Legendariske Hu & Hei som NTNUI arrangerer hver høst fra Studenterhytta i Bymarka er beregnet på milsugne orienteringsløpere. Men hva gjør en miltørst syklist med solid grunnlag i terrengsykling og nærmest null løpetrening? -- Han tar med seg sykkelen i den høstblaute Bymarka! Det var verdt et eksperiment.
"Gampeløpet" består av to runder på tilsammen 30-35 km (luftlinje! - slik orienteringsløpere måler lengder) og 10-12 poster. Effektiv løpslengde blir gjerne opp mot 40 km, altså et maratonløp i våte myrer og ulendt terreng - en skikkelig kraftprøve. Jeg har startet i Gampeløpet fem ganger og fullført tre (til fots), dette er bleikt i forhold til andre på min alder som har fullført både 20 og 30 ganger. Men jeg har alltid hatt lite myrløpstrening, og etter siste fullførte løp i 1995 pådro jeg meg en senebetennelse. I år er all løpetrening 3 mil (fordelt på 4 orienteringsløp), derfor ideen om å sykle. Orienteringen er av god gammeldags type der postene tegnes på underveis, så man må innom alle postene og kan ikke planlegge på forhånd. Det betyr at når først sykkelen var med, måtte den være med på hele strekningen: syklende, trillende eller bærende.
Jeg har observert et par syklister på tidligere H&H, men i år var jeg var ganske aleine der jeg stod litt tafatt i startområdet med hjelm og sykkelklær og nærmest ble mobbet. Men da starten gikk og jeg raskt rullet forbi åsgårsreien av o-løpere i retning Vintervatnet var tilropene: "--det er juks!!".
Men kommentarene ble mer av tonen "Angrer du nå? --" når vi mellom 2. og 3. post hadde et strekk fra Vintervasshøgda til Bykleivåsen sør for Storheia. Jeg hadde basert meg på å velge andre vegvalg enn løperne, mest mulig fast underlag. Men i terrenget sør for Storheia er det ikke så mye fast underlag. "Skogen" i Birkebeinerrittet er barnemat sammenliknet med å "sykle" i dette terrenget. Myrene var ikke våtere enn at de flate kunne sykles i gangfart, men det viste seg fort at å trille sykkelen var energiøkonomisk. I myrlendte utforhellinger derimot holdt sykkelen litt større fart enn løperne. Likevel, marka byr på grøfter, bekker, steiner, skrenter, trær og buskas. Da jeg nærmet meg 2. posten og løperne kom mot meg opp et bratt søkk, satt jeg fra meg sykkelen (etter råd av en deltaker) ca 500 m fra posten.
Men H&H er langt, og jeg kunne håpe det også var mer sykkelvennlige strekk. Når jeg tegnet av 3. post fant jeg fort at det direkte strekket (til Kjølen NV for Skogly) var svært ulendt. Nå kunne jeg angre at jeg ikke hadde tatt med sykkelen ned til posten, for posten var bare 200 m fra en kjerreveg ned til riksvegen. Jeg måtte klatre opp til sykkelen, og manøvrerte meg så i kronglete terreng fram til en annen kjerreveg som ledet ned til en gård nord for Berg. Ganske sikkert en omveg, men når farten her kunne økes fra 3-5 km/t til 25-30 km/t er regnestykket enkelt. Etter Myrsund observerte jeg faktisk flere løpere på asfaltvegen (men de hadde nok ikke valgt den raskeste vegen). Da steg humøret, for nå fikk jeg bekreftelse på at sykkel tross alt er det mest effektive! På de videre strekk mellom de gjenstående 3 poster på førsterunden hadde jeg rimelig god mulighet å velge veg/sti. Men tempoet ble hindret ved at jeg måtte ta hensyn til familier med småbarn og barnevogner, samt kjentfolk jeg måtte prate litt med. Likevel, jeg tok nok innpå flere løpere, og kommentarene hadde nå fått enda en ny tone: "Du har vel ikke vært innom ALLE postene?"
Vel framme til Studenterhytta etter første runde var jeg 40 minutter foran deadline for å slippe ut på andre runde. Jeg lot det derfor stå til også her. I utforbakker på myrstrekninger ned mot Klefstadmyra og videre på Gamle Bynesveg ned mot Kongensåsvatnet drar jeg ifra løpere, men andrerunden hadde også håpløse strekk sett med en syklists øyne. Særlig ille ble det øst for Herberndammen der jeg fra 9.post skar galt ut og måtte utfor et stup der sykkelen hang seg fast i trærne. Det hører med til historien at jeg hadde glemt å ta med kompass.
Men vel ut på Tømmerdalsvegen økte farten titalls km/t. Vegvalget mitt via Helkansetra førte meg inn mot 10. post ved Langdalen i motsatt retning av fotsoldatene. Stiene her var godt syklebare, men 500 m fra posten tilsa terrenget at det var lurt å sette fra seg sykkelen. Den resterende del av andre runden hadde jeg nok en fordel av sykkel, det er et utbygd nett av stier/veger i området rundt Solemsåsen. Men finmanøvreringen inn og ut fra postene foregikk i våt myr eller tett skog.
Etter en god innspurt opp akebakken fra Fjellseter var jeg godt fornøyd når jeg passerte mål gjennom vedskjulet på Studenterhytta. Sykkeleksperimentet hadde lyktes!
Ingen tekniske problem, men det grøvste av myrgras måtte plukkes fra bremsklossene flere ganger. Noen stup over styret var ikke til å unngå i slikt terreng. Et tallrikt publikum ved siste post på førsterunden fikk seg en fin oppvisning i så måte. Men farten var liten og underlaget mykt.
Kartet som benyttes er Bymarka turkart i målestokk 1:25000. Jeg valgte å orientere etter skiutgaven, ubetinget en fordel når man er godt kjent i skitraseene i Bymarka. Det plastbelagte kartet var festet med strikk over styreframspring av typen "Cinelli". Kartet ble ofte tilgriset og måtte etpar turer i bekk for reingjøring. Dekkene var grovknastede av 2,10-kaliber.
Jeg hadde mine bange anelser før start, H&H er tross alt et o-løp og ikke terrengritt. Når jeg passerte 42 km på 5 timer blank tenkte jeg tilbake på Markathrillern der 42 km ble tilbakelagt på 1:33. Dette gir et bilde av hvor ulike aktivitetene er. Men virkelig moro! Uten sykkel hadde jeg ikke kunne fullført, jeg hadde i alle fall ikke hatt godt av et maratonløp i myrene. I ettertid ser jeg at vegvalget burde vært enda mer "sykkelradikalt", dvs. flere valg av gode veger. Bla. den lite sykkelvennlige traseen fra 1. post ved Vintervasshøgda til andre post kunne med fordel tas ned på Klefstadmyra, ned gamle Bynesveg til riksvegen, og så kjerreveg opp fra en av gårdene ved Berg.
Kanskje flere terrengsyklister blir med på et liknende eventyr 8. oktober 2000?
|
![]() |
Klikk på kartet for full størrelse |