 |
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
|
|
ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim
|
Sykkelgruppene NTNU/SINTEF. Rapporter fra fellestreningene 1999. Terreng.
Mandag 31. mai
En oppmøtt inklusive meg selv.
"Innsteg" i lysløypa ved Stokkanhaugen. Kort tid etter start begynte det å
regne lett, men ikke mer enn at det var relativt tørt under trærne. Ruta
gikk i lysløypa som følger overkant av skråningen der Strindamarka faller
ned mot jordene rundt Dragvoll, fram til veien som går opp mot
Estenstadhytta. Derfra opp retning hytta og til høyre på oversiden av
Estenstaddammen (skilt til Styggdalen). Hittil var det grus/steindekke og
relativt tørt. Lite gjørme. Videre opp og rundt på baksiden av Månen og ned
en meget bratt bakke til et stikryss.
Her ble ruta lagt til høyre ned mot Styggdalen, siden den opprinnelig
planlagte ruta til venstre og videre mot Liaåsen var begynt å bli litt vel
gjørmete pga. regnet. På grusdekte turstier var det derimot ingen
problemer. Ned Styggdalen og inn på lysløypa ned til Steinan, rundt runden
ved Steinan, tilbake og opp til Estenstadhytta. Forbi Estenstadhytta på
baksiden, en liten avstikker fra lysløypa gjennom noe middels ulendt
singletrack og nest raskeste vei ned til Stokkan. Totalt ca. 12-15 km i
løpet av en times tid.
I Strindamarka er det nå fast underlag. Skogstier med jord/steinunderlag
kan bli litt sølete i regnvær, ellers finnes mange stier og ruter med
grusunderlag som stort sett gir lite behov for omfattende sykkelvask.
Området er som skapt for terrengsykling, med veistandard fra grusvei til
smale stier med steiner og røtter. For de som har adgangskort til
Idrettsbygget, ligger dette stategisk plassert like ved med badstue og
dusj. Det er ingen problemer å finne ruter for turer på 15-20 km.
Marka er kupert, med mange bratte småbakker som gir behov for raske,
velplasserte girskifter (ned bakken i 32-11, skifte til 32-30 i dumpa,
eventuelt ned i 22-ringen) for å holde fart og takt noenlunde vedlike opp
igjen. Mye av forholdene kan minne om NC-løypa i Granåsen, men med færre
skarpkantete steiner (like mange, men med rundere kanter) i utforkjøringene
og litt mindre myrjord på singletrack'en. Anbefales, selv om hyperaerobe
beinrangler (dvs. andre BIL'ere) må regne med å vente litt på en
småkorpulent og anaerob turarrangør (dvs. meg) på toppen av oppoverbakkene.
PS: Kjenner noen til hvordan forholdene er langs Gamle Bynesvei fra
Tømmerdalen til Flakk for tiden?
Mandag 7. juni er jeg på reise og kan ikke arrangere terrengtrening.
Størker
Tirsdag 11. mai
To personer: Lars og Størker.
Avreise fra Gløshaugen som annonsert litt etter 17.30 med passering av
Ferista ca. 18.00. Videre langs stien opp til Baklidammen, over demningen,
rundt Baklidammen og over til Tømmerdalsveien. Tørt og fint opp til
P-plassen der Gamle Bynesvei starter med bom. Langs Gamle Bynesvei bak
Gråkallen var det ennå litt snø og vått, men det tørket opp etter at
topp-punktet var passert. Tørt ned nedkjøringa mot Flakk.
Videre langs skogsvei og ut på riksveien. Kraftig motvind som kjentes godt
de få kilometrene fram til Bergskaret. Bergskaret var som vanlig svett og
passe plundrete for balansen, og det ble to stopp (offisielt pga. at
framhjulet mistet bakkekontakten) i løpet av bakken. Stykket fra toppen av
Bergskaret til Skjellbreia (?) var ennå noe vått og gjørmete, men resten av
veien til Vådan var tørr og fin.
Siden begge deltagerne bor på østsiden, tok vi turen hjem over
Granåsen-Skjetnemarka-Ø. Leirfoss-Risvollan og til Steinan. Totalt ca. 40
km fra Gløs til Steinan.
Størker
Mandag 3. mai
Deltakere:
Bård Brørs, Lars Johansson, Størker Moe
Rute:
Da Lars kom (sist), hadde Bård og jeg blitt enige om at marka sikkert var mer underholdende
enn Jonsvannet rundt. Ruta gikk lysløypa rundt på Dragvollsiden av Estenstadhytta, opp mot
krysset Styggdalen/Liaåsen. Der ble det alt for sleipt og sølete pga. snø- og sluddværet
siste uke, så vi snudde. Opp bakken til Estenstadhytta og ned igjen ved Stokkanhaugen.
Totalt ca. 8 km.
Vær/føre:
Fint vær, litt kjølig. Mye søle i dumper og i noen områder som ikke har fått for mye
sol i vår. Ellers ganske tørt.
Tempo/terreng:
Meget varierende tempo. Estenstadmarka er full av små, bratte opp- og nedoverbakker
som passer bra for intervalltrening. Ikke ta med de minste lungene du har liggende.
Mange "morsomme" små utforkjøringer som kan passe for adrenalinjunkier med moderate behov.
Størker