Forsker på "halleluja-gaten"

Mellom Elgeseter bru og Prinsenkrysset har de plassert seg side om side: Den katolske kirken, Misjonsforbundet, adventistene, baptistene, Frelsesarméen, den jødiske synagogen, KFUK, Betel, Betania og Indremisjonen.

MEN HVEM ER DE EGENTLIG?

AV SIGURD AARVIG

Spennvidden er stor på det religiøse markedet. Amanuensis Gullikstad Karlsaune ved Religionsvitenskapelig institutt ønsker seg en samlet oversikt over alle trossamfunn og livssynsgrupper i Trondheim.
BEGGE FOTO: SIGURD AARVIG

Som guttunge ble Gustav Erik Gullikstad Karlsaune nysgjerrig på hva som skjulte seg bak kirke- og bedehusdørene i hjembyen. Nå er han amanuensis ved Religionsvitenskapelig institutt, NTNU, og vet endel om religiøse organisasjoner. Men ennå har ingen gitt ut en samlet oversikt over trossamfunnene. Derfor ønsker han å lage en slik katalog.

- Folk flest vet veldig lite om trossamfunn som de ikke selv er medlem av. Tradisjonelle fremstillinger av typen "Kristne kirker og trossamfunn" forteller om den teologiske bakgrunnen for de ulike menighetene. Men jeg ønsker er en mer aktuell presentasjonsform som knytter religiøsitet til menneskers hverdagsopplevelse. Hvordan markerer de f.eks. dåp? Har de juletre? Og hva er spesielt for trøndersk religiøsitet?

For ikke å ta vann over hodet vil han avgrense oppgaven til trossamfunn i Trondheim.

Rik flora

Den religiøse floraen er mer rikholdig enn de fleste kjenner til. I USA fins en oversikt som àjourføres hvert år, over 1200 trossamfunn. Dialogcentret i Danmark har katalogisert hundrevis av religiøse organisasjoner, alt fra rastafarianere og healing til satanisme og tradisjonell kristentro.

Karlsaune mener Trondheim har et hundretalls grupper av religiøs karakter innenfor bygrensen. Da benytter han en vid definisjon på religiøsitet som også omfatter livssyn og bruk av ritualer hentet fra religiøs tro. Dermed gjør han plass både for bevegelser som antroposofi, new age og human-etikk i prosjektet sitt. Tilveksten av fremmede religioner er også frodig gjennom tilflyttingen til byen. Her fins allerede ulike islamske og buddhistiske trossamfunn.

- Behovet for å vite om hverandre er stort. Etter at jeg begynte å arbeide med prosjektet, har jeg fått mange forespørsler fra folk som etterlyser en oversikt over trossamfunnene, forteller Karlsaune.

Lærere kunne trenge et oppslagsverk til religionsundervisningen. Saksbehandlere, forskere, journalister og alle interesserte kunne få en kilde til større kunnskap og forståelse om andre mennesker.

To representanter for "halleluja-gaten": Pastor Thor-Einar Krogh (t.v.) og Odd Arve Røed fra pinsemenigheten Betel.

Religionen overlever

Karlsaune tror ikke vi går mot et religionsløst samfunn. Derimot går utviklingen i retning av en mer subjektivt basert religion. Det moderne mennesket plukker fra hyllene i troens supermarked og komponerer sin egen religion, ofte til stor forargelse for kirkens folk.

- Det betyr ikke at nyreligiøsiteten nødvendigvis er subjektivistisk eller egosentrisk. De nyreligiøse foretrekker å samle seg i grupper fremfor å etablere seg alene og privat.

- Hva er typisk for trøndersk religiøsitet?

- Kanskje en mer spørrende holdning enn i andre landsdeler. Trøndere er jo kjent for alltid å svare på et spørsmål med å stille et nytt, sier Karlsaune og viser til eksemplet Randi Solem fra Tiller. Hun pleide omgang med såpass ulike religiøse ledere som Hans Nilsen Hauge og Grundtvig, uten å la seg binde av noen av dem. Frittalende stilte hun kritiske spørsmål til begge.

Mye gjenstår

Mye arbeid gjenstår før "religionsguiden" er en realitet. Studenter på religionsvitenskap har gjort en del registreringer de siste årene. En av dem begynte også å lage en mal for katalogen.

Neste skritt blir å arbeide videre med det sosio-kulturelle perspektivet og katalogisere organisasjonene i forhold til hverandre. Deretter står utgivelse av en informativ publikasjon på programmet til religionsforskeren på Dragvoll.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: www-admin@www.ntnu.no