![]() |
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
Redigert: Arne Mikkelsen. Sist revidert: 8.jan.1999; 26.apr.99; 9.des.99
![]() |
![]() |
Knut og Bjørn nyter grønnsaksuppa i teltet på Hjerkinn. |
Geir Ove Vedø (til venstre) og Leif Grimstveit (foran) i Drivdalen | (foto: Arne Mikkelsen) (klikk for større utgave) |
Årets tur var værmessig svært likt fjorårets: finvær i Trøndelag, motvinden begynte ganske tidlig og gav seg ikke før regnet kom ved Lillehammer. Og det regnet stort sett mer og mer inn mot Oslo. Så heller ikke i år lå forholdene tilrette for personlige rekorder. Nytt av året var at innkomsten var lagt til Rådhusplassen.
Det har vært jamn reduksjon i antallet syklister som stiller opp under SINTEF/NTNU, slik også i år. Men vi hadde da egen startpulje kl. 7:55, og for de fleste var det ønske om å holde en fart til ca. 19 timer med stopp på de fleste matstasjoner.
Navn Inst./Avd. Tid Antall ganger SINTEF: Knut Mo Marintek 21:21:47* 16 Terje Rogne EFI 29:19:46 5 NTNU: Øyvind Solberg Matematiske fag 21:21:47* 1 Bjørn Sortland Marin prosjektering 21:39:46* 13 Geir Ove Vedø Reprosentralen, Dragv 21:21:47* 8 Jon Anders Aas Teleteknikk 27:26:54 9 Studenter/tidligere studenter/tidligere ansatte: Oddmund V. Bleie NTNU-stud 21:17:09* 1 Are Gravbrøt NTNU-stud 26:49:42* 1 Erlend Gudding NTNU-stud 26:49:42* 1 Jørg Høyland NTNU-stud 21:21:47* 1 Per Øyvind Stene NTNU-stud 18:55:12* 1 Leif Grimstveit (NIFS) 21:21:47* 32 Den lille styrkeprøven Lillehammer-Oslo: Espen Tuveng NTNU-stud 5:28:04
Totalt fullførte 2 SINTEFere, 4 NTNUere, 5 NTNU-studenter + Leif Grimstveit, totalt 12, Den store styrkeprøven under laget SINTEF-NTNU. De 10 beste (merket *) har totaltid 222:20:26 (middeltid 22:14:03), mens arrangørenes resultatlister viser 228:25:33, som viser at Geir Ove Vedø ikke er inkludert (var påmeldt under NTNU-BIL). Arrangørenes tid gir 18.plass på 10-mannslagslista, men vi mener å ha krav på en 15.plass. SINTEF-NTNU berget her en tolvteplass i 1997.
Vi nevner også Dag og Hans Jørgen som startet i TVK's 15-timersgruppe med resultat:
Hans Jørgen Baglo NTNU-stud 15:59:04 5 Dag Slagstad Reguleringsteknikk 18:45:00 20
+Arne Mikkelsen og Geir Wiker skulle også være med her, men startet ikke av ulike årsaker.
Det var i år 2955 påmeldte, derav 386 som ikke startet og
ca. 2144 fullført. På den Lille strykeprøven var det påmeldt
583, 112 møtte ikke til start, ca 467 fullført. Totalt i den
Lille og Store styrkeprøven fullførte 2611 syklister. Det
var i år ingen rekordpulje, og årets vinner, Fred Magne Hval,
Securita, startet sammen med Hordaekspressen 5 min bak BOC, syklet inn BOC
og hovedfeltet, rykket fra sammen med noen CERES-syklister mot slutten, og
kom i mål på 15:25:02.
Fullstendige resultatlister.
1988 |
1989 |
1990 |
1991 |
1992 |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Totalt startende |
11 |
20 |
22 |
25 |
28 |
31 |
32 |
25 |
19 |
15 |
12 |
Totalt fullført |
11 |
16 |
21 |
21 |
22 |
27 |
29 |
21 |
18 |
14 |
12 |
Lag- plassering*) |
- |
- |
- |
- |
- |
- |
6. |
8. |
- |
- |
- |
10-mannslag plassering**) |
5. |
4. |
8. |
11. |
13. |
12. |
11. |
8. |
13. |
12. |
15.(?) |
10-mannslag middeltid**) |
16:06 |
16:06 |
17:07 |
17:06 |
19:17 |
18:16 |
23:01 |
18:49 |
19:22 |
22:42 |
22:14 |
Kun deltakere under klubb "SINTEF-NTNU" ("SINTEF-NTH"
før 1996) er inkludert.
*) Målt i antall fullførende
hver klubb (inntil 10 beste klubber)
**) Middeltid for de 10 første
som kommer i mål, krav: samme starttid. Ekstremt dårlig vær
i 1994
Hvordan turen var for de enkelte får vi et bra inntrykk av ved å lese "reiserapporter" som blir sendt ut over vår e-mail-liste etter innsatsen. Her følger rapportene:
Årets Styrkeprøve var nokså lik fjor-årets, bortsett fra at enda mere tid ble tilbragt på matstasjonene. Eneste matstasjon vi hoppet over var Soknedal. Syklingen til Oppdal gikk i et fornuftig tempo og vi lå stort sett sammen med syklister fra Romerike i et større felt. Etter Oppdal måtte vi slite i mindre felt i motvinden opp til Hjerkinn. Jeg syklet kanskje litt over evne opp hit, men fikk derved en lengre pause og god tid til å drikke suppe. Videre nedover Gudbrandsdalen syklet vi relativt raske mellom matstasjonene i hvert fall etter at vinden begynte å gi seg. Før Lillehammer merket vi at det var regn i lufta men våte veier ble det først fra Hunderfossen. Rundt Hamar var det igjen tørre veier, men vi hadde regn fra Minnesund og inn. Pga. problemer med et kne tok Bjørn S. det det litt roligere fra Kløfta og inn, ellers syklet vi stort sett samlet hele distansen.
Følgende data er registrert :
Tot. tid : 21.21Jeg synes at arrangementet var greit nok. Utvalget på matstasjonene var bedre enn ifjor men jeg savner litt mere variasjon. Jeg kunne f.eks. godt tenke meg litt mineralvann, melk, fruktsuppe og kanskje kornblanding. Innkomst på Rådhusplassen var greit nok, en føler i større grad at en er i Oslo når en sykler rundt Akershus festning og ender opp på Rådhusplassen. Traseen var litt dårlig merket enkelte steder. Det blir nok litt trangt på Russeløkka skole dersom det blir flere deltagere enn iår, ellers var opplegget greit nok.
Tid på sykkelen : 18.12
Maks. hast. : 71 km/t
Distanse : 549.5 kmI år rakk jeg toget med god margin!
Knut
Det er blitt to år siden jeg stilte til start i Styrkeprøven siste gang. Derfor var det litt ekstra spennede med tanke på treningsgrunnlag. I år ble det 110 mil før start, og ingen turer over 10 mil...
Starten gikk, som kjent 0755. Første spurt forbi Verdensteateret, da feltet delte seg opp... Knut, Bjørn, Leif, Øyvind, tre fra NTNUI og meg selv holdt sammen. Vi hadde et fint felt og holdt bra tempo. I vårt felt var bl.a. Ringerike Sykleklubb.
Første matstasjon, på Soknedal, hoppet vi over. Vi vurderte også å kjøre direkte til Hjerkinn, men (heldigvis for min del) stoppet vi i fem minutter på Oppdal. Dessverre måtte vi slippe Ringerike, som hadde følgebil. Fine værforhold hele veien til et stykke opp i Drivdalen, der vi begynte å ane motvind. Vi hadde vinden mot oss langt ndover Gudbrandsdalen.
Suppen smakte fortreffelig på Hjerkinn. Da vi dro ut fra matstasjonen her, mener jeg at en av de tre NTNUI'erne kom inn. Dessverre husker jeg ikke navnet på noen av dem.
Vi møtte regnet litt før Lillehammer. Full stopp ble arrangert, og vi fikk på oss regntøy FØR vi ble våt. Vi stoppet på hver matstasjon, og ganske lenge også. Men stoppene var trivelige og det er helt sikkert at de var nødvendige. Litt variende mat nedover, men stort sett bra. I likhet med Knut savnet jeg melken. Saft ver det rikelig av...
Inn mot Oslo dro de to siste NTNUI-gutta fra. Men de var vel ikke mange minuttene før oss i mål tror jeg. Vi rota litt i Oslo. Veldig dårlig merking av løypa, og livsfarlig brostein. Her var det en stor fordel å være lokalkjent... Skal innkomsten fortsatt være Rådhusplassen, må forholdene legges bedre til rette. Alt var rett og slett elendig i målområdet.
Takk for turen.
Geir Ove
Med et marginalt treingsgrunnlag og et opphold på 2 år var jeg litt spent på hvordan dette skulle gå. Noen fast avtale om samkjøring hadde jeg heller ikke og som planlagt slapp jeg hovedfeltet av Sintef-NTNU'ere omtrent ved Olav Trygvasson-statuen. Men jeg fikk følge med Terje (Rogne) og vi to holdt sammen til Vingrom. Det ble stopp på alle matstasjoner og mye kjøring alene, iallfall de første kilometrene ut fra stasjonene inntil vi ble innhentet eller nådde igjen en passende gruppe. Men vinden over Dovre-platået og nedover Gudbrandsdalen tok på, og snittfarten dalte. Regnet vi fikk fra Ringebu og meldingen om tapet mot Italia bidro heller ikke til å heve stemningen. Selv fikk jeg gamle problemer med magen og måtte ty til noen bokser Frokost-yogurt fra bensinstasjoner. Jeg så litt mørkt på fortsettelsen.Ved Vingrom ville Terje ha noen timer på en madrass. Jeg hadde imidlertid sendt pyjamasen til Oslo og greidde ikke å forestille meg det behagelige å ligge klissbløt på en plastduk. Til alt hell traff jeg der Reidun (Gjerde) som syklet sammen med en "spinning"-gruppe på 16 stk fra 3-T. Hun gikk i forbønn for meg og ville ha meg med i feltet. Og det ble en svært positiv opplevelse. Så mye fortere gikk det ikke, for vi brukte lang tid på matstasjonene og punkterte 4 ganger. Men kjøringen imellom ble ganske effektiv og iallfall krafttbesparende. Det skjedde alltid noe i feltet og tankene ble avledet fra egen elendighet. En del veistrekninger som enkelte år har virket endeløse og drepende kjedelige ble gjort unna nesten uten at en merket det. Jeg ble faktisk mye piggere etter hvert og var slett ikke veldig sliten ved målpassering.
Synd Sintef-NTNU ikke kan stille et par slike store grupper!
Jeg ser av resultatlisten at tiden ikke er all verden å skryte av. På grunn av få deltagere i år er jeg visst også kommet i den uheldige situasjonen at jeg blir den som drar ned snittet for 10-mannslaget aller mest. Beklager! Men jeg tror ikke jeg hadde kommet noe fortere fram om jeg hadde forlatt 3-T-gjengen og ofret mine aller siste krefter for klubben og æren. Istedet ble det en tur med en uventet men svært hyggelig avslutning tross ublide værguder.
Hilsen Jon Anders
PS: Jeg antydet i referatet mitt at jeg kanskje ble tellende på 10-mannslaget. Det så slik ut på en resultatliste jeg så på web. Heldigvis skal også Geir Ove Vedø inn på denne listen. (Han har registrert seg feil under NTNU-BIL). Da blir resultatet bedre, og jeg går ut fra at en av dere tar kontakt med arrangøren.
I venteslusen, like før start setter jeg tilfeldigvis en finger bakhjulet og finner til min store overraskelse at dekket er nesten fritt for luft. Etter et raskt dekkskifte og med pumpeassistanse fra en følgebil er jeg klar til start i tide. TVK har delt laget i to puljer á 20-25 personer som skifter på å dra. Min pulje skal dra fra start. Allerede i Okstadbakken får vi beskjed om punktering og farten blir satt noe ned. På toppen kan vi kjøre for fullt igjen. Rundt Lundamo får jeg beskjed fra mannen bak meg i mølla at baklykta er løs. Før Støren faller den helt av. Joda, min 20. Styrkeprøven begynner lovende.Den oppslipte asfalten rundt Støren er forferdelig. Det føles som om både sykkel kropp skal ristes i stykker. Ved Snøan skifter vi pulje og vi kan ligge bak i til begynnelsen av Drivdalen. Det er betydelig lettere å være i den puljen som har frivakt og det hele går lett. Motvinden gjør også at farten går ned og det blir lettere å ligge bak. Like etter Oppdal får vi melding om at Rye ligger ett minutt bak og vi skjønner at de vil ta oss igjen. Nederst i Drivdalen er TVK og Rye samlet. Plutselig dukker Arne opp og vi får en hyggelig prat oppover dalen. Etter hvert går Rye fram og drar og TVK blir mer uorganisert. Dette er egentlig en uheldig situasjon under forhold med sidevind på Fokkstumyra. Under organiseringen får Rye et lite forsprang (ca 500 m), men vi drar det inn igjen før det begynner å gå nedover mot Dombås. Deretter drar de faktisk fra igjen.
Vi stopper ved Texaco på Dovre (3 min.) for nødvendige gjøremål og etterfylling av mat og drikke. Etter ca. 20 km fra Dovre er det en rytter som ikke tilhører TVK-feltet som får en matslynge fra veikanten. Farten er stor, 40 - 50 km/t. Han klarer ikke å mestre den ubalanse som oppstår når han mottar slynga og vingler slik at 5-6 ryttere går i asfalten. Jeg er en av disse. Jeg har tydeligvis vært en tur i drømmeland for når jeg ser meg rundt er vi bare to ryttere igjen på veien sammen med feltets servicebil. Jeg observerer også at BOC passerer (de startet 15 minutter bak TVK). Skrubbsår i tinning og på skulder. Det er nok høyre skulder som har tatt den største støyten. Sykkelen har klart velten nesten uten en skramme og etter en stund er jeg på veien igjen i rolige tråkk til neste matstasjon som er Kvam. Den andre TVK-eren (Arnfinn Leinum) må bryte da både kropp og sykkel har fått større medfart en meg.
På Kvam får jeg gitt beskjed til følgebilen at de legger inn klær på matstasjonen på Vingerom om kjøpt ny baklykt. Mens jeg står der, passerer Brumunddal. Det var som pokkern! Man skal ikke somle for lenge på matstasjonenene hvis en skal utnytte de feltene som passerer.
Etter en times rolig sykling videre blir jeg tatt igjen av Hordaekspressen og ligger der til Vingerom. Her får jeg på meg klær og kommer meg på veien igjen. Etter 500m begynner det å regne. Vinden har nå avtatt betraktelig og det går da ganske bra å sykle alene. Et stykke etter Hamar blir jeg tatt igjen av Ryes 18-timers gruppe. Nå går det lettere selv om farten øker.Det er tørr asfalt fra Hamar fram til Minnesund der vi stopper. Fine greier! Det er mange år siden jeg har stoppet på matstasjoner. Kommer meg ut på veien før Rye og ser et felt foran som jeg etter en kort spurt tar igjen. Det er Oppdal sykkelklubb. Det regner igjen. Litt senere kommer Rye opp igjen og Oppdal stopper på naturens vegne.
Inn til Oslo er det kronglet, men da er det godt å ligge i et felt der mange er lokalkjente slik at vi loses trygt til mål. Målpassering på Rådhusplassen kl 01.55 i regn og mørke var ikke akkurat den store opplevelsen. Det å finne fram til Ruseløkka skole utgjorde et nytt problem for ikke å snakke om det å finne fram til bagen med sko og klesskift. Bagasjen var delt inn i grupper på 1000, dvs at startnummer 1 til 1000 lå på ett område, mens 1001 til 2000 lå på et annet. Dessuten var det mørkt og regntungt. Det er jo merkelig så mye det regner på Østlandet hver gang Styrkeprøven går av stabelen. Jeg trivdes nok bedre på Valle Hovin, men det var lettvint å komme videre med offentlige transportmiddel fra denne del av Oslo. Den kronglete innkomsten til Rådhusplassen er nok det som bidrar mest i negativ retning for valg av denne varianten av målområde.
TVK-feltet fikk en relativt lang stopp i forbindelse med velten nedenfor Dovre og ble raskt tatt igjen av BOC som styrte det meste av kjøringen videre inn mot mål. Det ble etter hvert noen kraftige rykk i bakkene slik at de som var for langt bak i feltet fikk store problemer med å være med over bakketoppene. Feltet ble også stoppet av sheriffen i Hamar som ledet rytterene ut av E6 for å slippe bilkøen forbi. TVK endte på 4. plass, mens CERES ble beste 10-mannslag. Dette var jo overraskende siden BOC tok igjen CERES ganske tidlig i løpet. Forklaringen er jo at 6 mann fra CERES klarte å kjøre fra hovedfeltet, mens BOC kjørte disiplinert og samlet til mål. Dette var en relativt variert Styrkeprøve ikke helt ulik den i 1976 da jeg slapp mitt felt i Drivdalen og tilbrakte lange perioder alene på veien. Den gang var jeg dum nok til å sykle med høy intensitet når jeg var alene, noe jeg unngikk nå. Dessuten var jeg ukjent med veien og de ensomme periodene føltes endeløse. Nå, var det bare å holde beina i gang og vente på å bli tatt igjen av et felt. Siden denne, min siste Styrkeprøve (nå er det også skrevet), slett ikke gikk etter planen er det nok en av dem jeg vil huske i mine mimrestunder.
Dag.
Hei,
her er noen ord fra en outsider, i dobbel forstand. Etter å ha slitt med mageproblemer under lange sykkelritt i mange år, hadde jeg i år utstyrt meg med "diode-piller" som skulle bidra til å kjøre maten i bare én retning gjennom kroppen og motvirke kvalme. Resultatet ble ny pers - jeg begynte å spy allerede på Hjerkinn etter å ha tatt det meget rolig opp dit. Null spising der. Fikk ned tre skjeer lapskaus på Dovreskogen etter å ha sittet og motivert meg en halv time. Ei mil lengre nede i dalen kom de opp igjen. Der la jeg meg i grøfta, bokstavelig talt helt tom. Målsetningen var nå i første omgang å komme seg ned til Kvam, finne ei seng og se om det bedret seg. Men jeg var faktisk så tom at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle klare de fire lette milene.Løsningen ble en følgebil (nr 143) hvor de hadde sett meg og syntes at dette ikke så helt bra ut. De snudde og kom tilbake og spurte om jeg trengte hjelp. Meget observant og pent gjort.
Etter noen timer på en madrass på Kvam, kjørte arrangøren meg til toget på Vinstra. Der utvekslet jeg lidelseshistorier med et par hyggelige karer fra Rogaland som kunne fortelle at de hadde en kollega som spydde når han var stresset på jobben - kanskje det var den samme mekanismen? Denne karen hadde fått en legesjekk hvor det ble konstatert en bestemt bakterie i blodet. Dette var det kurant å kurere med en pillekur, og han var blitt helt OK. Jeg nevner dette fordi jeg vet at et par SINTEF/NTNUere har noe av de samme problemene. Ballen er hermed kastet inn i forskningsmiljøet. Dessverre tok jeg ikke navn og adresse på referansene mine - jeg skal jo aldri sykle Styrkeprøven mer. Min niende og tiende start endte med at jeg brøt ca halvveis, så nå er det slutt. Men jeg henger meg nok på noen torsdagturer til Korsveien fortsatt. Takk for hyggelige treningsturer.
Arvid Tegdan, Seatex.
Jeg haddde en ny opplevelse i år ved å betrakte det hele fra sidelinjen. Jeg var påmeldt og hadde hentet startnummer, men pga. ryggproblemer vågde jeg ikke å stille opp. Dette var leit, for jeg hadde et solid grunnlag på sykkelsetet.Fire av oss i familien reiste tidlig lørdag sørover og stasjonerte oss ved Kongsvold. Jeg hadde tatt med sykkel slik at jeg slo følge med mange kjente, først TVK-feltet jeg selv skulle vært i, deretter SINTEF-NTNU og også andre kjente, bl.a. vekslet jeg noen ord med Jorun Øyås. Hadde også tatt med startnummeret slik at jeg fikk meg mat og suppe på Hjerkinn. Jeg fikk sannelig 12 gode og morsomme treningsmil på lørdag! Det var artig å være med på denne måten, men kanskje ikke så artig for dere som skulle streve i motvinden betraktelig lenger.
Jørn Yngve deltok ikke i år, men har dette å fortelle:
Jeg stod i Oktadbakken og så det hele og ble mer og mer dårlig av å bare stå der. Hadde i tankene å stå klar med sykkelen der og så hive meg med når gruppa vår kom. Tanken var da å sykle med opp til Berkåk og så svinge av og ned til Orkanger. Men det ble bare med tanken. I dag angrer jeg litt på det.Jeg har fanget opp en del kritiske kommentarer om årets styrkeprøve. Kan de som har syklet bekrefte om det ligger noe i dette?
Årets utgave av Styrkeprøven gikk på sparebluss arrangementmessig. Dette førte til livsfarlige situasjoner for oss deltakere:Forøvrig så ble heller ikke innkomsten på Rådhusplassen helt godt mottatt:
- Ingen politimotorsykkel foran hovedfeltet(som bestod av flere hundre) nedover Gudbrandsdalen.
- Store køer av biler bak hovefeltet. Tidligere år ble disse dirigert forbi ved at politiet stoppet motgående trafikk. Istedet ble det foretatt hasardiøse forbikjøringer.
- Ingen kjøretøy foran med blinkende lys inn mot Oslo i mørket, for å varsle motgående trafikk.
- Joda, det var politi til stede underveis, men de stoppet hele feltet og ba oss kjøre 2 i bredden, og den ene på innsiden av de hvite kantmarkeringene (av rumle-typen). Det neste blir vel at vi blir bedt om å bruke veitoalettene isteden for grøftekanten!
- Ingen markering/anvisning av farlige svinger inn mot mål. Spesielt de skarpe svingene på Økernveien/Hagegata ned mot Tøyen. Der var det såpeglatt.
Noe positivt var det :
- Vinneren av rittet, Fred Magne Hval gikk overende på de glatte brosteinene før mål.
- Speaker opplyste ingen ting om hva som skjedde/hadde skjedd med de enkelte lagene ned mot Oslo.
- Resultat lister ble ikke hengt opp ved målområdet- men oppe på Ruseløkka skole.
- Dårlig/ingen? skilting førte til at deltakere virret rundt i Vika på jakt etter garderoben.
- Starten i Trondheim ble arrangert bra. Liten hake ved sekretæriatet. Det burde vært separate køer for de med og uten lisens.
Konklusjon: Trass dårlig vær, en flott tur med mange opplevelser. Vel møtt igjen neste år, både gamle og nye !!!