|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
På Styrkeprøven stiller syklistene fra SINTEF-BIL og NTNU-BIL under klubbnavnet SINTEF-NTNU, der vi også har med oss noen tidligere ansatte, familiemedlemmer og venner. I tillegg er alltid noen andre påmeldt sammen med oss (spesielt NTHI). Men i år var antallet av både våre egne og andre mindre enn de siste årene, særlig merket den tidligere så sterke 17-timersgruppa dette.
Rapport om årets tur
Resultater
Navn Inst./Avd. Tid Antall ganger SINTEF: Jarl Karlsen Vegteknikk 19:51:22* 1 Kjell Inge Reitan Tekn.kjemi 20:29:49* 10 Terje Rogne EFI 23:29:13 3 Egil Skybakmoen Materialtekn. 18:10:08* 10 Arne Kjøsnes Tekn.kjemi 22:07:20 1 NTNU: Jørn Y. Dahl-Stamnes Fysikalsk elektronikk 20:42:48 4 Arne Mikkelsen Fysikk 16:13:44* 14 Sverre Myklestad Bioteknologi 20:29:49* 5 Reidar Nydal Fysikk 26:16:05 4 Ottar Rokhaug Fysikk 20:29:13* 9 Hans Boye Skogstad Bygg og anleggstekn. 20:45:11 7 Bjørn Sortland Marin prosjektering 20:00:10* 12 Anders Søreng Metallurgi Brutt Mjøsbrua (1) SINTEF/NTNU tilknyttet: Jan Arthur Hammer (USA) 20:29:49* 1 Lars Gunnar Johnsen (Levanger) 21:55:11 2 Leif Grimstveit (NIFS) 18:42:18* 30 Anders Foldvik (Lingvistisk) 18:42:18* 1 Jorun Øyaas (Bioteknologi) 22:02:11 5 Nils L. Natvig (Volda) 22:11:05 9 Andre som startet sammen med oss: Steinar Røe NTHI 18:55:15 1 Gunnar Wistad NTHI 23:36:39 1 Christian Eckhoff NTHI 21:17:06 1 Geir Ellingsen NTHI 27:32:01 1 Erik Myrmo Rennebu IL 25:46:55 12 Per Husan Rennebu IL 18:57:06 2 Arve Værnes Rennebu IL 18:55:15 2Totalt fullførte 5 SINTEFere, 7 NTNUere og 6 diverse, totalt 18 under SINTEF-NTNU. De 10 beste (merket *) teller i liste over 10-mannslag, der vi i år berget en 13.plass. Både i antall og plassering gikk vi litt tilbake (se statistikk lenger nede). Knut Mo, Trine Galloway, Inge Lise Willmann, Øyvind Gundersen og Idar Hansen var påmeldt men hadde ikke anledning til å starte.
I resultatlisten bør spesielt bemerkes:
Statistikk over SINTEF-NTNU deltakelse i Styrkeprøven (SINTEF-NTH inntil 1996):
1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 Totalt startende11 20 22 25 28 31 32 25 19 Totalt fullført 11 16 21 21 22 27 29 21 18 Plassering*) - - - - - - 6. 8. - 10-mannslag: Plassering**) 5. 4. 8. 11. 13. 12. 11. 8. 13. Middeltid**) 16:06 16:06 17:07 17:06 19:17 18:16 23:01 18:49 19:22*) Blant de 10 best klubber med flest antall fullførende.
Konklusjon: En flott tur med mange opplevelser. Vel møtt igjen neste år, både gamle og nye !!!Egil Skybakmoen
Jeg hadde en OK start og var ved godt mot nesten helt fram til Hjerkinn, en stund fablet jeg om å bli med Arne og Raufoss-feltet videre nedover Dalen. Men det ble ganske så tungt rett før Hjerkinn, og jeg , Ottar, Jørn-Yngve og Bjørn hadde der et hyggelig måltid med varm fruktsuppe og varm grønnsakssuppe. Det gjorde godt for kropp og sjel. Etter 20 minutter satte vi på oss regnjakkene og vi fire + en til kjørte sammen ned til bunnen av nedoverbakkene, der vi tok en kort stopp for justering av antrekk og blære. Vi ble så med et såkalt Ceres-felt som vi lå i til Kvam, der det ble en ny stopp.Min 10. Styrkeprøve gikk meget flott, jeg hadde god kontroll på matinntak og væsketilførsel hele veien. Det var en god mental gjennomførsel uten selvpining i mil etter mil. Grunnen til det var at jeg bestemte mitt eget tempo og slapp å henge på store felt med stor fart. Tiden blir selvsagt da dårligere, men poenget var at jeg hadde en meget flott tur og at jeg har nådd målet om å gjennomføre 10 stykker. Problemet er at turen var såpass positiv at det kanskje blir vanskelig å holde seg hjemme neste år .
Bjørn Sortland
På Mogreina koste jeg meg med rabarbrasuppe (den kan anbefales), men Jarl var blitt for utålmodig og dro videre før Ottar og meg. Ottar hadde stadig problemer med magen, så da vi ble tatt igjen av et større felt 4 mil før mål fikk jeg beskjed om bare å kjøre. Jeg hektet meg på og det gikk i stor fart innover bakkelandskapet. Opp Frognerbakken gikk det så det knaket, og en god del av feltet ble hektet av. Opp Gjelleråsen var det fire stykker som stakk av i stor tempo, og oppe på toppen var feltet redusert til fem mann. Inn mot byen var vi tre stykker som ønsket å kjøre, men i den siste bakken var disse også bak. Jeg fortsatte i stort tempo sammen med en som kom bakfra, for jeg trodde at jeg kanskje kunne ta igjen Jarl. Jeg hadde ikke sett på klokka den siste timen, men viste at det måtte bli ganske nær 20 timer. Jeg bommet med 10 sekunder!!!Det var tyngre å spise på syklen i år enn det har brukt å være, derfor var det veldig behagelig å ta seg litt mat på matstasjonene. Grønsaksuppe på Hjerkin, middag på Ringebu, kaffe på Vingrom, rabarbrasuppe på Mogreina, og dusj på Valle Hovin kan absolutt anbefales, og gjør at en slik tur blir ganske trivelig, når man har fint vær og vinden i ryggen.
Arne Mikkelsen
(Arne og Anders tok følge med Raufoss etter fjellet:)
..... Som andre raske sykkelklubber har også disse følgebiler, og dette var noe av spenningen for meg og Anders: hvor langt kunne vi bli med? Anders hadde faren sin i bil, og fikk slik hjelp med noen forsyninger. Jeg hadde denne helga fått full støtte fra familien ved at Berit, Håvard og Simen fredagskvelden bestemte seg for å ta toget lørdagsmorgen til Kongsvoll for å se og heie. De tok velvillig med seg tre flasker og rikelig med mat. Ved å forsere litt før Kongsvoll fikk jeg forsprang til feltet og tid til et lite minutts stopp. Fullt utstyrt la jeg meget optimistisk i veg videre. Jeg syntes synd på Egil og dere andre som forlot oss på Hjerkinn. En varm takk til alle dere "hjelperyttere" som i Gauldalen fikk oss fram til Raufoss-laget!Senere på turen fikk jeg velvillig forsyning fra følgebilene til Raufoss (3 flaskefyllinger og en banan), og med totalt 3-4 korte stopp bar det i jamt tempo til Oslo i et brukbart stort lag. Men når det iblant ble under 10 som dro (med hale på 20-30) er det både fysisk og psykisk tungt å være med å dra. Men for meg var det den flotteste og letteste turen på mange år. Kan ikke huske jeg har vært så lite sliten underveis. Manglende matlyst er det eneste skikkelige ubehag, men det gikk bra lengre enn tidligere. Tiden ble ca. 1/2 time fra persen.
Anders fikk store problemer med magen og var nær ved å kaste opp. Han rapporterer at han hadde lang stopp ved Øyervekta og matstasjonen på Vingrom, men kom seg ikke. Ved Mjøsbrua valgte han å sette seg inn i bilen til faren og reise heim til Snertingdalen.
På grunnlag av innsatsen de siste år, og spesielt i år, foreslå jeg at de i SINTEF-NTNU som regner med en sluttid 18-20 timer samler seg i en "18-timersgruppe" med en samlende "leder". For de som vil sykle fortere kan TVK's 15-timersgruppe være et alternativ. I tillegg må det være et tilbud til de med 20-25-timers fart. Dette burde gi grobunn for ny rekruttering.
Arne Kjøsnes
Inntil i vår var min lengste sykkeltur 25 km, og nå har jeg syklet til Oslo på mindre enn ett døgn! Helt utrolig. Før start hadde jeg ca. 750 km langtur, den lengste var "fjorden rundt", og da SLET jeg. Etter det virket en tur på 540 km nesten enda mer abstrakt. Men, utrolig nok, styrkeprøven ble en udelt fin opplevelse. Visst var jeg sliten innimellom, men etter fem minutter på matstasjon var alt bare velstand. Nytt mot og nye krefter. Først i Gjelleråsen begynte det å røyne på, kanskje fordi jeg ikke orket å spise mere. Innkomsten var naturligvis herlig. Ellers var det trivelig med folk som jublet langs veien. Spesielt ungene var til å bli i godt humør av, men også de mer eller mindre forfriskede voksne som gjorde "bølgen" utover natta var stimulerende.Jeg kommer til å starte til neste år også, det var det aldrig tvil om. Takk til alle og gratulerer med gjennomført tur.
Terje Rogne
Årets tur gikk som for alle de andre strålende i mesteparten av turen. Kjørte sammen med Arne Kjøsnes til Tangen, i jevnt og fornuftig tempo - rolig i motbakkene og god fart på flatene og unnabakkene. Videre tok vi rimelig god tid på matstasjonene. Men tempoet lå kontinuerlig litt høyt for meg med mitt treningsgrunnlag - har syklet 74 mil i år og tilnærmet null trim i vinter - så ved Tangen møtte jeg veggen. Ga beskjed til Arne at han fikk sykle videre i sitt tempo. Slet meg videre til Mogreina der jeg fikk massasje av harde lår og legger med muskelknute.Arne (Mikkelsen) sitt forslag om oppdeling i en "racergruppe" som slår seg sammen med andre hurtige lag, en 18-19 timers gruppe samt en 20-25-timers gruppe synes fornuftig. Jeg kommer ikke til å sette sykling som en sentral aktivitet/hobby fremover og vil nok fortsette med moderat opplegg. Og det er jo viktig for rekrutteringen at vi har en gruppe der tidsjaget ikke er for sterkt.
Kjell Inge Reitan
På Vingrom lå vi, ifølge skjemaet mitt, an til 18 timer. Og det er fort, med bare 75 mils trening fordelt på 6 uker. På Vingrom traff vi også Bjørn, Ottar og Jørn Yngve, samt sykkel-gruppas videomann, Geir Ove (- som jeg tror savnet sykkelen sin der, ja, ikke sant?). Fra Vingrom startet 5 fra den "gule horde" i sammen, og det gikk greit til Saug Camping. Jørn ble igjen der en stund, og vi andre dro, - til Brummundal, og der var det jamt slutt for føttene og knærne mine. Jeg var stiv og knærne verket, og jeg hadde ikke sjangs til å følge med opp bakkene. Så stiv har jeg ikke vært på mange år, og det kom felt etter felt, som bare forsvant videre. Og etter langt og lenge kom jeg til Tangen, og en hyggelig massøse (anbefales), som gjorde det hun kunne, med kremer, salver og hender, og det hjalp.Der traff jeg igjen Jørn og Sverre M, men jeg ville kjøre i mitt eget tempo, for å prøve å komme meg igjen, men det gikk meget tungt til Mogreina. Den beste trøsten var at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Spesielt ved Minnesund var jeg sterkt overbevist i min sak. Og jeg var overbevist også ut ifra Mogreina, da jeg hang på Sverre M og hans kamerat, - helt til Frognerbakkene startet. Da ble jeg frakjørt , - igjen, og begynte og tenke over de 9 tidligere turene, og syntes at det var litt melankolsk at dette skulle være den siste turen inn til Oslo. Og etter flere "New Energy" og "Vestlandslefser" begynte formen å komme tilbake, ca midt i Gjelleråsen. Og rett før Valle Hovin tok jeg igjen Sverre med kompani, og vi kjørte i mål sammen. Og etter en rolig dag i Oslo, med middag på Aker Brygge (inkludert pen utsikt) - så var nok årets Styrkeprøve, tross enkelte forsikringer om "aldri mer, - 10 år er nok", en så fin opplevelse at det kan tenkes det kan bli flere (- ikke umulig at vi ses neste år, Egil?)
Arne Mikkelsen
Sykkelgruppas nettside
NTNU-BILs hovedside.