til atomalder. Teknologisk endring favner alle menneskelige ytringsformer, byggeskikk, ernæring, boktrykking, film og musikk.

- Teknologi lager laserkniver og seljefløyter. Teknologi er ikke bare hardware, men også software. Men ureflektert bruk av teknologi kan skade våre omgivelser, eller vi kan bevisst bruke den til våpen mot hverandre. Teknologi i denne brede forstand, har satt dype spor i forholdet mellom mennesker i arbeidsdeling og maktforhold og i klasseskille og kriger, i forestillinger, språk og kunst. Det er nettopp denne brede forståelse av teknologiens samfunssomveltende kraft, til å endre samliv og livsinnhold som berettiger at det etableres et universitet med dette som hovedprofil. For et universitet skal nettopp studere og videreutvikle alle menneskelige ytringsformer.

- En teknolog som ikke har denne dype menneskelige dimensjon med i sin profesjonelle refleksjon, at broer og bomber, eksplosjonsmotor og oljeboring griper inn på alles vis og i alles liv, blir avstumpet. En humanist, enten han bruker gåsefjør eller PC, karbondatering eller CD-spiller som redskap, som ikke tar inn i sin tenking teknologiens formende virkning på alle livsytringer, blir fordummet.

- En motor for NTNU med dets hovedprofil må være osmose. At det kan skje stoffveksling gjennom avdelingenes mellomvegger.

- Jeg har registrert at noen er engstelige for navnet NTNU. Denne frykten er ikke vel begrunnet. Komitéflertallet refererer her til MIT. Det er en relevant henvisning, både for MIT er en interessant modell og fordi det signaliserer en ambisjon. En rekke av de fremste bidrag etter krigen innen teknologi og naturvitenskap har sitt opphav ved MIT. Men MIT er et universitet som er organisert med avdelinger for arkitektur og planlegging, humaniora og samf. fag, naturvitenskap, helsefag og teknologi, siv.økonom-utdanning og ing. vitenskap. Innen alle disse avdelinger er det ytet avgjørende bidrag på egen kjøl. F.eks. har MIT hatt tre Nobelprisvinnere i økonomi.

- I debatten om NTNU har noen sagt at det er en forskjell i paradigme mellom humaniora og teknologi. La meg da minne om at filosofen som satte paradigmebegrepet i omløp, Thomas Kuun, hadde sin lærestol ved MIT.

- Når det gjelder navn, la meg ellers legge til dette. I det akademiske liv er det professorene som gir ære til institusjonens navn, ikke institusjonens navn som gir ære til professorene. Ingen er bedre enn sine resultater og sine publikajsoner. Det betyr langt mere for NTNU, NTNU eller NTNU om professorene siteres i ledende internasjonale tidsskrifter enn i Adresseavisen.

- President, det er sagt at det vi har sett i Trondheim er uttrykk for en kulturkonflikt. Min erfaring er at det ikke er så store forskjeller mellom universitetene i antallet eller typene av konflikter de møter. Forskjellen består i de konflikter vi mestrer. Kulturkonflikter mestres med en konfliktkultur.
Dvs. med normer for hvordan en med meningsforskjeller tenker, taler og handler. I det arbeid vi nå står foran, vil departementet selvsagt trekke institusjonen inn, og de ansatte med.

- President, man skal i denne sal ikke tale for galleriet. Men jeg har lyst til å henvende meg i alle fall direkte til diplomatlosjen. Fordi der sitter det noen representanter for den angjeldende institusjon og her står det på lederskap. De som bærer de akademiske kapper, må akte dem. Debatten om NTNU har generert mye hete, men av den type som skaper mer røyk enn lys. Stortinget har nå hørt alle argumenter. De fleste har hørt de samme argumenter mange ganger, og nå har Stortinget og komiteen avveiet dem og truffet et valg. Nå vil det stå på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på evnen til ta ansvar, ta ledelse, på evnen til å argumentere med forstand og opptre med klokskap og evnen til å handle med fantasi og fornuft, for å gripe den mulighet som nå bys. Like lite som Gardermo-vedtaket, vil dette vedtaket omgjøres. Teknologene bør kunne løse praktiske problemer, akademikere bør kunne handle rasjonelt, og universitetsfolk må kunne lede på en måte som gir forbilder for andre.

Replikkordskifte:

Manneråk:
- I en replikk tidligere i kveld, så ble det stilt spørsmål til meg fra repr. Tomas Nordvoll (Ap) vedrørende påvirkning av lobbyister.

- I denne saken har SP hatt et syn. Det har gått på fristilling av NTNU. Da synes jeg det er adskillig større grunn til å spørre statsråd Hernes om hva som har påvirket AP, siden det i denne saken i løpet av 3-4 dager har stått for minst 3 forskjellige standpunkt. Først proposisjons-forslaget, så pressekonferanse for å presentere forslag nr. 2, og deretter den nyskapningen som har fått navnet NTNU.

- Jeg vil spørre statsråden: Hvordan går det an å ha så mange syn på slik en viktig sak, på så kort tid? Er det fordi alternativet i realiteten stort sett bare inneholder en forandring av navn, mens innholdet stort sett er det samme? Skal de forskjellige fagområdene i Trondheim fortsatt prioriteres like høyt og være likeverdige?

Hernes:

- Det er ni måneder siden regjeringen la frem sin O-prop. I denne perioden er det ført en meget omfattende debatt i alle medier, i denne debatten er det også kastet frem ulike forslag til måter å organisere NTNU på. Noen av disse forslagene har ligget her lenge. Det forslaget til en annen organisering som har ligger her lengst, er forslaget om å gjøre NTNU om til et teknisk naturvitenskapelig univ. Så vidt jeg vet stammer det forslaget opprinnelig fra NTNUs nåværende rektor. Da han første gang kastet dette fram, var det ingen stemning i miljøet for det. Men etter at NTNU ønsket å løsrive seg, og dermed oppløse NTNU, så har også det øvrige universitetsmiljø som først var skeptisk mot dette forslaget, faktisk endret syn. Det er klart at en slik ide for noen kan virke skremmende, og grunnene til det er jo at det er såpass få som er kjent med denne type universitets-modell. Derfor synes jeg at det var klargjørende at komiteflertallet refererte til MIT, fordi her har man et fremragende eksempel på en institusjon som er bygget opp på en måte som man her kan ta lærdom av uten å kopiere, men som har mange fellestrekk ellers med NTNU. Jeg kunne referere til en rekke andre tilsvarende institusjoner i det land, hvis universitets-miljø jeg kjenner best, nemlig det amerikanske. Men det er ikke bare der man finner slike konstruksjoner. Så her er det da altså en protest som har utviklet seg med mange som har skiftet standpunkt underveis, Manneråk er såvidt jeg vet en av dem.

Frost Sterri:

- Det er riktig, som også da statsråden har fått med seg, at behandlingen av denne saken har forløpt som et normalt svangerskap over ni måneder. Men jeg må bemerke at fødselen blir litt tøff, ved at man både benytter keisersnitt og har glemt å gi narkose i forbindelse med denne operasjonen.

Anders Tallerås:

- Som gammel NTNU-student, trodde jeg aldri jeg skulle oppleve at denne institusjonen med sine stolte tradisjoner ble lagt ned. Den er jo alt for god til det. Men så gjør flertallet nettopp det i dag. Over natta uten varsling, og verst av alt uten særlig klare tanker om hva som skal komme i stedet.

- Min oppfordring går til statsråden som nå skal rake og rydde i snauhogstfeltet: Det er ingen skam og snu og komme tilbake til Stortinget med forslag som kan reparere flertallets skadeverk. Høyre vil være meget opptatt og meget innstilt på, å bidra til et fornuftig og nødvendig reparasjonsarbeid. Jeg er overbevist om at selvstendig status for NTNU og tilsvarende fristilling for det øvrige universitetet i Trondheim, vil være den løsningen som best ivaretar samfunnets og brukernes behov.

Updated 21.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no