|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
En flott tur med en del tekniske partier. Vi observerte kun ett ikke tilfrosset myrhull, men dette greide Bård å treffe med foten nedi til kneet! (Girskifteproblem). Kanskje den siste turen i år, for nå ser værskiftet ut til å ha kommet.
Bård tror han vil erstatte sin Biltema-lykt med en noe bedre. Min Silva hodelykt (orienteringslykt) 10W/20W har
stor reflektor og lyser meget bra. Brenntid på ca 3:20 ved 10W med Ni/Cd-batterier. 20W trengs ved stor fart og
vanskelig terreng. Den er blitt brukt mest i skiløypa, men i høst mye på sykkeltur, festet med borrelås til hjelmen.
Arne
Til glede for arrangøren stilte det opp hele tre deltakere fra Granåsen i går, rekord for året! Tønnes var med på landeveistrening og i Styrkeprøven i 1992, men sliter nå for det meste på terrengsykkelen hvis han ikke sliter med dr.ing-avhandlingen på Telematikk.
Vi fartet først gjennom NC-løypa på 7 km og fikk et inntrykk av hvordan de aktive til søndag skal streve i 8 runder (56 km!). Sporet var helt tørt, men bakkene likevel sugende (løypekart og -profil: http://folk.ntnu.no/amikkel/tvk/profiler). Vi greide oss med en runde.
Deretter la vi iveg i noe lettere terreng Rønningen-Marka-Grønlia-Fjellseter-Baklidammen, der feltet løste seg opp i 20:30-tiden. Variert underlag, hvor stien på vestsiden av Skjelbreia gav de største utfordringer.
Det var annonsert et rolig tempo, etter min mening ble det noen hakk over rolig. Jeg prøvde å holde farten nede i front, men når Tønnes med sin fulldempede stadig lå i hakk i hælene på meg var det lett å øke farten. Men vi hadde mange stopp hvor det sosiale ble ivaretatt. Inkludert en punkteringsstopp for å vente på slangebytte for undertegnede (første punktering på 230 mil på sykkelen).
Arne
Været var som kjent nokså skiftende igår, men til avreisetidspunktet klarnet det litt opp, og vi fikk faktisk gløtt av sol. Avreise fra Ferista to minutter over halv, og løypa gikk som forrige uke opp til Baklidammen, tversover til veien opp Tømmerdal og videre Gamle Bynesvei. Det var noe vått i søledammene, men ikke verre enn at det gikk greit. I begynnelsen av nedkjøringa mot Flakk hadde Lars et velt, men kom fra det uten mer synlig skade enn litt ekstra jord på trøyeermet. Som alltid er stor masse en ulempe i oppoverbakkene men en fordel i nedoverbakkene. Størker - som vanligvis ligger bakerst og peser i motbakkene - dro godt ifra ned bakkene mot Flakk. Vel nede på riksveien var det mye vind, men med Lars foran og Størker på hjul lå farten i overkant av 30 km/h de få kilometrene bort til Bergskaret. Denne uka slapp vi utstyrhavari, og endelig oppe Bergskaret (etter litt svette og noen få "glipptak" pga. litt feil vektfordeling mellom forhjul og bakhjul) tok tempoet av for alvor, og det var tendenser til konkurransekjøring ned mot Skjellbreia. Lars startet først og holdt lederplassen til tross for etpar forsøk fra Størker på forbikjøring. Fra Skjellbreia og inn til Vådan er det grusvei, og der holdt Lars lederplassen klart.
Da vi kom til Vådan kom regnet. For alvor.
Størker
Avgang fra Ferista kl. 18.30. Ruta gikk umiddelbart inn på gruslagt sti som fører opp til Baklidammen. For ikke å provosere eventuelle fotgjengere ble ruta lagt over dammen og langs Baklidammen på "Fjellseterveisiden". Den andre siden har en litt trang sti med mange svinger der det er lett å komme brått på folk. Etter Baklidammen tversover dalen til Tømmerdalen og opp veien der til P-plassen der bommen markerer start på Gamle Bynesvei. Denne er for tiden tørr og fin, med nesten ingen søledammer. Til tross for en vanvittig mengde tømmer på P-plassen, lå det ikke kvist og skrot i stien (!), så tempoet over og ned mot Flakk var godt. Like før nedkjøringene passerer vi to syklister som holdt noe lavere tempo. Som vanlig triller man ikke helt ned til Flakk, men følger skogsvei til venstre og kommer ned på riksveien bare noen få km unna Berg. Langs asfalten gikk det raskt, til tross for noe motvind. Størker foran og Tønnes - som påsto han var overtrent men likevel holdt ledelsen i motbakkene - på hjul etter. Ved Berg bedehus gikk turen opp i terrenget igjen.
Halvveis opp Bergskaret - omtrent der lårene og lungene begynner å bli enige om at de vil ha pause - hører jeg en stygg, metallisk knakelyd fra området omkring bakhjulet. En rask stans, og jeg finner ut at navgiret har viklet seg inn i eikene og blitt med halvveis rundt. Nærmere inspeksjon viser at giret er deformert, girøret er bøyd og kjedet har halvveis mistet ei sideplate inni navgiret.
Heldigvis er man godt oppsatt med rep.-tilbehør, så det blir ikke spasertur hjem. To personer med hvert sitt multiverktøy med kjedekutter gjør at det går raskt å kutte kjedet og fjerne det ødelagte leddet. En liten kjedestump - tilovers etter siste innkjøp av nytt kjede og plassert i seteveska "for sikkerhets skyld" - blir skjøtt inn, girøret bøyd sånn noenlunde i stilling, og giret blir banket til det oppfører seg delvis i henhold til standard. I løpet av rep.-stansen passerer de to som vi kjørte forbi på vei ned mot Flakk, men etter en liten halvtimes arbeid kan vi starte igjen.
Siste halvpart av turen går noe tregere. Siden kjedet følger en omtrentlig siksakrute gjennom giret og entrer kransen nokså på skjeve, må det tråkkes rolig og forsiktig. Den minste bruk av kraft fører til at kjedet glipper på kransen og nye, stygge lyder høres fra bakhjulsområdet. Det er også noe færre enn de normale 24 girene å velge mellom. Det blir noe mer gåing i oppoverbakkene enn først antatt...
Det er iår ryddet kvist og skrot på stien fra Berg til Skjellbreia. Tidligere har man måttet trille og tildels bære sykkelen gjennom dunger av greiner og kvist som har ligget i stien etpar steder. Skrot fra skogsdrift. Dette slapp vi i år, siden noen tydeligvis har ryddet. Hele stykket var dermed sykkelbart.
Fra Vådan legges ruta - av gode grunner - langs Gamle Oslovei forbi Kyvannet istedenfor via
Lian og Fjellseter kapell tilbake til Byåsen butikksenter.
--
Størker Moe
To fremmøtte: Størker Moe og Tønnes Brekne.
Været ved avreise var lett skyet, men opphold. Det kunne antakeligvis gått greit å sykle skiløypene i dag,
for det var betydelig mindre snøflekker enn sist lørdag. Vi la likevel ut på stiene. Stinettet i Estenstadmarka kan -
etter min mening - gi brukbar teknikktrening. Motbakker med steiner og røtter, stigninger der vektfordelingen bør
være god for å holde begge hjul i tilstrekkelig kontakt med underlaget, med mere. Og mulighet for å møte elg i
utforbakkene... Siden organisatoren har enda etpar kilo mer å dra på i motbakkene enn i fjor, gikk det noe tregt
hver gang vi var nede i 22-drevet. Det var likevel en trivelig tur, og begge rakk å bli passe sølete etter noen
kilometere. På returen - nedoverbakke hvor ekstra kilo ikke alltid er en ulempe - begynte det å regne. Dog ikke
verre enn at man var noenlunde tørr ved avslutning.
PS:
Jeg lurer på å legge neste ukes tur til ruta Tømmerdalen-gml. Bynesvei-Bergskaret-Vådan. Er det noen i
sykkelgruppa som vet hvordan føret er på den si'a av by'n?
Størker