Institutt for naturhistorie har i dag et forsknings- og utredningsmiljø som blant annet tar sikte på å bistå ulike offentlige myndigheter med basiskunnskaper, råd og veiledning innen miljø- og vassdragsforvaltning. Museet har tradisjoner for å være en viktig bidragsyter til institusjoner som Artsdatabanken, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommuner.

Institutt for naturhistorie tar også på seg forsknings- og utredningsoppgaver fra private og offentlige bedrifter, f.eks. i forbindelse med planlagte naturinngrep. Instituttet har en lang tradisjon i å gjennomføre FoU-oppgaver for kraftverksbransjen, eksempelvis for kraftselskaper som Statkraft Energi AS, TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Energiverk. De seinere årene har instituttet også gjennomført flere kartlegginger relatert til marin habitatbruk hos sjøørret og til akvakultur og annen arealbruk.

Vi kan bistå med

• Forskningsoppgaver i forbindelse med naturinngrep og naturforvaltning
• Konsekvensutredninger ved planlagte naturinngrep
• For- og etterundersøkelser ved naturinngrep
• Ulike typer av fauna- og florakartlegging
• Biologiske overvåkning bl.a. knytta til vanndirektivet og restaurering og skjøtsel av myr og kulturmark

Kompetanseområder

Innenfor akvatisk økologi har vi særlig kompetanse på innlandsfisk (ørret, røye, sik, gjedde, ørekyte), anadrom laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye), amfibier, dyreplankton og bunndyr. Men vi har også mulighet for å ta inn oppdrag som innbefatter alger og annen botanisk kartlegging.

Innenfor terrestrisk biologi har vi kompetanse på et bredt spekter av naturtyper, spesielt myr, våtmarker, kulturlandskap og fjell, og artsgrupper som pattedyr, fugl, amfibier, invertebrater (fjærmygg og sommerfugler), karplanter og moser.

Gjennom omfattende langtidsstudier har vi solid kunnskap om vegetasjons- og populasjonsdynamikk og effekter av skjøtsel på viktige kulturlandskapstyper som slåttemark og slåttemyr. Effekter av ulike former for utmarksbruk (for eksempel beiting av husdyr og hjortedyr) på vegetasjon, art- og populasjonsnivå står også sentralt i flere av instituttets forskningsprosjekter.