Vitenskapsmuseet: Geofysiske undersøkelser
Geofysiske undersøkelser
Geofysiske undersøkelser gir kunnskap om hva som befinner seg i undergrunnen, uten å måtte grave eller gjøre inngrep.
NTNU Vitenskapsmuseet har bred kompetanse og avansert utstyr for utføring av geofysiske undersøkelser, og tilbyr konsulenttjenester for bruk av slike metoder innenfor arkeologiske forsknings- og forvaltningsprosjekter. Oversikt over hvilket utstyr fagfolkene våre disponerer finnes her.
Geofysiske metoder er en del av museets strategiske satsning hvor målet er å være et kompetansesenter på bruken og utviklingen av avanserte metoder og teknikker i arkeologi. Bruken av slike metoder åpner for nye måter å lokalisere, forvalte og overvåke kulturminner uten å skade dem. Museet arbeider fortløpende med feltarkeologiske problemstillinger og utvikling av bruken av geofysiske metoder innen arkeologi.
Metodene
De mest anvendte geofysiske metodene kan deles inn i tre kategorier: magnetiske, elektriske og elektromagnetiske. NTNU Vitenskapsmuseet kan tilby undersøkelser innen alle tre kategoriene.
Magnetiske metoder
- Magnetisk susceptibilitet: Målinger av potensialet undergrunnen har til å bli magnetisert. Kan brukes til å lokalisere og avgrense bosetnings- og aktivitetsområder.
- Magnetometer: Målinger av variasjoner av magnetismen i bakken. Anvendes til å lokalisere arkeologiske strukturer som har mer eller mindre magnetiske egenskaper enn området rundt, og som dermed fremstår som magnetiske avvik.
Elektriske metoder
- Elektrisk resistans (motstand): Ved å måle hvor lett undergrunnen leder strøm, kan man produsere kart over variasjoner i den elektriske motstanden for undersøkelsesområdet. Strukturer som groper og grøfter vil som oftest lede strøm bedre enn området rundt, mens hardpakkede områder og steinmurer vil ha en større elektrisk motstand.
- Elektrisk resistivitetstomografi (ERT): Disse metodene måler også variasjoner over undergrunnens evne til å lede strøm, men måler profiler i dybden heller enn større flatearealer. ERT kan brukes til å få kontroll på stratigrafiske forhold, enten det være seg dybden på jordmasser, eller den interne oppbyggingen av gravhauger.
Elektromagnetiske metoder
- Georadar: Dette er en metode hvor man sender elektromagnetiske signaler ned i undergrunnen og måler tiden det tar for noe av dette signalet blir reflektert, samt styrken på refleksjonen. Resultatet blir profiler som viser lagskiller og reflektorer i undergrunnen, og disse kan settes sammen til dybdeskiver- altså planbilder over anomalier (avvik) i forskjellige dyp nedover i bakken. Dette er en meget detaljrik måte å undersøke arkeologiske lokaliteter på, og kan anvendes til å lokalisere groper, stolpehull, grøfter, steinmurer og hardpakkede områder, samt til å undersøke stratigrafiske forhold.