Reduserte bevilgninger over flere år har satt kvaliteten ved det som skal være Norges spydspiss innen teknisk- og naturvitenskapelig undervisning og forskning i alvorlig fare. Flere fakulteter må bruke opp til 80 og 90 prosent av de årlige bevilgningene til lønnsmidler. Det overskytende holder hverken til nyinvesteringer eller påkrevet vedlikehold.
Resultatet er mange nedslitte laboratorier med foreldet utstyr i svært dårlig forfatning. Én av konsekvensene er en dreining vekk fra praktisk og forsøksbasert undervisning til mer teori og forelesninger.
- Situasjonen er helt uholdbar, sier påtroppende instituttstyrer, professor Elen Roaldset. - Det siste året har vi undervist 50 studenter i et laboratorium som er dimensjonert for 10. Mens student-tallene har økt, har både bevilgningene per kandidat og staben minket. I de siste fem årene har det ikke vært avsatt midler til vitenskapelig utstyr i det hele tatt, og det har vært ekstremt små midler til drift. Dette har vært særlig smertefullt på laboratoriesiden, som til dels er totalt nedslitt. Selvsagte hjelpemidler som e-mail og w.w.w. er ikke tilgjengelig for mange professorer, andre ansatte og studenter, fordi instituttet ikke har hatt midler til nettilknytning.
Datamaskinparken for ansatte er til dels "antikvarisk", studentene har dårlige arbeidsstasjoner, og instituttet har ikke kvalifisert teknisk personell på datasiden. Det er heller ikke interne midler til å gjennomføre prosjekt- og hovedoppgaver. Situasjonen er nå slik at en må spørre seg om det er forsvarlig å slippe kandidatene ut med avsluttet doktorgrad, sier professor Roaldset.
Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU er det enkeltinstitutt i landet som utdanner flest geofagfolk årlig. I kommende femårsperiode vil instituttet utdanne 220 siv.ing.-kandidater. Til sammenligning vil de geologiske instituttene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø utdanne h.h.v. 100, 130 og 40 cand.scient.-kandidater i samme periode, til sammen 270 kandidater. Alle tall er i følge en rapport utarbeidet av Oljedirektoratet til Norsk Geologiråds årsmøte i mars 1996.
Dekanus ved Fak. for bygningsingeniørfag, Eivind Bratteland, synes det er et alvorlig tankekors at universitetet blir stadig mer avhengig av eksterne investorer.
- Både undervisning og forskning kan bli prisgitt konjunkturer og næringslivsinteresser på en måte som ingen er tjent med, sier han. SR