Etterutdanningskurs for bosniske flyktninger:

NTNU engasjerer seg i gjenoppbygging i Bosnia

Vi har sett de triste bildene av utbombede og istykkerskutte bygninger i det tidligere Jugoslavia. Det er ikke noe oppmuntrende syn, og det å ta fatt på oppbyggingen kan virke som en håpløs oppgave. Ved NTNU er det nå utviklet et etterutdanningskurs som skal gi bosniske flyktninger opplæring i gjenoppbygging før de vender hjem.

AV ARNE ASPHJELL

DEN BOMBEDE BROEN I MOSTAR: Dette er ikke bare en tragisk ødeleggelse av et viktig kulturminne, det er også ødeleggende for selvfølelse og livsmot hos de personer som rammes av krigen.
FOTO: FAK. FOR ARKITEKTUR, PLAN OG KUNST

- Hovedidéen bak kurset er å gi hjelp til selvhjelp, sier arkitekt Finn Hakonsen ved Institutt for bygningsteknologi.

- Hvis flyktningene kan vende tilbake til sitt hjemland med et eller flere gjenoppbyggingsprosjekter, er det mye større sjanse for at tilbakekomsten og integrasjonen med samfunnet blir vellykket, sier Hakonsen videre.

- EEU-kurset vil være prosjekt/problemorientert og gi opplæring i praktiske ferdigheter samt ledelse og administrasjon. Dessuten vil man undervise i konfliktforståelse og konfliktløsning, og strategisk planlegging.

Ny erkjennelse

- Oppbyggingsarbeidet skal være en konstruktiv prosess som bidrar til det fredsskapende arbeidet, sier Hakonsen. For at prosjektet skal støtte fredsprosessen er det like viktig hvordan vi gjør det som hva vi gjør, mener Hakonsen som siste høst var i Bosnia for å sette seg inn i forholdene. Hakonsen har gjennom arbeidet med kurset fått en dypere forståelse for arkitekturens politiske betydning og arkitektenes rolle i et byggeprosjekt.

- Arkitektens rolle i et prosjekt må utvides, sier Hakonsen. - Han må være med lenge før byggestart og til etter at byggeprosjektet er ferdig. Arkitekten må være like oppatt av virkningen av bygget som selve bygget, sier han videre.

Svekker selvfølelsen

Den politiske betydning av bygninger og arkitektur forklarer Hakonsen slik:

- I en krig har ødeleggelse av bygninger en demoraliserende virkning på mennesker. For eksempel ved bombing av et bibliotek eller et ekstremt eksempel: Den gamle broen i Mostar. Slike handlinger begås bevisst av agressorene for å svekke folks selvfølelse, sier Hakonsen.

Oppbygging av ødelagte bygninger har derimot en positiv effekt. Hvis folket selv kan delta aktivt i gjenreisningen blir selvfølelsen styrket. Hjemvendte flyktninger og desillusjonerte, permitterte soldater kan gis meningsfylte oppgaver og en konstruktiv tilværelse med å gjenoppbygge bygninger og infrastruktur. Samtidig legges det opp til at prosessen skal gjenopprette det sosiale nettverk i samfunnet og gi ringvirkninger for fredsarbeidet som kan forebygge nye konflikter.

Ruinene av lysplankontoret hvor alt arkivmateriale ble ødelagt.

Påvirker arkitektutdanningen

Selv om kursopplegget er rettet mot flyktninger og oppbygging i Bosnia, vil det også påvirke utdanningen ved NTNU. Erfaringer fra dette prosjektet og erkjennelsen om arkitektens utvidede rolle i et prosjekt kan bli en del av kursopplegg ved NTNU. Det kan bli aktuelt å tilby deler av kurset for norske studenter, og kanskje på lengre sikt tilby doktorgradsutdanning innen dette feltet, sier Hakonsen.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: www-admin@www.ntnu.no

Last modified:02:27:57 1996-06-27