​​​​​​​​​​​​Ved å følge enkeltfisk over flere år kan vi beskrive hvor sjøørreten oppholder seg, miljøet som påvirker den og hvordan dette varierer mellom de ulike årstidene. Videre kan vi studere hvordan ulikt omgivelsesmiljø påvirker sjøørretens atferd og vi får data på overlevelse og dødelighet i sjøen.

I tillegg vil både merket og umerket fisk bli fanget i fjorden og elvene. Fra disse vil analyser av mageinnhold, marine parasitter og det prosentvise forholdet mellom stabile karbon og nitrogen isotoper vise hva den individuelle fisk har spist i løpet av oppholdet i fjorden. Dermed kan den individuelle atferden kobles mot diett og overlevelse. Dette vil gi oss en hel ny og unik viten om sjøørretens liv under den marine næringsvandringen. Slik kunnskap vil bidra til å utpeke de største trusselfarene som sjøørreten står overfor og dermed muliggjøre en mer effektiv forvaltningsstrategi.

Delprosjekt som inngår i forskningsprosjektet:

CHASES – Konsekvenser av endringer i arealbruk og menneskelig aktivitet på anadrome laksefisk og økosystemtjenestene de gir (2016-2020)

Hos ørret lever noen individer hele livet i ferskvann (brunørret) mens andre periodevis oppholder seg i sjøen (sjøørret). I teorien skal de velge å vandre til sjøen om dette er mer fordelaktig for vekst og reproduksjon. Tidligere undersøkelser har vist at det ikke kun er forskjell på om de vandrer eller ikke vandrer, men også at de som faktisk vandrer kan ha ulik atferd. Eksempelvis oppholder noen individer seg nær elvemunningen under hele sjøoppholdet, mens andre vandrer langt av gårde. 

I dette prosjektet skal vi kartlegge fysiologiske forskjeller mellom ungfisk som forblir i ferskvann og de som blir til sjøørret. Videre skal vi undersøke om tilsvarende forskjeller finnes mellom de som vandrer korte og lange avstander i sjøen. Sjøvandringen er en atferd ørreten har når det er en gevinst å hente. Med andre ord kan man forvente at denne atferden vil endres eller forsvinne om forholdene i sjøen blir så dårlige for sjøørreten at de taper på det. 

Ved å analysere 30-40 år gamle sjøørretskjell fra områder med og uten akvakultur og sammenligne disse med skjell fra de siste årene, kan vi undersøke om vekstraten og lengden av sjøoppholdet i områder med intens oppdrettsvirksomhet har blitt redusert etter etableringen av oppdrettsaktivitet. Sjøørret er en betydelig økosystemtjeneste i mange områder. Den er en viktig art i forbindelse med friluftsliv, og i noen områder også for turisme. 

Som en del av dette prosjektet vil vi kartlegge verdien av sjøørret som økosystemtjeneste og hvordan verdien eventuelt vil endre seg om sjøørreten grunnet dårligere forhold i sjøen får reduksjon i tilvekst, eller endret varighet på sjøoppholdet og marin vandringsatferd.

Tosenfjorden (2015-2020)

I 2015 startet vi et prosjekt på vandringer og områdebruk til sjøørret i Tosenfjorden, Sørfjorden og Bindalsfjorden. Sjøørret fra Åbjøravassdraget, Urvoldvassdraget og Storelva, samt sjørøye fra Urvoldvassdraget vil bli merket med akustiske merker og fulgt i inntil to år under vandringene i fjordsystemene og mellom sjøen og vassdragene. Et spesielt fokus er på å kartlegge opphold rundt oppdrettsanlegg i området. I tillegg til merking vil videokamera registrere vandrende fisk til Urvoldvatnet og Åbjøravatnet og ved drivtelling vil antall gytefisk bli talt og eventuelle oppdrettsfisk tatt ut av elva.

Hemnfjorden (2012-2014)

I perioden 2012-2014 ble 115 sjøørret veteraner og 50 sjøørretsmolt merket med akustiske merker og deres vandringer og habitatbruk kartlagt. Hensikten var å øke vår kunnskap om vandringer og områdebruk til sjøørret i ulike sjøområder gjennom året. Dette er viktig viten for å kunne vurdere hvor utsatt sjøørreten er for trusselfaktorer som virker forskjellig i tid og rom (f.eks. lakselus, forurensning, havneutbygging, næringstilgang o.l.).Rapporter, vitenskapelige artikler og masteroppgaver fra prosjektet finnes i oversikten på høyre side.

Klefstadbekken (2015 - ; langtidsserie)

NTNU Vitenskapsmuseet har i Klefstadbekken på Byneset montert en fiskeantenne som registrer all merket sjøørret som vandrer inn og ut av bekken. Hver vår og høst merkes flest mulig ørret større enn 8 cm i bekken med Passive Integrated Transponders (PIT tags). Disse fiskemerkene har ikke batteri og den merkede fisk kan derfor bli registrert resten av dens levetid.

Hensikten med undersøkelsen er å følge enkeltfisks vandring mellom elv og sjø gjennom flere år for å kunne beskrive hvilke individer som forblir i ferskvann og hvilke som vandrer til sjøen, når fiskene som vandrer til og fra sjøen forlater og returnere elva, hvor lenge de er i sjøen og om dette varierer mellom ulike størrelsesgrupper. Vi vil også få viktige data på overlevelse og dødelighet i sjøen. Dette vil gi oss en ny og unik viten om ørretens valg mellom det å bli i ferskvann eller å vandrer til sjøen og slik kunnskap vil bidra til å utpeke de største trusselfarene som ørreten står overfor, muliggjøre en mer effektiv forvaltningsstrategi og dermed etter hvert også et (forhåpentligvis) bedre fiske etter ørret. Et pilotprosjekt pågår i perioden 2015-2016. Om dette blir en suksess foreslås prosjektet forlenget til 2019.

Kerguelen Island (2016-2019)

NTNU Vitenskapsmuseet har blitt invitert til å delta i en franskledet forskningsekspedisjon til Kerguelen Island vintrene 2016-2017 og 2018-2019. Kerguelen Island ligger ved den sydlige polarfront i det Sør-Indonesiske osean. Øygruppa er en av de mest isolerte i verden. Siden 1958 har ni ulike arter av anadrome fisk blitt introdusert til øya Kerguelen, som ikke hadde ferskvannfisk fra før. Den eneste arten som har klart å spre seg til nye vassdrag etter introduksjonen er sjøørret. Hensikten med ekspedisjonen er å undersøke hvilke faktorer som påvirker om sjøørret klarer å kolonisere nye vassdrag. Vi vil blant annet merke sjøørret med akustiske merker og kartlegge deres marine atferd ved hjelp av automatiske lyttestasjoner i havet rundt øya.