Archaeology at Home takes a deep dive into the entanglements between humans and their things, exploring the notion that things themselves “remember” when left by “their” people and illustrating how the integration of humans and things things involves connections running all the way from the present into deep time.

Combining methods from contemporary and deep-time archaeology and balancing scholarly archaeology with personal narrative, the author presents three case studies of homes all intimately known to him — the home of his father after his abrupt passing, the home of his uncle that was lost in a fire, and a Stone Age home he excavated many years ago. This evocative approach to archaeologies of memory will be appreciated by professional archaeologists as well as members of the general public who are drawn to the study of the past and things that connect us with it.

Read more: equinoxpub.com/home/archaeology-home/

Contact: Hein Bjerck

Hvordan ble helse- og velferd et offentlig anliggende? Hvorfor? Og når? Hva lå bak denne prosessen, som fikk et resultat så avgjørende for alle vestlige samfunns sosiale system? En engelsk forsker, Carole Rawcliffe, har pekt på at sen-mellomalderens ledere i engelske byer brukte mye tid og krefter på å etablere og drifte et velfungerende sanitærsystem i byene. Hun, og andre forskere, peker på at Viktoriatidens historikere i stor grad undervurderte middelaldermenneskenes kunnskaper om sanitærforhold og adferd i forbindelse med renhold, og slik mer eller mindre bevisst overvurderte betydningen av Viktoriatidens tiltak og deres effekt på dette området.

Medheal600 har ut fra dette en målsetting om å beskrive og analysere hvordan helse og velferd utviklet seg i middelalderens Trondheim, og hvordan klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring byen i perioden AD 1000-1600 kan ha påvirket den allmenne helsesituasjonen, og slik kan ha vært med på å forandre ideen om helse fra å være et privat til å bli et offentlig anliggende. Hypotesen er at en offentlig forvaltning av helsesituasjonen i en by oppstår gjennom en rekke praktiske helsepreventive tiltak (som f.eks. forbedring av tilførselen av rent vann, fjerne gråvann/avløpsvann, bygge offentlige latriner, lage regelverk for gatevedlikehold osv.) for å unngå sykdommer og andre helsereduserende forhold forårsaket av de spesielle forholdene i middelalderbyene og i naturmiljøet i byens omland.

Med utgangspunkt i prøver tatt av aDNA fra skjeletter fra kirkegårdene omkring St.Olavs og St.Gregorius kirkene i Trondheim, vil prosjektet undersøke hvilke infeksjonssykdommer som til enhver tid fantes byen, i hvilket omfang og hvordan dette bildet endret seg over tid. Isotop-analyser vil bli brukt for å undersøke kosthold, migrasjon og mobilitet og hvordan dette kan henge sammen med det generelle bildet av sykdomsforekomsten i byen. Paleo-botanisk, paleo-zoologisk og dendrokronologisk material fra de arkeologiske undersøkelsen i byen vil bli brukt som utgangspunkt for å studere tilgangen på ernæring og kostholdsvaner. 

Kontaktperson:
Axel Christophersen

Prosjektets nettside (engelsk)

Religion and Money er et tverrfaglig prosjekt som ledes fra Kulturhistorisk museum. Ved en kombinasjon av skriftlige kilder, materiell kultur og nyere teori, tar vi sikte på å tilføre begrepene religion, penger og moral med ny innsikt. Prosjektet undersøker religiøse tanker og oppfatning og bruk av penger i antikk og middelalderens samfunn ved å studere religion, penger og tillit i forhold til hverandre. Viktige perspektiver er interaksjoner llom religion, språk, økonomi, materiell kultur og fysisk miljø der de bodde, samt deres oppfatning av livet og livet etter døden.

Kontaktperson:
Jon Anders Risvaag

Samarbeidspartnere:
Universitetet i Oslo, Durham University, NTNU, Universitetet i Bergen, Uppsala Universitet, Stockholms Universitetet, Københavns Universitet, Nationalmuseet (København).

Prosjektets varighet:
2014-2017

Finansering:
Norges Forskningsråd. Prosjektkode: 222545

Utvidet prosjektside