|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
Som vanlig stiller syklistene fra SINTEF-BIL og NTNU-BIL under klubbnavnet SINTEF-NTNU, der vi også har med oss noen tidligere ansatte, familiemedlemmer og venner. I tillegg er alltid noen andre påmeldt sammen med oss (spesielt NTHI). Antallet er ikke så høyt som i rekordårene 1993-95 og plasseringsmessig ikke så bra som racerårene 1988-90 (se Statistikk), men vi som stiller opp har en opplevelse uten sidestykke. I år var det forsøkt samlet en 19-timersgruppe og en 22-timersgruppe, og hvordan det gikk med disse er berettet nedenfor. Startrekkefølgen er slik at de 15 beste sykkelgruppene på 10-mannslagslista fra foregående år får tildelt en startpulje. Slik hadde vi fått startpulje 9 kl. 8:00, og gruppa var ellers fylt opp med bl.a. deltakere fra Asker CK.
Navn Inst./Avd. Tid Antall ganger SINTEF: Kjell Inge Reitan Tekn.kjemi 27:55:08* 11 Terje Rogne EFI 27:55:08* 4 Arne Kjøsnes Tekn.kjemi 27:55:08* 2 Knut Mo Marintek 20:04:38* 15 NTNU: Jørn Y. Dahl-Stamnes Fysikalsk elektronikk brutt Sverre Myklestad Bioteknologi 22:40:46* 6 Reidar Nydal Fysikk 32:07:02 5 Ottar Rokhaug Fysikk 20:04:38* 10 Hagen, Kolbjørn Kjemisk inst. 25:24:40* 10 Lie, Knut Fysikk 20:39:14* 3 Jenssen, Hans Peter Adm? 25:36:18* 1 SINTEF/NTNU tilknyttet: Jan Arthur Hammer (USA) 20:10:37* 2 Lars Gunnar Johnsen (Levanger) 21:55:11 2 Leif Grimstveit (NIFS) 20:04:38* 31 Nils L. Natvig (Volda) 24:23:45* 10 Andre som startet sammen med oss: Jorun Øyaas Norske Meierier BIL 23:24:44 6 Øystein Nesse NTHI 22:45:06 1 Håkon Gudding NTHI 23:30:24 1 Tom Morten O. Øverby NTHI 19:27:35 1 Thorbjørn Risan NTHI 20:37:05 1Totalt fullførte 4 SINTEFere, 6 NTNUere og 4 diverse, totalt 14 under laget SINTEF-NTNU. De 10 beste (merket *) med middeltid 22:42:26 gav i år en plassering nr. 12 på 10-mannslaglista, en bedring fra nr. 14 i 1996. 10-mannslagslista ble forresten toppet av byens sykkelklubb TVK der også tre fra vårt miljø stilte opp med meget respektable resultat:
Dag Slagstad Reguleringsteknikk 16:11:09 19 Arne Mikkelsen Fysikk 16:11:09 15 Geir Wiker Fysikk 16:59:24 8 Hans Jørgen Baglo NTNU-Stud. 16:10:11 4
Syklistene fra SINTEF og NTNU kan i år vise til gode plasseringer i hver aldersklasse:
1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 Totalt startende11 20 22 25 28 31 32 25 19 15 Totalt fullført 11 16 21 21 22 27 29 21 18 14 Plassering*) - - - - - - 6. 8. - - 10-mannslag: Plassering**) 5. 4. 8. 11. 13. 12. 11. 8. 13. 12. Middeltid**) 16:06 16:06 17:07 17:06 19:17 18:16 23:01 18:49 19:22 22:42Kun deltakere under klubb "SINTEF-NTNU" ("SINTEF-NTH" før 1996) er inkludert.
Jeg syns årets Styrkeprøve var en opplevelsesrik tur. Trondheim fornektet seg ikke under dette arrangementet heller. Været var topp. Starten gikk som vanlig fra Munkegata men i år fikk vi tatt avskjed med Olav Trygvasson før turen sørover begynte.
Over Elgeseter bru gikk alt greit og Kroppanbrua ble passert i fin stil før vi begynte på Okstad-bakkene. Vi lå bak Oppdal sykkel-klubb hit. Jeg syntes at gruppen som lå litt lengre fremme var et mere passende sted så vi kjørte fram hit. I ettertid viste det seg at vi mistet NTHI-erene her eller kanskje var det de som mistet oss. Tidligere NTNU-er - Jorun valgte å kjøre sammen med Oppdal. Svein Håvard (STATOIL), Jørn Yngve, Leif, Ottar, Sverre var fortsatt samlet. Det viste seg at gruppen som vi nå var sammen med var Asker. De kjørte fint og vi lå sammen med dem til etter Berkåk hvor de hadde privat service-stasjon. Ellers var vi sammen med folk fra Hordaekspressen og jeg må innrømme at jeg ble imponert over en kvinnelig syklist herfra. Hun kjørte bra og dro like mye som mannfolka.
Etter Berkåk og vi nå ble færre, ble det litt mere anstrengende og ujevn kjøring fram til Oppdal hvor vi stoppet på matstasjonen. Vi burde muligens ha kjørt litt langsommere på denne strekningen for vi var flere som begynte å merke kjøret. Svein Håvard hadde problemer med magen og valgte å gi seg her og det samme gjorde Jørn Yngve.
Vel - nå begynte stigningen opp Drivdalen - neste stopp Hjerkinn - avkjøring på høyre side. Grønnsakssuppa på Hjerkinn var like god i år som tidligere. Jeg hadde krampe i den ene foten i det vi svingte inn her så den matstasjonen lå akkurat på rett sted. På Hjerkinn traff vi igjen Knut Lie og Tom Morten Øverby Olsen. Sammen med disse og en hyggelig bergenser fortsatte vi. Vi ble tatt igjen av en liten gruppe tyskere (tror jeg). De kjørte virkelig bra så det hadde vært artig å følge dem men det lugget fortsatt litt i låret og jeg hadde stadige tendenser til krampe som måtte strekkes ut så jeg måtte slippe dette feltet. Jeg syklet litt sammen med bergenseren, litt alene og litt sammen med andre tilfeldige til matstasjonen på Dovreskogen. Her ventet Ottar, Leif og Knut og det vanket middag med saft til.
Hit hadde jeg syklet med en liten svipptursekk på ryggen som inneholdt ei "strikka-bukse", ei supertrøye, et par plastposer, tape og litt penger. Når en sitter på en stol med ryggstø er det naturlig og ta av seg ryggsekken, noe jeg også gjorde. Det jeg imidlertid ikke gjorde var å ta på sekken igjen. Det ble jeg først klar over etter å ha syklet et par minutter (i slak unnabakke) så det var ikke aktuelt å snu. I stedet ble det til at vi stakk innom neste matstasjon hvor vi fikk meget bra service. Det ble ringt til Dovreskogen og de lovet at de skulle forsøke å få sendt sekken til en matstasjon to "hakk" lengre fram, dvs. Vingrom. Takk til gode medryttere for sosial kjøring.
Så vidt jeg husker stoppet vi ikke på neste matstasjon men fortsatte direkte til Vingrom. Jeg mener å huske at vi kjørte i fornuftig tempo og fin stil denne etappen. Det var begynt å skye over og vi hadde antydning til regn før Lillehammer. Her begynte imidlertid regnet og vi ble passe våte før ankomst Vingrom. Heldigvis var det bra temperatur. Skuffelsen var stor da det viste seg at sekken ikke var ankommet. Ottar hadde imidlertid noe ekstra tøy i følgebilen. Takk Ottar, overtrekksjakka og buksene var alle tiders. Jeg hadde nok kommet til mål også uten de ekstra klærene men det hadde vært en sur fornøyelse. Nå fosset vi avgårde til Brummundal, Kolomoen, Minnesund, Kløfta og i mål som om vi hadde helt innpå en flaske Møllers tran hver. Vi stoppet på alle disse matstasjonene. Det resulterte i at vi tok igjen og passerte de samme "feltene" flere ganger. Noen var ganske store og det var artig å konstantere at kroppen fungerte. Da vi svingte inn på matstasjonen på Kløfta var det med en viss undring at vi kunne konstantere at vi var 4 mann som lå å dro på en lang hale.
Fra Kløfta og inn gikk det litt langsommere med oss men tiden var jo ikke det mest vesentlige. 20:04:38 var litt langsommere enn annonsert før start, men det tilskriver vi regn og motvind. Middagen smakte bedre i år enn tidligere synes jeg. Ellers var det hyggelig å se flere spreke jenter på matstasjonene, de fleste hadde nok startet fra Lillehammer. Å starte fra Lillehammer var kanskje ikke helt topp i år med så mye regnvær. Fra sykkelcomputeren fikk jeg følgende data :
Tid på sykkelen : 18:24:19 Snitt-hast : 29.5 km/t Max. hast. : 67.0 km/t Distanse : 542.8 kmDen største prestasjonen hadde jeg likevel etter rittet. Jeg hadde tog-billett med avg. Oslo-S kl. 10:35 Etter et par timers søvn på Valle Hovin våknet jeg på sovesalen kl. 10:20. Litt døsig registrerte jeg ergelig at jeg hadde mistet toget før jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk på å nå det, Sekken var jo pakket og det var kanskje en viss mulighet.
Idet jeg forlot Valle Hovin registrerte jeg at klokka var 10:25 så her gjaldt det å finne raskeste veg. Etter å ha tatt hovedveien mot sentrum, gjennom Vålerenga og over et uteareal med diverse trapper ankom jeg stasjonsområdet. Oslo S er igrunnen en svært sykkelvennlig stasjon. Jeg syklet gjennom hele stasjonsområdet for å finne ut at toget gikk fra spor 12. Deretter trillet jeg ned på perrongen. Klokka var 10:33 og toget var ennå ikke satt opp. Toget gikk klokka 11 med meg ombord - en herlig følelse.
"22-timers" gruppen besto av Kjell Inge Reitan, Arne Kjøsnes og meg. Vi kjørte et godt felles opplegg fra start til mål. Jeg tror derfor vi kan utropes til vinnere av den sosiale konkuransen!Vi hadde bestemt oss for å kjøre en pen start, og holdt et jevnt, rolig tempo hele veien til Hjerkinn. For første gang i min sykkelkarriere kom jeg opp til Dovre uten å føle at vi hadde kastet bort for mye krefter i motbakkene.
Arne Mikkelsen skriver om medvind over Dovre - den hadde nok snudd da vi var der, så det gikk ikke så greit videre som vi hadde håpet. Nede etter Dombås tok vinden til i styrke så håpet om en brukbar tid svant jevnt og trutt hen. Etterhvert konsentrerte vi oss derfor om matstasjonene så det gikk nok noen timer der etterhvert.
Vi møtte på Arvid Tegdan (Seatex) jevnt og trutt - han syntes å holde generelt roligere fart i løypen men kortere tid på matstasjonene. På Dovreskogen klaget han imidlertid over magen - hadde allerede vært ute og foret vegetasjonen. Etter matstasjonen på Dovreskogen så vi ham i øyekroken liggende i veikanten og hvile. Har ikke sett ham på listene så han måtte sannsynligvis bryte - synd.
Jeg hadde lenge et håp om i det minste å slette min pers fra i fjor på 23,5 timer, men etterhvert som regnet kompletterte vinden og vi som sagt konsentrerte oss om matstasjonene lot jeg det renne bort.
Når det gjelder matstasjonene så er det så lite arrangørene må øke opp med før de blir langt bedre - vi savnet f.eks. frukt i form av appelsiner og annet på de siste matstasjonene. Generelt er det variasjonen som mangler - og det koster ikke penger - kun planlegging. Hvis det er noen som har kommunikasjon med arrangørene så ta gjerne det opp.
I sluttfasen av løpet, dvs stort sett fra Minnesund og inn, var været langt bedre, med økende grad av solgløtt. Avslutningen ble derfor en parademarsj, med råkjøring inn til mål - og mål er jo målet!
Vi møtte på Jorun Øyås flere ganger, men hun holdt sitt eget tempo og opplegg. Det gjorde hun med stil for hun kom i følge listene inn på 23.24.
TVKs 15-timersgruppe var i år forbedret både kvalitativt og kvantitativt. Ambisjonene var også høye: Beste 10-mannslag! Ifølge en 4.plass i fjor startet TVK sist av de fire favorittlagene med BOC, Ceres og Rye henholdsvis 15, 10 og 5 min foran. Vi var 29 fra TVK, i tillegg avtalt samarbeid med ca 10 fra Nittedal og Frøy. Vi var delt i to lag 'a 20 som skulle dra 5-6 mil hver. Det var kun en planlagt stopp, 3 minutter på Texaco-Dovre. Laget hadde mange følgebiler, en bil også med to syklende langere som skulle forsyne oss i Gudbrandsdalen. Ellers skulle langingen konsentreres til 3-4 avtalte steder. Dag og jeg hadde service fra Lisbet og Toril Slagstad (mor og datter).Tempoet opp Gauldalen og til Oppdal virket roligere enn hva jeg var vant med fra SINTEF-NTH. Men faktisk var snittfarten 36 km/t ved Oppdal; farten merkes ikke når det kjøres brukbart i stort felt. Etter langing på Engan holdt farten seg rimelig bra opp Drivdalen trass motvind, men oppdelingen i to lag fungerte ikke lenger. Ved Kongsvoll var vi i hælene på Rye, og vi ble sekundert til 1-2 min etter rekordfeltet og likt med BOC/Ceres. Men da smalt det, tre syklister i bakken, kramper og punktert dekk. Opplegget med følgebil med reservehjul rett bak feltet fungerte utmerket ved en punktering ved Støren, men nå var ikke bilen på plass, og vi ble sinket noen minutter.
Medvinden over Dovreplatået gav oss noe for stor fart, men i hele Gudbrandsdalen måtte vi - som alle - slite i motvind. Stoppen på Dovre gikk som planlagt, og vi så ikke noe til Rye før de svingte ut fra en rasteplass 15 km framme, rett foran nesa på oss. Vi slo oss sammen, og TVK hadde foreløpig vunnet over ett lag. Etter kort tid fikk vi avtalt samarbeid om å dra, dette fungerte utmerket og var et taktisk trekk i jakten på BOC og Ceres som lå samlet ca 10 min foran oss på vegen.
Jeg plagdes i varmen og fikk en lang down-periode der jeg lå i halen, men ellers var TVKere svært aktive. Vannflaskene fra de syklende langerne var alfa og omega for meg. Dag hadde også sine problemer og sa klart fra at han ikke regnet med å være med feltet til mål. Han hadde strevd med en forkjølelse siste uka. Geir derimot hørtes fornøyd ut.
Jeg trivdes bedre da skyene kom og duskregnet startet ved Mjøsa. På Rudshøgda tok vi en (tilleggs)stopp, og jeg så fram til å fylle lommene med mat og ta med meg regnjakka. Men her sviktet noe i opplegget vårt: mange av følgebilene hadde ikke fått bedskjed. Lisbet og Toril var der heller ikke, og humøret var langt nede. Før stoppen var BOC/Ceres 7 min foran på vegen, etterpå 12 min, dvs. Ceres ledet nå med 2 min på oss. Dag og jeg fikk imidlertid mat og drikke i bakken etter Hamar, og humøret steg noe. Regntøyet fikk jeg først ved Eidsvoll, Dag måtte være foruten regnjakke hele vegen.
Jeg fikk nye down-perioder med sviktende matinntak. Men da vi plutselig så bilkortesjen som fulgte BOC/Ceres-syklistene, steg stemningen for alle. Ved Espa syklet feltet vårt forbi, og TVK ledet hele racet! Det hører med til historien at BOC/Ceres-feltet ved Tangen hadde blitt stoppet i 3-4 minutter av politiet for ureglementert kjøring; uvisst om syklister eller følgebiler var synderen, antagelig et samspill. Men vi hadde nok tatt dem inn likevel. Det nye kjempefeltet ble nå dratt av sterkinger som i hovedsak bestod av TVKere, deriblant Geir.
I pøsregnet inn mot Oslo bare økte og økte tempoet, og feltet skrumpet inn. Jeg for min del var ikke lengre framme i draget unntatt i korte perioder mot slutten. Jeg hadde krefter i beina, men kroppen lystret ikke, magen var en stor plage. Hadde det ikke vært for 10-mannslaget og den gode plasseringen, hadde jeg stoppet på Kløfta matstasjon. Men å stoppe å bli kald i regnværet ville heller ikke være gunstig, så jeg undertrykte alle plager og stod på... Dag greide seg bedre enn meg mot slutten, mens Geir frøys og slapp feltet i nærheten av Dal, deretter veltet han og skadet sykkelen.
Labyrinten av rundkjøringer og alskens vegmarkeringer skapte mange farlige situasjoner i mørket. Etter vi rundet krysset fra Østre Aker veg til venstre inn Grensevegen ble det en kraftig oppbremsing i feltet. Hjulene mine låste seg på den våte asfalten, en unnamanøver reddet meg ikke og jeg deiset inn i en annen syklist og i bakken. Kom meg i rimelig forfatning på sykkelen og i ensom majestet over målstreken, men fikk samme sluttid som hovedfeltet.
Vi var 8 TVK-ere i dette 35-manns store feltet; vår tid ble 16:11:09. I tillegg hadde bla. tre TVKere rykket sammen med tre andre i Frognerbakkene og var i mål på bestetid 16:10:11, bare bare 38 min etter vinneren i rekordpulja. Geir fikk tida 16:59. Ellers spredning helt opp til 24:05, men også 7 som brøyt.
Laget oppnådde slik målet om beste 10-mannslag! Og dette stort sett med syklister som har startet sin sykkelkarriere i godt voksen alder. TVK fikk også atskillige klassevinnere, bla. Dag og meg i hver vår klasse. En prestasjon i alle fall jeg ikke trodde var mulig, spesielt ikke etter de alvorlige ryggproblemene jeg hadde i fjor. De enkeltvise oppførte sluttider bedre enn 16:10 i aldersklassene må sannsynligvis være feilplassert fra rekordpulja, hvis de da ikke er blant de liggende aerodynamiske syklistene.
Det eneste som ikke lyktes i år var en god tid med mange personlige rekorder. Hadde vi hatt værforholdene fra 1996 ville antagelig vår sluttid være godt under 15:00. Det hadde jo vært artig, men sykling i store felt i medvind setter atskillig større krav til hvert enkelt individ, så flere hadde nok falt fra. Menge merket bla. den store farten i medvinden ved Fokstua.
Dag har i vitners nærvær uttalt at han neste år skal gjennomføre sin 20. styrkeprøve under mer avslappende forhold. For meg kan det nå passe å stoppe ved den 15., men det vil nok krible i beina også neste år. Om jeg følger racet fra i år eller om det legges inn mange matstasjoner, får tida vise.
(Knut rapporterer at Jørn Yngve slapp før Oppdal, og han beretter selv videre:)Mer utførlig rapport fra Jørn-Yngve: klikk her.Vel, jeg fortsatte litt til, da planen var at jeg skulle til Hjerkinn. Kona mi skulle møte meg der. Selv om jeg var litt sliten og hadde store problemer med krampe, så hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte til Hjerkinn, da jeg var temmlig sikker på at hun hadde passert meg mens jeg var inne på Oppdal og fikk massasje fra røde kors.
Men det viste seg at hun ikke hadde kjørt forbi meg. Rett etter at jeg hadde passert skiferverket i Drivdalen, så kom hun bak meg. Jeg stoppe da, etter å hå syklet 135 km. Det var på tide, for hver gang jeg prøvde å følge et felt, fikk jeg krampe og måtte slakke av. Tviler sterkt for at jeg hadde vaert i stand til å sykle opp de bratte bakkene mot slutten av stigningen opp mot fjellet.
Inger og jeg kjørte etter Knut og Leif, vi skulle til Vågå for å besøke noen. Da vi kjørte hjem igjen lørdags kveld regnet vi ikke med å møte så mange syklister. Vi passerte Otta ca. 20:30, og litt lengere opp i dalen så jeg "en av våre", og jeg snudde da for å se hvem det var. Det var Reidar Nydal. Rett bak han kom to andre Trondhjemmere som bruker å delta i bediftskarusellen.
Da vi passerte Hjerkinn så jeg at de var i ferd med å rigge ned matstasjonen. Siste rytter oppserverte vi på tur opp mot Hjerkinn. Lurer på om han fikk servering...
Konklusjon: En flott tur med mange opplevelser. Vel møtt igjen neste år, både gamle og nye !!!
Sykkelgruppas nettside
NTNU-BILs hovedside.