AV ATLE KJÆRVIK
Professor Johannes Falnes, Inst. for fysikk, NTNU:
Han er fremdeles optimistisk på vegne av bølgekraften, selv om Forskningsråd (NFR) og myndigheter har skåret bevilgningene ned mot null. Men han levner ikke politikerne noen ære for deres manglende evne til å se fremover.
- Landet har forsømt seg når det gjelder forskning på alternative energikilder. De fleste av politikerne følger bare opptråkkede spor. De vil helst glemme miljøkostnadene, og ser ikke at den Hurtigruten som kalles bølgekraft er sjøsatt og i bevegelse. Men Norge ligger fremdeles langt fremme, selv om dagens beskjedne innsats for det meste går med til å vedlikeholde kunnskaper, sier Falnes.
Men det finnes også lyspunkter. Nylig fikk et norsk firma (INDONOR A/S) kontrakt på et SINTEF (tidl. SI, Oslo) -utviklet kilerenne-kraftverk på Java. Dette blir verdens første kommersielle bølgekraftverk med effekt over 1 MW. NTNUs Institutt for Fysikk er involvert i utvikling av et mindre, datastyrt bølgekraftverk i samarbeid med Brødrene Langset A/S på Nordmøre.
- Valg av teknologi til å fremskaffe energi er et spørsmål om kostnader. Prototypen er dyrest å bygge. Deretter synker kostnadene med 20-25 prosent ved hver fordobling av kumulativt utbygd produksjonsvolum. Tidobler man produksjonen, blir kostnadene halvert, påpeker Falnes.
- Det er et stort marked der ute som vi kan øse avkastning av. Men vi er ikke alene. Japanerne er også meget flinke. Vi har ikke mye tid på oss, sier han.
Falnes har i en årrekke deltatt i en EU-gruppe som arbeider med utvikling av bølgekraftverk. Dette har ført til bygging av to prototyper, ett på Azorene og ett like ved atomkraftverket Dounreay i Skottland (OSPREY).
Falnes ble invitert til å delta i det praktiske arbeidet med OSPREY (2 MW), men takket nei. Årsaken er at han mener kraftverket er for stort, og at sjansen for havari og altfor dyrekjøpt lærdom er overhengende.
- Det dreier seg om umoden teknologi. Ved sjøsettingen i fjor (august) fikk det flytende kraftverket sprekker i ballasttankene, og det første forsøket måtte oppgis. Jeg vil ikke ha navnet mitt knyttet til slike gigant-prosjekter. Man kan få mistanke om at det er bygget for å havarere, slik at bølgekraft skal komme i miskreditt, sier han.
Den britiske forskningsjournalisten David Ross har nylig skrevet en bok (The Power from the Waves), hvor han avslører at kjernekraft-tilhengere har forfalsket rapporter om bølgekraft.
- Koblingen OSPREY-Dounreay lukter svidd, mener Falnes.
Han tilrår i stedet at man satser på mindre bølgekraftverk, hvor data- og annen avansert teknologi tas i bruk for å utnytte bølgekraften maksimalt. Disse kan senere settes i masseproduksjon.
- Men også bølgekraftverk betyr inngrep i naturen, og dette må man ha miljøaksept for, understreker Falnes.
Professor Anne Grete Hestnes, Institutt for bygningsteknologi, NTNU:
Hestnes anslår solenergi-aktiviteten i trondheimsmiljøet til omkring to årsverk pr. dags dato. Hun sier at det er svært vanskelig å rekruttere forskere til et område hvor pengene sitter så langt inne. Nylig måtte NTNU/SINTEFs solenergilaboratorium stenge på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen.
- Dette er ren strutsepolitikk fra myndighetenes side. Utnyttelse av solenergi er i vekst over hele verden. Her lener vi oss tilbake og soler oss i glansen av vannkraft, olje og gass. Norge er et rikt land. Vi har ansvar for å delta i arbeidet med å utvikle miljøvennlige energikilder. Hvor blir det av målsettingen med å redusere CO2-utslippene, spør Hestnes.
Hun mener et svakt Miljøverndepartement med ditto minister må ta mye av ansvaret for den manglende interessen for nye, fornybare energikilder.
- Det har vært mange store ord å høre, men lite handling, påpeker hun.
Men alt er ikke negativt på denne fronten, heller. Det er særlig solcellene som har vunnet frem her til lands. Over 50 000 enheter er allerede installert. De fleste i hytter, men også på fyrlykter og fjerntliggende telekommunikasjonssentraler. Prisen på solceller har falt dramatisk det siste tiåret.
Det er også en økende bevissthet om nytten av solvarme i bygninger.
Forsker Trond Toftevaag, Energiforsyningens forskningsinstitutt (EFI), SINTEF:
Han syns ikke at norske myndigheters vindkraft-satsning har vært særlig visjonær, andre nasjoners suksess tatt i betraktning. Toftevaag mener likevel at det ikke er noen skam å snu.
Det er særlig danskene som har lykkes med å kommersialisere vindkraft-teknologien. Halvparten av alle vindmøller som monteres er danske. En næring som for noen år siden ble drevet av "tekno-hippier" sysselsetter nå 9000 personer. I fjor var omsetningen 3,5 milliarder danske kroner. Alt dette skjedde mens Norge telte på knappene.
- Arbeidet med å utnytte norsk vindkraft har bokstavelig talt utviklet seg til "en kamp mot vindmøller". I forbindelse med debatten om gasskraftverk har det gått så mye politikk i valget mellom energikilder, at alskens tvilsomme regnestykker om virkningsgrad og penger ofte flyr uimotsagt forbi. Samtidig unntas visse energikilder fra CO2-avgift. Hvor blir det av miljøregnskapet, spør Toftevaag.
Toftevaag har i en årrekke vært involvert i det norske vindkraft-programmet, blant annet på Hitra. For tiden legger han siste hånd på en såkalt "vind/diesel-pakke".
Samkjøring mellom vindkraft- og dieselaggregat kan i visse områder (både nasjonalt og internasjonalt) være en aktuell løsning for autonom og stabil kraftforsyning. Industripartner i dette prosjektet er ABB Kraft. EFI arbeider nå for å få igang et Norad-finansiert prosjekt i Indonesia basert på erfaringene fra vind/diesel-teknologien.
Toftevaag har ikke full oversikt over hvor stor innsatsen innen vindkraft-forskningen er ved NTNU/SINTEF i dag, men mener det ikke kan dreie seg om mange årsverk.
- Pengene sitter svært langt inne. Det stilles nesten alltid krav om industripartner. Slike er ikke så lette å finne når relativt ny teknologi skal utprøves, påpeker han.
Toftevaag er meget oppmerksom på at store vindaggregat-parker kan representere et miljø-problem og at slike installasjoner krever aksept, ikke minst fra lokalmiljøet.
Forsker Morten Fossum, SINTEF:
Seksjonsleder Johan Hustad ved SINTEF Varmeteknikk leder NTNU/SINTEFs biomasse-miljø, som består av en håndfull forskere. I tillegg har tre doktorgradsstudenter valgt tema innen energi-utnyttelse av biomasse som grunnlag for sine doktoravhandlinger.
SINTEF-forsker og NTNU-doktorgradsstudent Morten Fossum arbeider med forgassingsteknologi. Han sier NTNU/SINTEF har god kompetanse innen forbrenning av biomasse. Man har bla. arbeidet med å forbedre ovner i samarbeid med Jøtul A/S i flere år. Men Fossum påpeker også at trondheimsmiljøet har en bredde som bl.a. omfatter utslipp og pyrolyse.
Med dagens energipriser føler Fossum at det er en smule tungt å arbeide med energi-utnyttelse av biomasse. Det er ikke enkelt å skaffe industripartnere. Men han tror området har fremtiden for seg.
- Norske bedrifter burde se muligheter for del-leveranser til utlandet. NTNU/SINTEF har kompetansen, påpeker han. Foreløpig kan de norske forskerne bare skjele misunnelig til Sverige. Her er man nå igang med å bygge anlegg i milliardklassen for å omdanne biomasse til elektrisk energi.
Iflølge tall fra KanEnergi A/S, som håndterer Forskningsrådets NYTEK-midler, får bølgekraft absolutt ingen ting i år. Solforskningen får 2,8 millioner, vind 0,3, biomasse 7,1 og diverse 0,9 millioner.
- Det er ille at Forskningsrådet har halvert tilskuddet til de nye, fornybare energikildene. Både forskningsmiljøet og industri trenger stabilitet og forutsigbarhet for å kunne utrette noe, sier styreformann Fritjof Salvesen i Kan Energi.
Salvesen sier Forskningsrådet i økende grad stiller krav til industripartner allerede tidlig i et prosjekt for å bevilge penger til forskning. Dette går spesielt ut over grunnforskningen.
- Usikkerheten omkring visse typer fornybare energikilder er fremdeles såpass stor, at industrien ofte vegrer seg, sier han.
Salvesen er positiv til at Kristelig Folkeparti nå har foreslått at oljefondet istedet skal bli et energifond. Han mener dette kan løse de akutte finansieringsproblemene for forskning omkring de nye energikildene.
Frem til 1995 har karbondioksidkonsentrasjonenen i atmosfæren nådd 360 deler pr. million (ppm). Dette er høyere enn noen gang tidligere i løpet av de siste 150.000 årene, skyhøyt over de 280 ppm. som var nivået da bruken av fossilt brensel startet for alvor.
Utslippet faller sammen med en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på 0,6 grader C i løpet av det siste århundret.
Forbrenning av fossilt brensel pøser nå seks milliarder tonn karbon ut i luften hvert år, og føyer årlig tre milliarder tonn til de 170 milliarder tonn som har hopet seg opp etter den industrielle revolusjonen.
For at jordens klima skal få vende tilbake til likevekt igjen i løpet av de neste århundrene, må karbonutslippene reduseres til et nivå som verdenshavene og skogene kan absorbere -ett til to milliarder tonn pr. år, eller hele 80 prosent under dagens utslippsnivå.