Vil samle marin-miljøet

TEKST OG FOTO: BENTE HAARSTAD

-- Vi bygger opp en infrastruktur som blir helt avgjørende for en bedre samling av den marine forskningen i Trondheim, sier professor Yngvar Olsen, som en invitasjon til det nye tiårsprogrammet "Trollet" i Trondheimsfjorden.

- Internasjonalt konkurrerer miljøet i Trondheim meget godt, men vi har ikke klart å profilere oss nasjonalt, sier Yngvar Olsen, nytilsatt professor ved Trondhjems biologiske stasjon i Trolla.

Marin-teknologisk forskning er både av Forskningsrådet og NTNUs nye rektor pekt på som satsingsområder. Fagfolkene ved "Biologen" legger til at fokusering på både marine miljøproblemer og utnyttelsen av marine ressurser krever helhetlig perspektiv. Derfor er det det både omfattende, komplisert og ikke minst tverrfaglig innsats det nå legges opp til.

- Vi bygger opp en infrastruktur som blir helt avgjørende for en bedre samling av miljøet i Trondheim. Det blir som en buss, der samarbeidspartnere kan hive seg på, sier Yngvar Olsen. Han er koordinator for en forskning som i struktur er tredelt:

• Feltstasjonen Slettvik i Agdenes: Eksperimenter med naturlig marine økosystemer. Inngår i et EU-prosjekt som koordineres fra Trondheim. Finansieres med 26 millioner kroner over 3 år, derav 2.5 til Trondheim.
• "Trollet": forsøksbøye og måleprogram for biologiske, kjemiske og fysiske forhold i Trondheimsfjorden. Framtidsrettet referanse for overvåkning i perioden 1996-2005. Samarbeid med Oceanor, forøvrig internt finansiert i utgangspunktet.
• Næringskjedelaboratorium ved Biologisk Stasjon. Forsøk med blant annet plante- og dyreplankton.

Ettersom "Biologen" er underlagt Vitenskapsmuseet, så sier det seg at nysatsingen er verdifull for innsamling av biologisk materiale. Blant annet beregnet på museets samlinger, og miljøprøvebanken som er under etablering. Vanskeligere er det å se at forskning som skal ha en klar miljøprofil, er lagt til tilsynelatende uproblematiske Trondheimsfjorden.

- Det er riktig at Trondheimsfjorden ikke har noen spesielle problemer, og det er derfor den er så viktig i denne sammenhengen. Det vil si som referanse. Jeg har selv sittet i arbeidsgruppa som har vurdert mer påvirkede fjorder, som for eksempel Oslofjorden. Jeg vet hvor vanskelig det er å trekke rette slutninger uten grundig kunnskap om naturtilstanden i kystfarvann. Du vet nemlig ikke hva du skal se etter når du dukker ned i forurenset miljø.

Yngvar Olsen og hans kolleger, det vil si hele staben av ansatte, studenter, stipendiater og båtmannskap vil altså gi seg i kast med måleprogrammet for en fjord som i utganspunktet er relativt ren og upåvirket. Vannmassene i det åpne bassenget av fjorden blir å betrakte som bakgrunnsreferansereferanse for kystområder som er påvirket av forurensning, det være seg lokalt eller nasjonalt. Olsen rekner med at blant annet forvaltningen vil ha behov for et samarbeid etterhvert.

- Kommunene rundt Trondheimsfjorden kan eksempelvis få nytte av dette prosjektet dersom Statens forurensningstilsyn gir pålegg om dette eller hint framover. I tillegg til forvaltningen ønsker vi også samarbeid med norsk næringsliv, sier Yngvar Olsen.

Men det var dette med den nasjonale profileringen. Hvordan skal det relativt lille fagmiljøet på "Biologen"bidra til å samle det marine miljøet til en stor og slagkraftig enhet?

- NTNU-prosessen gjør denne satsingen og samlingen i Trondheim mulig, men i tillegg må hver enkelt ønske seg det. Oceanor og fagpersoner fra det nyopprettede fakultet for kjemi og biologi er med allerede. Vår jobb er å starte aktiviteter og å søke nye samarbeidspartnere. Så er det opp til resten av NTNU og Sintef å tre fram. Jeg har selv vært ni år i Sintef og vet at de vil bli med når det finnes marked og penger, sier Yngvar Olsen, forsker med tro på at fagfeltet hans vil få stadig økt markedsverdi framover.