Ny bok om gammelt instrument
Professor Ola Kai Ledang tar ibruk kunnskap både fra naturvitenskap,
samfunnsfag, folkeminne og musikkhistorie når han skriver bok om
seljefløyta.
Musikkprofessor Ola Kai Ledang hilser våren med sorgmuntre
seljefløytetoner på selvlaget instrument.
"Selje, selje, løyp til mæ i år, så skal det løyp til dæ til neste år".
Denne "magiske" regla gjentas, mens knivskaftet banker rytmisk på
seljekvisten. Kvisten er medgjørlig og lar barken trekkes av i et helt
stykke. Noen kjappe håndgrep med tollekniven, så har barkrøret også fått
munnstykke og er blitt til et musikkinstrument. Primitivt og uanselig, men
istand til å bringe fram et allsidig musikkrepertoar i hendene til
musikkprofessor Ola Kai Ledang. Mens vårsola flommer over irrgrønt
løvverk og hvitveis-tuer gir han oss noen smakebiter av gammelkjente norske
folkemelodier. Så tar han noen toner fra rumensk og afrikansk musikk.
- Barkfløyta er nemlig internasjonal og har vært i bruk siden forhistorisk
tid. I Norge går tradisjonen sannsynligvis tilbake til førkristen tid,
forteller musikkprofessoren, som har sabbatsår for å skrive bok om bl.a.
seljefløyta.
Uforståelig gåte
Materialet fanget hans interesse da han var fysikkstudent på NTH tidlig på
60-tallet. Han kom over ei bok av Eivind Groven, som beskrev seljefløyta på
en måte som ikke stemte med det han hadde lært om klassisk akustikk. Gåten
spøkte fremdeles i hodet da han etter diplomstudiet takket nei til
karrieremuligheter innenfor romforskning i USA og begynte musikkstudier ved
universitetet i Oslo istedet. I 1970 kunne han presentere en helt ny
forståelse av seljefløytas egenskaper som musikkinstrument. Grovens teori
gikk ut på at seljefløyta var et "naturtoneinstrument" med samme
idealiserte skala som lur og horn uten ventiler. Ledang påviste at
seljefløyteskalaen varierer fra fløyte til fløyte og alltid er noe helt for
seg selv. Videre viste han sammenhengene mellom instrumentets akustikk og
musikalske kvaliteter, nedfelt i et rikt melodirepertoar.
Barneinstrument
Parallellt med de akustiske undersøkelsene som avslører seljefløytas
hemmelighetsfulle klangverden, samlet han også dokumentasjon om seljefløyta
i norsk og senere internasjonal folketradisjon og musikkultur.
- Jeg var opptatt av hvordan seljefløyta illustrerer musikk som fenomen,
hva denne musikken uttrykker, hvordan den reflekterer samfunn og kultur. I
moderne tid har seljefløyta først og fremst vært et barneinstrument. Det er
barna som har tatt vare på fløytemakertradisjonen, og kanskje derigjennom
fått sine første øvelser i å bruke tollekniven.
Her tar Ledang oss tilbake til sin barndoms grønne sommerparadis i Namsos
et øyeblikk. Han husker ikke lenger hvor gammel han var da han laget sin
første fløyte, men kunsten lærte han av de andre barna. Samtidig lærte han
at en magisk regle måtte til for å få fløyteemnet til å slippe barken.
Magi og overtro
- Til sammen har jeg dokumentert over 100 tilsvarende "magiske" regler fra
Norge, som har paralleller i Sverige, Tyskland, Balkan og mange andre
europeiske land. Denne tradisjonen fører oss tilbake til førkristen tid,
der magi ble brukt som ledd i å kontrollere naturen. Gammelt folk pleide å
si at fløytelåt fremkaller regn. Slike forestillinger finnes over hele
landet, og har kanskje utspring i hedenske regnmakertradisjoner.
Internasjonale forskere har funnet spor etter barkfløyta i hele den
tempererte sonen og mener å følge den tilbake til bronsealderen. Den er
brukt som kommunikasjonsmiddel mellom mennesker, og til å lage musikk. I
norsk folkemusikk har seljefløyta vært med siden 1800-tallet.
Knivskaftet bankes forsiktig over fløyteemnet samtidig som en
"magisk" regle fremsies. Dette er det kritiske øyeblikket for
fløytemakeren. Hvis alle gode makter er med skal barken nå løsne og trekkes
av i et helt stykke.
FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN
Tradisjon på retur
Dagens musikere har imidlertid gått over til å bruke etterligninger av
seljefløyta, bestående av et plastrør med surret bark omkring. Fløytene
markedsføres som seljefløyter og er populære turist-suvenir. Overgangen fra
forgjengelige barkfløyter til varige plastfløyter markerer samtidig at
seljefløytas inntog i massemedia og kommersiell kultur - en prosess Ledang
har forsket i ved hjelp av samfunnsvitenskapelige metoder.
- Å lage tradisjonell seljefløyte er samtidig et lite svennestykke i bruk
av tollekniv, sier Ledang, og forteller at han har hatt med seg voksne
studenter ut i seljekrattet som ikke har vært i stand til å skjære et rent
kutt.
Derfor er det kanskje i grevens tid at kunnskapen om seljefløytetradisjonen
blir samlet mellom to permer.
SR
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: www-admin@www.ntnu.no
Last modified:19:25:09 1996-06-10