Målet er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller og effektive resirkuleringsprosesser for brukte bilbatterier. Utfordringene er mange og sammensatte. Grunnleggende er å få en helhetlig forståelse av hvordan håndtere utgåtte batterier ved å studere tekniske, økonomiske og designmessige sider av batterienes verdikjede. For å lykkes med dette samles spesialister innen ingeniørfag, design og økonomi i et tverrfaglig forskningssamarbeid på tvers av seks institutter og fire fakulteter ved NTNU.
Foredragsholdere:
Prosjektleder Førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay er prosjektleder for NTNUs forskning på resirkulering av batterier. Han utnytter grunnleggende kjemiteknikk på to brede områder - partikkelteknikk og hydrometallurgi. Han er også leder for det nylig etablerte forskningssenteret for partikkelteknikk på NTNU og medlem av Gemini-senteret innen hydrometallurgi - HYPROS. Sulalit tok sin doktorgrad i kjemiteknikk og er førsteamanuensis på Institutt for kjemisk prosessteknologi.
Ph.d.-kandidater:
Saad Ahmedundersøker i sin doktorgrad hvordan man kan få batterier til å vare lenger. Den eksponentielle veksten i EL-biler i Norge vil resultere i en stor mengde kasserte EV Lithium-ion-batterier i fremtiden. Gjenbruk av batteriene til andre formål kan muligens forlenge batteriers levetid og forsinke resirkulering. Suksessen er avhengig av nye bærekraftige forretningsmodeller. Saad utforsker nåværende og nye forretningsmodeller for brukte batterier i norsk og EU-sammenheng. Han tok sin bachelor i bedriftsøkonomi i Pakistan og kom til Norge for sin mastergrad i innovasjon og teknologiledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Leander Pantelatos sin forskning dreier seg om gjenbruk av Lithium-ion bilbatterier i boliger. Han undersøker hvordan brukerperspektivet fungerer i boligsammenheng. Store bilbatterier har mye kapasitet igjen når de skiftes ut. Kan de brukes til for eksempel å lagre billig strøm i boliger? Hvilken risiko utgjør slike batterier innendørs? Hva må til for at folk skal føle seg trygge på slik løsninger? Leander har bakgrunn fra både maskinteknikk og industridesign som han studerte ved NTNU. Leander er ph.d. ved Designforskningsprogrammet ved Institutt for design ved NTNU.
Usman Saleem tok sin mastergrad i kjemiteknikk ved NTNU hvor han forsket på resirkulering av metallet litium fra litium-ion-batterier til elektriske kjøretøy. Inspirert av emnet tar han nå sin doktorgrad ved samme institutt hvor han forsker på utvikling av løsemidler for Litium-utvinning. Målet er å gjenvinne Litium for flere gangers bruk i batterier.
Kloden vår opplever en ødeleggelse av natur og tap av arter som vi aldri før har sett maken til i menneskets historie. Norge er intet unntak; mer enn 2 700 arter, blant dem 40 % av våre hekkende fuglearter, står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Hovedårsaken er en omfattende nedbygging av norsk natur som ingen har helhetlig oversikt over, godt dokumenter av NRK gjennom artikler og TV-serier nylig. Vi vet altså ikke hva vi mister, hvor mye, og hva det betyr for de artene som bor der, og for oss mennesker som er helt avhengig av de goder naturen gir oss.
Å stanse tapet av natur og restaurere ødelagte økosystem er avgjørende for å møte naturkrisen. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om økologiske, samfunnsmessige og økonomiske forhold som fører til arealbruksendringer og tap av naturmangfold, samt hvilke konsekvenser dette har. Dette er komplekse spørsmål som krever tverrvitenskapelig samarbeid, og som prosjektet «Naturbaserte løsninger for mer bærekraftig arealbruk» forsker på.
Foredragsholdere:
Prosjektleder Ivar Herfindaler forsker ved Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold, og prosjektleder av SusLandUse-prosjektet ved bærekraftsatsingen ved NTNU. Han er spesielt interessert i den store variasjonen som vi observerer i biologisk mangfold mellom områder, og over tid. Hovedmålet er å forstå hva som forårsaker denne variasjonen, og hvordan individ, arter og biologisk mangfold, blir påvirket av naturlig og menneskeskapte miljøendringer, slik som arealendringer og klima. Til dette er det etablert et system for kartlegging av flere artsgrupper i ulike naturtyper og over mange år, som har fått navnet "Økosystem Trøndelag".
Ph.d.-kandidater:
Natchiyar Balasubramanianhar en bachelorgrad i zoologi fra India og en mastergrad i økosystemtjenester fra Tyskland. I sitt doktorgradsarbeid forsøker hun å finne verktøy som bedrifter og kommuner kan bruke for å kvantifisere i hvilken grad de påvirker det biologiske mangfoldet, for å gjøre tiltak som reduserer negativ påvirkning. Å forstå de nye kravene til rapportering om biologisk mangfold og miljømessig bærekraft på EU-nivå, er grunnleggende for norsk industrisektor. Prosjektet samarbeider også med Trondheim kommune om å inføre konseptet "arealnøytralitet" i praksis, og hva det betyr for biologisk mangfold og naturvern. Natchiyar tar sin doktorgrad ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Tonje Aarre Sommarseter ansatt ved Institutt for geografi, hvor hun også tok en master i samfunnsgeografi. Hennes forskning tar blant annet for seg menneske-natur-relasjoner, samt politiske og samfunnsmessige aspekter ved naturforvaltning. I sitt ph.d.-prosjekt undersøker hun det utenlandske treslaget sitkagran sin status i norsk naturforvaltning. Mer spesifikt analyserer hun hvordan motstridende interesser og verdivurderinger av sitkagrana påvirker utformingen av både natur- og skogforvaltning, for å få mer kunnskap om hvordan ulike aktørers verdivurderinger og bruk av bestemte typer natur påvirker hva slags arealbruksendringer som finner sted.
Beatrice Trascau fra Romania er økolog og biogeograf ved NTNU Vitenskapsmuseet. Hun fullførte sin bachelor- og mastergrad ved University of York, Storbritannia. I sitt ph.d.-arbeid undersøker hun hvilke endringer i arealbruk som har skjedd i Norge, og hvordan disse har formet det biologiske mangfoldet vi har i ulike deler av Norge i dag. Hun er spesielt interessert i å forstå forskjellene i påvirkning som ulike arealbruksendringer har på biologisk mangfold, og om disse forskjellene varierer mellom ulike artsgrupper slik som planter, fugler, insekter og pattedyr.
Francois Philippe Lazarus har en bachelorgrad i biologi og mastergrad i biologisk mangfold, økologi og evolusjon, begge to fra Frankrike. Som del av studiene har han deltatt i forskningsprosjekter i både Finland og Norge, inkludert Svalbard. I sitt ph.d-prosjekt prøver han å forstå hvilke romlige prosesser som bidrar til å opprettholde biologisk mangfold i typiske naturtyper i Trøndelag. Til dette bruker han store, feltbaserte data om forekomst av arter fra ulike artsgrupper, blant annet for å finne ut hvorfor vi finner arter der de er. Hovedmålet er å gi oss bedre kunnskap om hvordan det biologiske mangfoldet vil påvirkes av tap av natur areal og leveområder.
ULV! ULV! ropte gutten i Æsops fabel. Det er det mange som også gjør i dag! Ulven har i 10.000 år hatt en sentral rolle i nordisk natur, kultur og historie, men den er fortsatt kilde til konflikt med sterke fronter.
I disse dager er ulvejakta i gang både i Sverige og Norge. Sverige med sine 460 ulver, har startet sin største ulvejakt i moderne tid og skal felle 75 dyr. Totalt er 203 ulver skutt i Sverige siden 2010.
I Norge ble arten nærmest utryddet på 1900-tallet. Ulven ble reetablert i Norge på 1980-tallet, og er den mest kartlagte arten vi har. Den genetiske opprinnelsen til den norsk-svenske ulvebestanden har vært debattert helt siden reetableringen på 80-tallet. I Norge ble det i 2022 påvist ca. 125 ulver. 50 av dem har fast tilhold på norsk side, mens 75 ulver holder til på begge sider av riksgrensen. I Norge er det denne vinteren vedtatt en jaktkvote på 47 ulver.
Ulven vurderes av mange som vår fiende, mens hunden som er nær beslektet med ulven, anses som menneskets beste venn. Hvorfor er vi så redde for ulven?
Hvordan henger dette sammen?
Hvor kommer hunden fra?
Hvordan forholder hunden seg til ulv?
Hvilken rovdyrforvaltning skal vi ha?
FOREDRAGSHOLDERE:
Tom Gilbert er ledende evolusjonsbiolog og professor ved Københavns Universitet samt professor II ved NTNU Vitenskapsmuseet. Forskningen hans bruker DNA-sekvensering og analyseteknikker for å studere utviklingen av dyr og planter. Dette brukes til å forstå deres opprinnelse, og i dagens forvaltning av bl.a. rovdyr. Han deltok i det største genetiske kartleggingsprosjektet på Ulv i verden. Rapporten ble presentert av Miljødirektoratet desember 2021.
Åsmund Ystad er daglig leder i «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk», en frivillig landsdekkende organisasjon, som arbeider for å få Stortinget til å endre dagens rovdyrpolitikk. Ystad er ellers kornbonde i Stod i Steinkjer kommune og har arbeidet i folkeaksjonen i over 20 år. Han er utdannet agronom og har jobbet i landbrukets organisasjoner. Han har utdanning fra NTNU i fagene historie, nordisk og geografi.
Vi hører daglige historier om svikt i vårt helsevesen. Tall, fakta, befolkningsdata og beskrivelser avslører et omfang som krever en helt ny måte å tenke på hvis vi skal løse utfordringene.
Helseministeren ber folk om å ta nytt ansvar for egen alderdom. Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport 2. februar: Kortsiktige løsninger med en milliard her og en milliard der nytter ikke lenger. Ingen land i EU bruker mer penger pr. innbygger på helse enn Norge, og ingen har flere helsepersonell pr. pasient enn Norge. Færre søker seg til sykepleieutdanningen, og psykologene rømmer til private praksiser. Ifølge tall fra allmennlegeforeningen 1. september 2022 er 235.000 nordmenn uten fastlege.
Holder vårt helsevesen på å rakne?
Hva er utfordringene?
Hvordan skape bærekraftige helsetjenester i framtida?
Linn Okkenhaug Getz er engasjert i samfunnsmedisin, forebyggende medisin og bærekraft. I sin innledning tar hun fastlegens perspektiv på helsevesenets store utfordringer. Hun er lege og professor og underviser bl.a. i menneskets plass i medisinen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun er ettertraktet foredragsholder og deltar jevnlig i samfunnsdebatten. Getz leder allmennmedisinsk Forskningsenhet ved NTNU.
Gunnar Bovim var rektor ved NTNU fra 2013-2019. Han er i dag rådgiver med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver ved NTNU. Bovim har en lang karriere som professor og overlege i nevrologi ved NTNU, og har vært administrerende direktør ved både St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Bovim er styreleder i Oslo universitetssykehus (OUS) og han ledet «Helsepersonellkommisjonen», som leverte sin rapport om fremtidens løsninger for et bærekraftig helsevesen den 2. februar.
Wenche P. Dehli er helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune som er leverandør av mange helsetjenester for byens innbyggere. Hun har embetsstudiet i sykepleievitenskap, har vært leder i akademia, sykehus og kommune, og har jobbet mye med reformer, fag- og tjenesteutvikling i helsetjenesten. Hva gjør kommunen for å møte utfordringene?
Elizabeth Kimbell er sykehjemsoverlege i Trondheim og spesialist i allmennmedisin. Hun har 25 års fartstid fra sykehjem, først som assistent, etter hvert som fastlege med tilsynsfunksjon i sykehjem. Kimbell har et sterkt engasjement for forebygging, kvalitet- og tjenesteutvikling på sitt felt. Hun er også involvert i viktig utrednings- og planarbeid i kommunen.
Ragnhild Vereide er 5. års medisinstudent i Trondheim. Hun er opptatt av klimaendringenes helsekonsekvenser og helsevesenets egne klimautslipp. Ragnhild er styremedlem i Legenes Klimaaksjon og har i tillegg bidratt i «Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene». Hun jobber aktivt med å få kunnskap om bærekraft og klimaendringer inn i undervisningen på medisin- og helsefagutdanningene.
Marius Widerøe er førsteamanuensis og lege med doktorgrad i MR teknologi. Han har jobbet i mange år med medisinsk teknologi innen nyfødt hjerneskade, hjerneutvikling, Alzheimer, og kreft. Widerøe har lang erfaring fra organisasjonslivet og helse- og forskningspolitikk som tillitsvalgt, og er engasjert i hvordan vi skal få en bærekraftig helsetjeneste. Widerøe leder satsingsområdet NTNU HELSE.
Energikrise står høyt på dagsorden i Europa og er et dagsaktuelt tema også i Norge. Vi som i flere generasjoner har levd stabilt og billig på vår vannkraft og olje, må tenke nytt.
De store konsekvensene av verdens forbruk av energi og natur tvinger fram omstilling på alle samfunnsområder. Forskere forteller oss at skal vi oppnå nytt norsk klimamål og grønn omstilling, trenger vi tre ganger mer strøm i 2050 enn i dag. Hvordan skal vi få til det?
Kjernekraft har ikke hatt noen plass i norsk energidebatt hittil. Sverige gjenåpner sine kjernekraftanlegg og Finland og Frankrike bygger nye anlegg. Nå er det flere som mener at Norge også må rigge seg for produksjon av kjernekraft. Hvilken rolle skal i så fall kjernekraft ha i Norge? Vi husker katastrofene i Tsjernobyl og Fukushima: Er dette relevant for dagens kjernekraftverk? Hvilke valg bør vi ta for fremtiden vår?
Hva er fordelene og ulempene med kjernekraft?
Hva er status på sikker lagring av radioaktivt avfall?
Hvordan oppnå sikker drift av fremtidens kjernekraftverk?
Kan ny teknologi løse utfordringene?
Skal vi heller bygge ut alle vannkilder i Norge?
Til å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et panel med ulike perspektiv på kveldens tema:
Professor Johan E. Hustad vil gi oss oversikt, status og utfordringer innen kjernekraft. Han er direktør for NTNUs strategiske satsingsområde Energi, og tidligere prodekan for nyskaping ved NTNU. Han er bl.a. medlem i rådgivningsorganet Energi21 for Olje- og Energidepartementet, medlem i porteføljestyret for energi, transport og lavutslipp i Norges Forskningsråd, og tidligere styremedlem i Institutt for Energiteknikk (IFE).
Professor Erik Wahlström har en sentral rolle i oppbyggingen av NTNUs nye tverrfaglige forskerteam innen kjerneenergi. Han er instituttleder ved NTNUs institutt for fysikk. Han tok doktorgraden sin på Chalmers University of Technology i Gøteborg innen kondenserte mediers fysikk. Blant hans kompetanse er kjernekraft, atomkraft og fisjons- og fusjonskraft.
Forsker Rita Vasconcellos d’Oliveira Bouman vil drøfte det etiske dilemmaet mellom kjernekraft og ansvar for kommende generasjoners livskvalitet. Rita forsker på anvendt etikk og sosial rettferdighet innen energi og miljøfeltet både på NTNU og SINTEF. Hun bidrar til at diskusjoner og løsninger ikke bare er teknologisk gunstige, men også sosialt ønskelige. Hennes innledning er på engelsk.
Goran Durakovic erstipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, hvor han forsker på hvordan Norge kan bidra til det grønne skiftet innenfor energi i Europa. Gjennom dette arbeidet analyserer han den kostnadseffektive utviklingen av det europeiske energimarkedet, hvor man i 2050 oppnår netto null utslipp av klimagasser i Europa. Innenfor disse rammene har han analysert potensialet til kjernekraft i Norge og Europa.
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
Korleis bli din eigen helseminister?
Tid: Torsdag 27. APRIL 2023 kl. 20- 22 Sted: Terminalen Byscene i Ålesund Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Helse og The North West. Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
Arrangementet blir fotografert.
Vi hører daglige historier om svikt i vårt helsevesen. I fremtiden blir det færre helsepersonell til å ta vare på innbyggernes økende behov. Helsepersonellkommisjonens rapport viser tall, fakta og befolkningsdata som avslører et omfang som krever en helt ny måte å tenke på hvis vi skal løse utfordringene. Folkehelsemeldingen påpeker stadig økende sosiale og helsemessige forskjeller blant Norges innbyggere. Helseministeren sier at hver enkelt av oss må ta nytt ansvar og gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom. Hvordan gjør vi det?
Hva er utfordringene?
Hva innebærer dette for deg og meg?
Hva kan vi selv gjøre for å beholde et godt liv lengst mulig?
Innledere og paneldeltagere
Gunnar Bovim, leder av Helsepersonellkommisjonen og styreleder ved Oslo Universitetssykehus. Bovim har en lang karriere som professor og overlege i nevrologi ved NTNU og har vært administrerende direktør ved både St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Han la fram kommisjonens rapport 2. februar. Hva er deres budskap?
Steinar Krokstad gir oss forskerperspektivet på sosiale og økonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, dødelighet og arbeidsuførhet. Spesialist i allmennmedisin og psykiatri ved Sykehuset Levanger. Professor i sosialmedisin ved NTNU og leder av HUNT forskningssenter under gjennomføringen av HUNT4 (2017-19).
Ragnhild Vereide er 5. års medisinstudent i Trondheim. Hun er opptatt av klimaendringenes helsekonsekvenser og helsevesenets egne klimautslipp. Ragnhild er styremedlem i Legenes Klimaaksjon og har i tillegg bidratt i «Rapport om klima og bærekraft i helseutdanningene». Hun jobber aktivt med å få kunnskap om bærekraft og klimaendringer inn i undervisningen på medisin- og helsefagutdanningene.
Wenche Halsen, leder Senteret for et aldersvennlig Norge. Deres mål er et samfunn som legger til rette for at eldres ressurser verdsettes og brukes slik at de kan klare seg selv så lenge som mulig. Halsen har vært pressesjef og kommunikasjonsdirektør i flyselskapet SAS, ledet kommunikasjonsbyrå og vært rådgiver for en rekke større nasjonale og internasjonale virksomheter. Hun har ledet Helsedirektoratets nasjonale senteret for et aldersvennlig Norge siden etableringen i februar 2021. Senteret er lokalisert i Ålesund.
Trine Røssevold er rektor ved Ytre kunstfagskole og billedkunster. Trine har en aktiv rolle innen både utdanning- og fagpolitiske styrer og utvalg. Hun er opptatt av at kunsten skal ha en sterk tilstedeværelse i alle aldersgrupper, alle samfunnslag og at den skal være lett tilgjengelig for de som bor utenfor de store byene
Randi Wenche Haugen, Programleder fra NTNU
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
Grønt dilemma: Hvordan utvikle ny vannkraft og samtidig ivareta naturmangfoldet?
Klimaendringenes konsekvenser er blitt skremmende tydelige for oss. NTNU har mange forskere som jobber med å finne bærekraftige løsninger og hvordan vi skal kunne lykkes med de krevende omstillingene som trengs, blant annet med sikte på utslippsfri energi, tap av naturmangfold, batterier, sirkulære byer, plastforurensning og digital omstilling.
Et nytt tverrfaglig forskningsprogram for bærekraft ved NTNU har fått navnet: Sustainable Research at NTNU (SusRes@NTNU). Det spenner over 11 prosjekter med 47 doktorgrader over fire år. I kveld vil du få møte forskerne fra 1 av disse 11 prosjektene, som jobber med vannkraft.
Foredragsholdere:
Tor Haakon Bakken leder prosjektet «Bærekraftig vannkraft». Han forklarer oss: Hva er dette og hvorfor er det opprettet? Tor Haakon er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.
PhD studenter:
Hanne Bjørnås Krogstie: Hvordan påvirkes ferskvanns-samfunnene våre når f.eks. vannstanden i innsjøer endres pga. oppdemming forårsaket av vannkraft? Hvordan klarer artene og økosystemene i ferskvann å tilpasse seg? Hanne forsker på hvordan vannkraftanlegg forårsaker endringer i vannmiljøene i vassdrag. Det å avsløre mulige regionale mønstre kan hjelpe oss med å identifisere områder eller innsjøtyper som krever sterkere beskyttelse eller endret reguleringspraksis for å opprettholde biologisk mangfold. Hanne har mastergrad i naturressursforvaltning og tar sin ph.d ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
Sif de Visser er fra Nederland hvor hun studerte miljøvitenskap. Hun forsker nå på hvordan utvikle gode metoder og modeller for livsløpsanalyse (LCA) knyttet til ulike utfordringer i vannkraftproduksjon. Hun beregner hvordan arealbruk, vannforbruk og klimagassutslipp samlet påvirker natur og økosystemet. Dette vil resultere i en global screening for å identifisere potensielle hotspots der gode tiltak blir viktige. Denne kunnskapen brukes til mer miljøvennlig produksjon av elektrisitet i fornybarsamfunnet. Sif tar sin ph.d ved Institutt for energi og prosessteknikk.
Christianne Dalsbotten Solvåg er biolog med master fra NTNU, hvor hun fordyper seg i hvordan miljøvariasjon påvirker ørretens bevegelsesmønster. I sin doktorgradsforskning har hun byttet ut fisk med innsekter, så nå dykker hun ned i livssyklusen til insekter som lever i vannkraftmagasiner for å undersøke hvordan de påvirkes av vannstandsreguleringer. Christianne forsker ved Institutt for biologi.
Lennart Schönfelder: For å produsere elektrisitet fra vannkraft trengs store vannreservoar. Driften av disse må også ta hensyn til annen bruk som vannforsyning, vanning og flomkontroll, samt hydrologisk risiko og optimalisering. Vanntilgang og etterspørsel varierer med sesongene. Økonomiske, økologiske og samfunnsmessige forhold spiller også inn. Lennarts forskning vurderer alle bruksområdene for å finne et system for best mulig samfunnsøkonomisk drift som samtidig ivaretar alle interessenters behov. Lennart studerte miljøteknikk i Tyskland, Mexico og på NTNU.
Viviane Aubin fra Québec i Canada tok sin bachelor i maskinteknikk og har en mastergrad i energiteknikk fra Polytechnique Montréal. Før hun begynte på Ph.D. ved NTNU, jobbet hun i Hydro-Québec, kraftselskap i provinsen. Det tilsvarer Norges Statkraft og Statnett. Québec har mye vannkraft og litt vindkraft, akkurat som Norge. Hennes jobb bestod i å forstå hvordan vannkraft best skulle brukes i energiomstillingen til fornybar kraft. I sitt ph.d.-arbeid undersøker hun hvordan man best kan utnytte vannkraft i omstillingen til fornybarsamfunnet, samtidig som hensynet til miljø ivaretas.
Klimaendringenes konsekvenser er blitt skremmende tydelige for oss. Jorda har heller ikke ubegrensede ressurser vi kan bruke og kaste. Mange forskere ved NTNU jobber for å finne bærekraftige løsninger og hvordan vi skal kunne lykkes med de krevende omstillingene som trengs, blant annet med sikte på utslippsfri energi, tap av naturmangfold, batterier, sirkulære byer, plastforurensning og digital omstilling.
Et nytt tverrfaglig forskningsprogram for bærekraft ved NTNU har fått navnet: Sustainable Research at NTNU (SusRes@NTNU). Det spenner over 11 prosjekter med 47 doktorgrader over 4 år. I kveld vil du få møte forskerne fra 1 av disse 11 prosjektene, og de jobber med sirkulære byer.
Prosjektleder Pasi Aalto samler forskere, studenter, industri, offentlig sektor og andre organisasjoner for å skape den best mulige utviklingen mot et rettferdig, sirkulært og bærekraftig 2050 samfunn hvor eksisterende bygninger er en sentral del av ressursgrunnlaget og Trondheim er en fremtredende testarena. Pasi Aalto arbeider ved Institutt for arkitektur og teknologi og er senterleder for NTNU Wood.
PhD studenter:
Nils Dittrich har bakgrunn fra både filosofi og miljøteknikk, som han studerte i Tyskland og ved NTNU. Forskningen hans dreier seg om materialer i bygningsmassen – kvantifisering av materialstrømmer på lagernivå, vurdering av virkninger av gjenbruk til konstruksjon og utvikling av scenarier for et mer bærekraftig bygningsmiljø. Nils er ph.d. ved Industriell økologi ved NTNU.
Georgios Triantafyllidis fra Hellas tar sin PhD på utviklingen av digitale tvillinger skreddersydd for sirkulære byer. Utfordringen er å effektivt fange opp, dokumentere og oppdatere informasjon om eksisterende bygninger, samt å definere nødvendig informasjonsrammeverk for å drive overgangen til en sirkulær økonomi i det urbane bygningsmiljøet. Georgios er arkitekt og har i tillegg mastergrad i designforskning og bygningsinformasjonsmodellering.
Beatrice Stolz fra Frankrike, tar i sin doktorgrad en helhetlig vurdering av arkitektoniske kvaliteter som hensyntar sosiale verdier og støtter en sirkulær utvikling av nabolag. Hun har fullført to mastergrader, en i arkitektur og den andre i vitenskapen om bærekraftig arkitektur. Dette gir konseptet hennes en holistisk tilnærming til vårt bygningsmiljø, kombinert med å utvikle bærekraftige løsninger for å redusere utslipp.
I Norge har vi vært bortskjemt med billig, ren energi fra vannkraft i en årrekke. Nå stiger energiprisene, og energimangelen i Europa er merkbar for oss alle. For å klare å gjennomføre det grønne skiftet kreves større mengder fornybar energi enn det vi produserer i dag. Hvor skal vi få all denne kraften fra? Hvorfor snakker vi ikke mer om å redusere og effektivisere energibruken?
Foredragsholdere:
Ann Rigmor Nerheimgir oss status og et oversiktsbilde innen energi: Hvilke kilder kommer dagens energi fra? Hvor stort er forbruket i dag? Hvordan har det økt? Hvilke behov er estimert i fremtiden? Hvordan få til riktige energikilder til riktig bruk? Ann Rigmor er førsteamanuensis ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund hvor hun er ansvarlig for bachelorprogrammet i fornybar energi. Hun har bakgrunn fra bl.a. Rolls-Royce Marine, Naturgass Møre AS og Statoil.
Vilmar Æsøy er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund. Han viser oss hvilke andre mulige energibærere kan gi oss mer kraft innen maritim transport. Hans faglige ekspertise er innen forbrenningsmotorer, alternative drivstoffer og lavutslippsteknologier. Han jobber også for at studentene skal få jobbe tett samarbeid med næringslivet. Æsøy er utdannet maskiningeniør og har tidligere vært FOU-sjef ved Rolls-Royce Deck Machinery. Siden 2002 har han forsket på miljøvennlig skipsmaskineri.
Jan Emblemsvåg er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund. Han tar for seg nye muligheter for bruk av kjernekraft innen maritim transport. Emblemsvåg er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk, konstruksjon og produksjon med doktorgrad fra Georgia Institute of Technology. Han forsker og underviser innen økonomiske livsløpsanalyser på bl.a. energi, risiko, samt effektivisering i produksjon og organisasjon. Han har tidligere hatt flere lederstillinger i industrien, blant annet i Vard, Rolls-Royce Marine og Midsund Bruk. Han er også ansatt i bistilling ved Handelshøyskolen BI.
Harald Lillebø stiller spørsmålene: Hva med energieffektivisering? Hvor stort er potensialet? Lillebø er daglig leder i Energiråd AS, og har arbeidet med miljø- og energi i over 30 år. Lillebø har undervist på teknisk fagskole, samt etablert og bygd opp rådgivningsselskapet Enøk-senteret for Møre og Romsdal. Han har deltatt i en rekke nasjonale enøk-oppdrag for myndighetene. I 2009 etablerte han Energiråd AS og har lang erfaring med de fleste områder innen miljøledelse og energirådgivning. Han har spesielt omfattende erfaring med industri og produksjonsprosesser.
Kunstig intelligens (KI) har på veldig kort tid blitt tilgjengelig for alle. Brått er «alt» blitt mulig – både for de med gode og de med onde hensikter. Vi hører at dette kommer til å berøre oss alle som forbrukere, innenfor næringsliv, skole og utdanning og offentlig sektor. Spørsmålene tårner seg opp.
Hvordan påvirker kunstig intelligens livene våre?
Hvilke muligheter og utfordringer skaper dette?
Finnes det noen regler? Hvem skal bestemme?
Hvordan bør vi ruste oss for å håndtere dette på en god måte?
Professor Keith Downing forsker på kunstig intelligens (Artificial Intelligence - AI) og kunstig liv (Artificial Life) ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Et av hans fokusområder er utvikling av kunstige nervenettverk. Hvordan startet historien om kunstig intelligens og hvor går veien videre?
Professor John Krogstie spør: Hvordan påvirker KI utdanning og læring? Hvis studenter tror de kan få god karakter basert på ChatGPT, hva skjer med eksamen og læring hos studentene? Krogstie er direktør for NTNU Digital og professor i informasjonssystemer ved Institutt for datateknologi og informatikk.
Professor Jon Atle Gulla leder NorwAI – Norsk forskningssenter for AI-innovasjon på NTNU, som nå produserer en norsk versjon av språkmodellen ChatGPT – NorGPT. Hvordan fungerer den og hvorfor er den viktig? Gulla er aktiv innenfor digitalisering og AI-basert innovasjon og entreprenørskap, der han rådgir industrien om bruk av kunstig intelligens samt utforsker nye forretningsmuligheter i startup-selskaper.
Astrid Undheim er konserndirektør i Sparebank1 SMN med kunstig intelligens som et av sine ansvarsområder. Hvordan bruker bankene AI? Gjør det bankene sikrere? Eller skaper det større risiko? Hva betyr dette for oss som kunder? Astrid har master og PhD fra NTNU og har tidligere ledet Telenors forskningsavdeling i Trondheim, der AI var et stort strategisk satsingsområde.
Barn og unge rapporterer selv om betydelige psykiske utfordringer, dårligere trivsel, press, stress og manglende mestring av hverdagen. Forskning og statistikk dokumenterer økning av ensomhet og selvmord.
De unge føler seg mindre lykkelige nå enn for 10 år siden. Og dette til tross for at vi som befolkning, aldri har hatt bedre objektive levekår enn nå. Vi har hatt stor grad av trygghet, fravær av krig og sult, og med rikelig tilgang på god ernæring, skolegang, utdannelse og helsetilbud. I tillegg har vi økonomiske ressurser ingen generasjon tidligere har hatt tilgang til i landet vårt. Kort sagt: vi lever i et velferdssamfunn verden aldri før har sett.
Hva skjer?
Hvorfor rammes de unges psykiske helse så hardt i dag?
Hva vet vi om årsakene?
Hvilken rolle spiller teknologi og sosiale plattformer?
Forsker vi på de viktige og riktige tingene?
Gjør skoler og myndigheter nok for å følge opp det vi vet?
Til å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et panel bestående av følgende deltagere som står for fem ulike perspektiv på kveldens tema.
Steinar Krokstad, gir oss forskerperspektivet på sosiale og økonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, dødelighet og arbeidsuførhet. Spesialist i allmennmedisin og psykiatri ved Sykehuset Levanger. Professor i sosialmedisin og Leder av HUNT forskningssenter under gjennomføringen av HUNT4 (2017-19). Ansatt ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNUprofessor i sosialmedisin ved HUNT forskningssenter og Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Mats Ramo, er utdannet lærer fra HIST/NTNU. Jobber som lærer på Tonstad skole 1.-10. klasse. Har tidligere vært medlem av bystyret i Trondheim, og er fast spaltist i Adresseavisen.
Line Øyen er ansatt i Trondheim kommune med ansvar for barn og unges oppvekstsvilkår. Line har master i sosialt arbeid og utdanning i økonomi, ledelse og organisasjon. Hun har siden 2018 vært enhetsleder for barne- og familietjenesten i Østbyen – noe som inkluderer helsestasjon, skolehelsetjenesten, PPT, barnevern og Psykisk helse og familiearbeid.
Stine Marie Hommelhaug er elev ved Bybroen videregående skole, og ordfører i Ungdommens bystyre.
Ståle Sand Kalkvik gir oss foreldreperspektivet. Han har hatt mange verv i organisasjoner og politikk med hovedvekt på barn og unges oppvekstsvilkår. Han har 12 år som meddommer i tingretten, siste fire årene leder for FAU ved Brundalen skole og nestleder/leder i det kommunale foreldrerådet for grunnskolen og barnehage. Ståle er utdannet høgskoleingeniør innen IT, studert hovedfag i psykologi og masterprogrammer innen ledelse. Ansatt ved NTNU Universitetsbiblioteket siden 2013 med anskaffelse av lærings- og forskningsressurser.
Paneldebatt
Møt deltagere med fem ulike perspektiv: Forsker, lærer, skoleeier, skoleelev/ungdom og foreldre.
NTNU Kveld: Klimaomstilling uten konflikt med natur og arealbruk - Er det mulig?
Tid: TIRSDAG 18. OKTOBER 2022 kl. 19- 21
Sted: Dokkhuset Scene på Solsiden, Trondheim
Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Bærekraft
Språk: Norsk og engelsk
Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
Globalt er vi vitne til eskalerende kriser på natur og klimaområdet. Samtidig øker verdens befolkning, og med dette legger vi stadig større press på arealer for å skaffe mat, energi og råvarer. FN’s Klimapanel viste i sin landrapport at det er viktige samfunnsinteresser som står mot hverandre på stadig knappere arealer.
Også her til lands strever vi med å finne gode løsninger på krysspresset mellom ulike hensyn knyttet til bærekraftig bruk av arealer. Et eksempel som demonstrerer dette tydelig, er konflikten rundt vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag. Saken har foreløpig kulminert i en høyesterettsdom som slår fast at hensynet til sør-samiske interesser og reindriftsnæringen har blitt så skadelidende at vedtak om konsesjon til kraftverkene er ulovlig.
- Hva innebærer dette?
- Hva har myndighetene gjort etter denne kraftfulle dommen?
- Hvordan er det mulig å få til klimaomstilling uten samtidig å ødelegge andre vesentlige kvaliteter?
Til å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et panel bestående av følgende deltagere:
Francesco Cherubini, direktør og professor ved Industriell økologi og forfatter i FN’s Klima og Naturpanel. Han vil gi oss det GLOBALE perspektivet. Bjørn Myskja, Professor i ETIKK og politisk filosofi står for det ETISKE perspektivet. Ståle Gjersvold, konserndirektør i Trønderenergi representerer UTBYGGER og EIER av vindkraft og energiproduksjon. Ida Marie Bransfjell, sørsamisk forvaltningskoordinator i Røros kommune gir oss det SAMISKE perspektivet. Maajja-Krihke Bransfjell, er vokst opp i en reindriftsfamilie på Brekken i Røros kommune. Hun studerer sørsamisk lærerutdanning på Levanger. Hva tenker de UNGE om fremtiden?
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
NTNU Kveld: NANO – en reise inn i et usynlig univers
Tid: Onsdag 7. september kl. 19- 21 Sted: Dokkhuset Scene på Solsiden, Trondheim Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet og Fakultet for naturvitenskap Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
Hvem vant Kavliprisen i nanovitenskap og hvorfor?
Kavliprisen ble opprettet av norske Fred Kavli for å «Fremme vitenskapen til fordel for menneskeheten».
Fred Kavli vokste opp på 30-tallet blant mektige fjelltopper i Eresfjord i Romsdal.
Han var nysgjerrig og utforskende og etter NTH i Trondheim, reiste han til USA hvor han gjorde stor suksess med sensorteknologi til fly og romfartsindustri. Basert på sin formue stiftet han The Kavli Foundation og The Kavli Price som deles ut annet hvert år i tre vitenskaper: Astrofysikk – nanovitenskap og nevrovitenskap – det største – det minste og det mest komplekse.
Fred Kavli lå ofte som guttunge i nattemørket og undret seg mens han så på stjernehimmelen og det uendelige universets store mysterier. Han mente disse tre var de mest spennende feltene for forskningen i det 21. århundre og utover. For mer info om Kavliprisene: Universitetsavisa.
Vinnerne av Kavliprisene i 2020 og 2022 innen nanovitenskap kommer til Trondheim og NTNU første uka i september, og de gir sine prisforedrag for vitenskapsfolk.
Publikum får møte forskere fra NTNU som skal tegne og fortelle oss om hvem som vant Kavliprisene i nanovitenskap og hvorfor? Hva kan den nye kunnskapen de har funnet brukes til? Hvilken betydning kan dette få for samfunn og menneskeheten?
Vi kan SE den fysiske verden rundt oss. Når vi ser på en gjenstand, så ser vi i virkeligheten på milliarder av atomer som denne gjenstanden består av. Men dette nano-universet er usynlig for menneskets øye. Forskere kan se atomene i elektronmikroskop.
Alle fysiske materialer har egenskaper som nanoteknologi kan endre ved å gi atomene nye mønstre. Disse egenskapene kan være f.eks. ledningsevne, styrke, myk, hard, seig, flytende, tåleevne for varme eller kulde. Men for å kunne gjøre endringer, er det avgjørende å kunne SE atomenes arkitektur i materialet. På den måten kan forskerne forstå mer om hvordan de kan forandre, forbedre og utvikle nye materialer som kan løse nye utfordringer. Forskere har i nesten 100 år jobbet med å forbedre teknologien for å få så klare bilder som mulig slik at de kan SE mest mulig inn i nano-universet.
De fire vinnerne av Kavliprisen 2020 har klart å forbedre transmisjonselektronmikroskopet (TEM) drastisk. Dette åpner døren til en helt ny verden innen nanoforskningen.
De tre vinnerne av Kavliprisen i 2022 har funnet en måte å lage ultra tynne belegg på overflater, samt ny teknikk for å måle tykkelsen av disse ultra tynne belegg.
Kveldens foredragsholdere vil forklare hvordan og hvorfor:
Professor Randi Holmestad tok doktorgrad i fysikk ved NTH i 1994, og har siden (med noen forskningsopphold i utlandet) jobbet ved Institutt for fysikk ved NTNU, hvor hun leder forskningsprosjekter, underviser og utdanner doktorgrads- og masterstudenter innen TEM og materialfysikk. Hun er leder for det nasjonale infrastrukturprosjektet NORTEM, som gir tilgang til avanserte TEM instrumenter i Trondheim og Oslo.
Senioringeniør Emil Frang Christiansen har jobbet med TEM på NTNU siden han var masterstudent i 2013. Han har skrevet en doktorgrad på hvordan aluminiumskonstruksjoner deformeres på nano-nivå ved å bruke TEM. I dag jobber han med opplæring, drift og utvikling av TEM-laben ved Institutt for fysikk på NTNU.
Professor Kristofer Gunnar Paso forsker på hvordan polymer- og overflate-teknologi kan brukes for å løse forskjellige industrielle- og samfunns-relaterte utfordringer. Paso jobber ved Ugelstad laboratoriet på NTNU’s Institutt for kjemisk prosessteknologi
The winners of the Kavli prize in neuroscience 2020 received the prize for the discovery of receptors for temperature and pressure. The lecture is given by Jonathan Whitlock, associate professor at the Kavli Institute for Systems Neuroscience
The winners of the Kavli prize in neuroscience 2022 pioneered the discovery of genes underlying a range of serious brain disorders.
The lecture is given by Maryam Ziaei, associate professor at the Kavli Institute for Systems Neuroscience
The Kavli Prize was established by Norwegian Fred Kavli to "Promote science for the benefit of humanity".
Fred Kavli grew up in the 1930s among mighty mountain peaks in Eresfjord in Romsdal.
He was curious and exploratory and after NTH in Trondheim, he traveled to the USA where he was very successful with sensor technology for aircraft and the aerospace industry. Based on his fortune, he founded The Kavli Foundation and The Kavli Prize, which are awarded every other year in three sciences: Astrophysics – nanoscience and neuroscience – the biggest – the smallest and the most complex.
As a boy, Fred Kavli often lay outside in the dark of night and wondered as he looked at the starry sky and the great mysteries of the infinite universe. He believed these three were the most exciting fields for research in the 21st century and beyond. For more info about the Kavli Prize: Universitetsavisa (in norwegian).
Kampen om sannheten – akademisk ytringsfrihet under press?
Tid: Mandag 30. mai kl. 19-21 Sted: Trondheim Folkebibliotek Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
I mai leverte Kierulf-utvalget sin rapport om akademisk ytringsfrihet (NOU 2022:2).
NTNU Kveld inviterer forskere, universitetsledere og andre interesserte til å ta debatten blant annet om:
De tause forskerne: Er det sant at akademikere er fraværende i den offentlige debatten?
Selvsensur og usynliggjøring: Er smålighet mellom kollegaer og kanselleringskultur i ferd med å undergrave et sannhetssøkende akademia?
Det usynlige glasstaket: Hvor fritt kan forskere snakke når næringsliv og politikere trekker i trådene?
Internasjonale utfordringer: Hvordan påvirker internasjonalt samarbeid og trender forskernes frihet til å ytre seg fritt?
Med i diskusjonen blir blant andre rektor Anne Borg, Gunnar Bovim som var medlem av Kierulf-utvalget, og prorektor for forskning og formidling, Tor Grande.
Tid: Torsdag 21. april kl. 19- ca. 21 Sted: Dokkhuset Scene på Solsiden, Trondheim Arrangør:NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Bærekraft Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er gratis og åpent for alle
Den siste rapporten fra FNs klimapanel slår fast at det fremdeles er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men da må utslippene gå ned snarest og senest i 2025.
Løsningene finnes, og i enkelte nasjoner og regioner har utslippene allerede begynt å gå ned. Samtidig er det betydelige skjær i sjøen. Skal vi lykkes, må alle bidra. Hvordan kan klimaomstillingen skje uten at det rammer de fattigste landene og de svakeste gruppene i samfunnet? Hvilke konsekvenser vil krigen mellom Ukraina og Russland få for den globale energi- og klimaomstillingen?
Anders Hammer Strømman er en av hovedforfatterne i FNs siste klimarapport, som har løsninger som hovedtema. Han vil presentere de viktigste funnene som har høstet stor oppmerksomhet: Hvilke veivalg står verden overfor, og hvilke løsninger kreves? Anders er professor i industriell økologi ved NTNU med livsløpsanalyser som spesialfelt. Han er internasjonalt prisbelønt for sin forskning, og jobber med bærekraftige energi og transport systemer.
Espen Moe vil snakke om hvilke konsekvenser krigen mellom Russland og Ukraina kan få for energipolitikken. Vil den bremse eller akselerere omstillingen fra fossil til fornybar energi?
Espen er professor i statsvitenskap ved NTNU – og en av Norges fremste eksperter på internasjonal energipolitikk. Han har skrevet flere bøker om den globale energiomstillingen, og har markert seg som en tydelig stemme i den hjemlige energidebatten.
Tomas Moe Skjølsvold vil snakke om betydningen av at klimaomstillingen skjer på en sosialt rettferdig måte. Hvilke grep er nødvendig for å ivareta dette? Tomas er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU. Han er også nestleder i NTRANS, et nasjonalt forskningssenter med fokus på energi- og klimaomstilling. Tomas forsker på vitenskapens og teknologiens rolle i samfunnet, og har skrevet flere fagbøker om emnet.
Tid: Tirsdag 19. april kl. 19- ca. 21 Sted: Dokkhuset Scene på Solsiden, Trondheim Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Lærerutdanning Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er åpent for alle
Etter Tysklands okkupasjon av Norge i 1940 var det et mål for Quisling sin NS-regjering å nazifisere skoleverket og norske ungdommer.
Lærerne ble i 1942 pålagt medlemskap i det nyopprettede Lærersambandet. Lærerne organiserte massiv motstand mot okkupantstyrets nyordning. Et klart flertall meldte seg ut av Lærersambandet, noe som førte til at 1100 lærere ble arrestert, og rundt 500 ble deportert til tvangsarbeid i Kirkenes. Læreraksjonen i 1942 påførte Vidkun Quisling og Nasjonal Samling et tidlig og viktig nederlag.
Hva kan dagens skole lære av lærernes verdikamp i 1942?
Nils Edward Naastad har forsket på kritisk analyse av luftmakt i krig, men også på historiebruk etter hendelsene. Naastad vil gi oss et tilbakeblikk på hva som skjedde i 1942. Han har lang erfaring som lærer i videregående skole, og har vært førsteamanuensis ved NTNU og Luftkrigsskolen.
Unni Eikeseth har i mange år vært vitenskapsjournalist og programleder i Newton i NRK. Hun er opptatt av hva slags naturvitenskapelig kunnskap dagens elever trenger for å delta i et demokratisk samfunn og ikke å bli lurt av propaganda? Unni er førstelektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning NTNU.
Gunnar Grut vil snakke om noen av dagens utfordringer i skolen, belyst ved eksempler fra læreplan og læremidler. Stikkord er terrorbekjemping og digitale persondata. Hvordan kan dagens lærere navigere for å skape kritisk medborgerskap som gjør elevene i stand til å møte demokratiets utfordringer? Gunnar er statsviter og leder samfunnsfagseksjonen ved Institutt for lærerutdanning NTNU.
Vi gjør oppmerksom på at arrangementet ble fotografert, og direkte streamet. Stream kan følges fra: ntnu.no/kveld, og i ettertid blir opptaket tilgjengelig på NTNU YouTube.
NTNU Kveld – Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og opplevelse!
Tid: MANDAG 28. mars 2022 kl. 19.00 – ca 21.00 Sted: Dokkhuset på Solsiden, Trondheim Billetter: NTNU Kveld har gratis inngang, og er åpent for alle. Bar Passiar åpner kl. 18.00 Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet Språk: Norsk
Verden er overrumplet og rystet over Russlands angrep på Ukraina. Byer knuses, og krigen går hardt utover sivilbefolkningen. Millioner flykter i den største flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig.
Hvorfor gjorde Putin dette? Er det mulig for oss i vesten å forstå Russland? Hvilke konsekvenser får det som har hendt for Europas videre sikkerhetspolitikk? Hvilken betydning får det for Norges sikkerhetspolitikk?
Torbjørn Lindstrøm Knutsen er professor i statsvitenskap med fordypning i internasjonal politikk og stormakters vekst og fall. Han har vært nasjonal rådgiver og formidler på feltet i mange år med foredrag, artikler og bøker. Knutsen trekker opp sammenhenger, fakta og erfaringene med Vladimir Putins mer enn 20 år som Russlands president. Han er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Julia V. Bondeli er postdoktor og forsker ved Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU i Ålesund. I sin doktorgrad undersøkte Julia korrupsjon i det russiske forretningslivet. Hva gjør korrupsjon i stor skala med et samfunn? Hun vil gi et overblikk over korrupsjonens systemiske karakter som en egen styringsmekanisme i det offentlige, muliggjort av utstrakte korrupte nettverk bygd på personlig lojalitet.
Karl Erik Haug er professor og instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU. Han har forsket på norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk med særlig vekt på Norges relasjoner til fremmede nasjoner. Han vil gi oss et innblikk i hvilke konsekvenser denne krigen kan få for Europas sikkerhetspolitiske landskap videre. Haug er også styreleder ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Dag Henriksen er oberstløytnant, professor og forskningsleder ved Luftkrigsskolen. Han har operativ bakgrunn og har bl.a. tjenestegjort i NATO-operasjoner i Baltikum og Afghanistan, samt et år ved U.S. Air Force Research Institute. Hans doktorgrad i militære studier tok for seg sammenhengen mellom politiske målsettinger og militær maktanvendelse i Kosovokrigen. Henriksen snakker om hvilken betydning krigen i Ukraina får for Norges sikkerhetspolitikk.
Tid: Tirsdag 22. mars kl. 19-21 Sted: Dokkhuset på Solsiden, Trondheim Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Helse Språk: Norsk Billetter: NTNU Kveld er åpent for alle
Overgangsalder er en ny epoke i livet som mange ikke er helt forberedt på, og som kan skape både usikkerhet og endringer i livet. Men du er ikke alene! Vi bare snakker ikke om det!
Hva er overgangsalder – og hvordan kan dette påvirke deg?
1/3 av kvinnens liv gjenstår etter menopausen. Hvilken kunnskap trengs for best mulig livskvalitet?
Forskningsbasert kunnskap og åpenhet kreves for at vi trygt kan navigere oss gjennom denne viktige livsfasen – som i høyeste grad også angår våre partnere! Kvinner trenger informasjon for å kunne ta de riktige valgene for egen helse. Hva er status for forskning på overgangsalder?
Hanna Helgetun Krogh er spesialist i allmennmedisin, og har lang erfaring som fastlege ved Kalvskinnet legesenter i Trondheim.
Lars Slørdal er professor i medisin (farmakologi) ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, og overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.
Mette Haase Moen er professor emerita ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og en nestor innen forskning og undervisning om kvinnehelse.
Ingrid Baasland er gynekolog ved Baasland-klinikken. Hun har doktorgrad innen tema livmorhals og screening. Hun forsker på kvinnehelse ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og Kreftregisteret.
Høstsemester 2021
Høstsemester 2021
Hvordan blir immunceller mer effektive våpen mot kreft?
Cellegift, stråling og kirurgi har til nå vært viktigste behandlingsmåter mot kreft. De er effektive, men gir også både bivirkninger og senskader. Kreftceller er dessuten flinke til å kamuflere seg.
Det forskes på mange fronter i verden for å finne nye metoder for å drepe kreftceller. En av dem er immunterapi som handler om å styrke kroppens egne immuncellers evne til å drepe kreftceller. Kveldens foredragsholder Øyvind Halaas har i mange år jobbet med et mål om å trene de tøffeste krigerne blant immuncellene, både til å kunne huske fienden lenge og å kunne reprodusere seg selv. Hvordan gjør forskerne dette?
Foredragsholder: Øyvind Halaas er dr. Philos og professor i nanomedisin. Han er utdannet sivilingeniør i bioteknologi, har doktorgrad i molekylær cellebiologi, og spesialisert seg på immunforsvaret. Han forsker ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Hva er egentlig immunterapi mot kreft?
I dette foredraget skal Øyvind prøve å tegne og forklare hva immunterapi er, og hvordan det virker.
Hvordan bygge anti-kreft immunceller?
Det er mange måter å få immunceller til å angripe kreft på. Øyvind leder et stort internasjonalt forskningsprosjekt INCITE hvor målet er å lage sterkere anti-kreft immunceller. Men hva har materialteknologi, matematikk, fysikk og kjemi med dette å gjøre?
Hvordan skaper vi både bærekraftige og rettferdige løsninger på de store utfordringene Norge og verden står overfor?
NTNUs mange unge forskere jobber hardt innenfor blant annet feltene helse, natur, klima, energi, transport, utdanning, økonomi og rettferdig fordeling.
På NTNU Kveld - Unge forskere setter vi fokus på to avgjørende områder: Klima og sosial ulikhet. Kom og møt 10 unge forskere over to NTNU kvelder – og få innblikk i interessant og spennende forskning.
Arrangementet ble streamet og fotografert.
Stian Backe (28) Hvordan kan norske hus og bygg bidra til å nå klimamål? Norske nabolag er storforbrukere av strøm. Digitalisering og innovasjon gir nabolag nye muligheter til å utvikle lokale energisystem med fornybar energi og fleksibel energibruk. Stian forsker på hva vi kan oppnå innen klimaomstilling dersom vi lykkes med nytt samspill mellom nabolag og det store kraftsystemet. Han leverte doktorgradsavhandlingen før sommeren på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og er nå ansatt som forsker ved SINTEF Energi. Stian disputerer senere denne høsten.
Vanja Buvik (31) FNs klimapanel har tydelig sagt at vi er nødt til å fange, og lagre CO2, hvis vi skal ha en sjanse til å oppnå målene i Parisavtalen. Vanja forsker på CO2-fangst ved hjelp av en type væsker som kalles "aminer". Utfordringen er hvordan gjøre dem sterke og stabile nok? Vanja tok i sommer doktorgraden ved Institutt for kjemisk prosessteknologi og er nå ansatt som postdoc ved samme institutt på NTNU.
Jonas Kristiansen Nøland (32) sin forskning handler om storskala elektrifisering av luftfarten, hvor effekt- og energi-tetthet ombord er blant de største utfordringene. Flybransjen står ved et avgjørende veikryss: Må vi kutte vesentlig ned på flytransport? Eller kan helt ny teknologi redde våre flyvaner? Er det best å fly med strøm eller hydrogen ombord? Kan dagens batterier lagre flyenes behov for strøm? Jonas er ansatt som Førsteamanuensis ved Institutt for Elkraftteknikk.
Marte Fandrem (33) I dag vet vi at myrområder lagrer dobbelt så mye karbon som alle trærne i verden til sammen. Menneskenes bruk av landareal har ødelagt enorme myrområder. Marte forsker på hvordan vi best kan inkludere myra i miljøregnskapene og hvordan ødelagt myr kan restaureres tilbake til sin naturlige funksjon. Hun er doktorgradsstipendiat ansatt ved Institutt for Naturhistorie, ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Bård Torvetjønn Haugland (30) Førerløse kjøretøy blir ofte trukket fram som en teknologi som kan løse dagens transportutfordringer. Tilhengere mener slike kjøretøy vil kunne redusere klimagassutslipp, øke trafikksikkerheten og effektivisere transportsektoren. Bård utfordrer denne fortellingen, og stiller noen sentrale spørsmål:
Hva slags samfunn ønsker man at selvkjørende kjøretøy bidrar til å realisere?
Hvordan kan man unngå at ny teknologi bygger opp under dagens bilsamfunn?
Hva er teknologiens rolle i transportpolitikken?
Bård er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Senter for teknologi og samfunn.
Rita Vasconcellos d’Oliveira Bouman (33) forsker på anvendt etikk og sosial rettferdighet innen miljøfeltet. Sentralt spørsmål i hennes forskning er: hva er en rettferdig overgang til bærekraft og hvordan oppnå det? Rita ønsker å avdekke de etiske dimensjonene i bærekraftsdiskusjonen og -praksisen, og hun vil bidra til at diskusjoner og løsninger ikke bare er teknologisk gunstige, men også sosialt ønskelige. I sin forskning følger hun bl.a. politikk, metoder, forskere, beslutningstakere og samfunnsagenter med tanke på hvordan gevinster og ulemper fordeles i samfunnet. Hvordan ivaretar man sosial rettferdighet og fremtidige generasjoner? Rita er forsker ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Foredraget holdes på engelsk.
Lana Krehic (27) forsker på sammenhengen mellom inntekts- og formuesulikhet og utjevningspolitikk. Kan ulikhet påvirke hvordan politikk utformes? Hun har blant annet sett på eiendomsskatt og el-bilpolitikken. Politikere vil alltid måtte avveie mellom økonomiske virkemidler og andre hensyn for å oppnå et (gjerne politisk) mål. Disse virkemidlene påvirker mennesker som tilhører ulike sosioøkonomiske grupper. Lana har master- og doktorgrad i samfunnsøkonomi og jobber nå som forsker ved Senter for økonomisk forskning, NTNU Samfunnsforskning.
Hanne Dahl Vonen (25) har forsket på sammenhengene mellom utdanning og barnedødelighet. Det har hun gjort ved NTNUs forskningssenter CHAIN som kartlegger hvordan sosiale ulikheter påvirker helse. Dette arbeidet resulterte i publisert artikkel i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet i juni 2021. Kunnskap om disse sammenhengene er nødvendig grunnlag for målrettede tiltak.
Hanne er student på forskerlinja ved medisinstudiet ved NTNU. Hun har jobbet ved forskningssenteret CHAIN på Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap og sitter i nasjonalt styre i Norsk medisinstudentforening.
Kristin Hestmann Vinjerui Sosiale forskjeller i helse har vært kjent i mange ti-år over hele verden. Folk med høyere utdanning, inntekt eller høgstatusyrker, har bedre helse og flere leveår, sammenlignet med folk i lavere sosiale lag med mindre ressurser. Helseforskning har så langt studert mest enkeltsykdommer, mens dagens pasienter ofte har flere kroniske helseplager samtidig. Med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag studerte Kristin samspillet mellom flere kroniske sykdommer, personlige faktorer, sosial posisjon og sammenheng med død. Hvordan påvirker dette et bærekraftig samfunn? Kristin er utdannet lege og tok i april doktorgrad ved Institutt for samfunnsmedisin og sjukepleie. Hun er nå seniorrådgiver MD, ved Folkehelseinstituttet i Oslo.
Elise Farstad Djupedal (33) Hvor ble yrkesfagene av? Hvorfor fikk akademiske fag så høy status? Elise forsker på historiske endringer i grunnskolens innhold og vil snakke om da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen i 1974. Det er også en historie om et endret syn på hvordan skolen skal utjevne ulikhet. Der ungdomsskolen først var tenkt som et skoleslag med både yrkes- og gymnasforberedende fag, ble fagkretsen endra slik at alle elever kunne gå videre på gymnas. Hvor ble perspektivet på sosial ulikhet av i læreplanen som la grunnlaget for den moderne grunnskolen i Norge? Elise er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.
Norge er en stormakt på fornybar vannkraft. Vi har demmet opp enorme energilagre i form av vannmagasin i norske fjell. Det har vært nasjonens store batterier som har gitt oss stabil strøm.
Moderne samfunn trenger enorme mengder energi for å opprettholde dagens levemåte. Forbrukerne spør seg: Hva skjer når olje- og gassressursene utfases? Har vi nok strøm til å elektrifisere all bil- og båttransport, samt plattformene i Nordsjøen? Forskerne spør seg: Hvordan kan de skape nye og mer effektive og miljøvennlige løsninger for både produksjon og lagring av energi? Ikke minst å svare på spørsmål som: Hvordan skal vi distribuere? Hvor skal vi bruke ulike former for energi? Hvordan kan vi best utnytte energien på en bærekraftig måte totalt sett?
Batterier står høyt på dagsorden i både forskning og testing av nye løsninger på NTNU. Hvordan kan batterier bli en del av løsningen for et lavutslippssamfunn i 2050?
Hvor stort er behovet for batterikapasitet fremover? Nye energikilder som vind og sol skal tas mer og mer i bruk, og vi vet at disse ikke nødvendigvis leverer strøm på de tidspunktene hvor behovet for strøm er størst.
Hvordan kan batteriene i parkerte EL-biler bli en aktiv ressurs for lagring og utveksling av strøm i det store kretsløpet av elkraft? Ikke bare bli ladet opp, men også frigi energi til forbruk når det trengs? Og på hvilken måte vil en slik fremtidig batteriressurs gi fordeler i kraftsystemet samt fordeler for miljø- og klima?
Hva er status for batteriteknologi i dag? Hvorfor har nettopp Li-ion batteriene fått så stor utbredelse? Hva ser vi for oss i framtida?
Vi hører om store planer om batterifabrikker. Hva skal disse batteriene brukes til? Biler? Båter? Stasjonære anlegg i det store energi-kretsløpet?
Hvordan avhendes brukte batterier? Kan deres restkapasitet gjenbrukes på en fornuftig måte? Eller blir det bare et nytt søppelberg?
Magnus Korpås forsker på anvendelser av energilagring i energisystemet. Han vil fortelle om hvilken rolle batterier kan spille i kraftsystem framover. Magnus er professor ved Institutt for elkraftteknikk.
I kjølvannet av et sterkt søkelys på selvkjørende biler, har forskere også begynt å se på mulighetene for å lage selvkjørende båter og andre fartøy til sjøs.
Våren 2016 ble Trondheimsfjorden offisielt utpekt som verdens første testområde for autonome (førerløse) fartøy, og dette utløste en rekke forskningsprosjekter der både NTNU, Sintef og industrien er aktive pådrivere.
Utviklingen drives av teknologiske fremskritt, men også av generelle trender innen digitalisering og automatisering av ulike samfunnstjenester. Norge som nasjon har svært liten bilindustri, men i stedet har vi en maritim industri som er verdensledende på flere områder. Med dette utgangspunktet er det naturlig å fokusere på såkalte autonome skip. Datamaskiner og kunstig intelligens står for oppgaver innen styring og overvåking av skip – dvs. oppgaver som tradisjonelt har vært utført av mennesker.
• Hva vil være gevinsten med førerløse fartøy til sjøs?
• Kan vi stole på sikkerheten uten menneskelig dømmekraft og sjømannskunnskap om bord?
Foredragsholdere:
Egil Eidejobber med å utvikle små førerløse personferger, som kan skape nye forbindelser mellom bydeler som er adskilt av elver, kanaler og havnebasseng. Egil er førsteamanuensis på Institutt for elektroniske systemer ved NTNU.
Edmund Førland Brekke forsker på teknologiens løsninger som for eksempel algoritmene som styrer navigasjon og kollisjonsunngåelse mellom førerløse fartøy. Han er prosjektleder for Autosit og delprosjektleder innenfor SFI Autoship. Brekke er førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.
125 år etter Nansens ferd over Polhavet er nå den største Arktiske ekspedisjonen noensinne i gang. Ekspedisjonen heter MOSAiC, den studerer hvilken rolle Arktis spiller for globalt klima og oppvarming. Finner vi de store klimasvarene 125 år etter Nansens FRAM-ekspedisjon over Polhavet?
Hva er de viktigste paralleller mellom Nansens ferd over Polhavet og den største Nordpolekspedisjonen noensinne?
Hva er de viktigste hypotesene?
Hva er de viktigste funnene så langt?
Hvordan henger klima og isens egenskaper sammen?
Kommer isen fortsatt til å være der om 10, 50 eller 100 år?
Det er 125 år siden at Fridtjof Nansen gjennomførte sitt halvannet års lange polarekspedisjon med båten FRAM som ble fryst inn fra Sibir for å drifte med isen over Nordpolen mot Grønland/Svalbard. Selv om målet om å nå Nordpolen ikke ble nådd, var ekspedisjonen den gangen et vesentlig fremskritt for å forstå isens drift, havstrømmer og klima i Nordishavet.
I september 2019 startet en ny ekspedisjon på samme ruten for å finne ny kunnskap og forståelse av Arktisk klima: Ekspedisjonen MOSAiC (Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate) er et samarbeidsprosjekt hvor mange land og flere hundre forskere er involvert. Skipet ble skrudd inn i isen sist høst og driver nå med isen over Polhavet. Formålet er å gjøre gjennomgående observasjoner og samle data av hvordan drivis, hav og atmosfære er koblet sammen gjennom alle årstidene. Verden mangler slike observasjoner for å få full forståelse av hvordan polarregioner påvirker utviklingen av globalt klima. Det forventes at MOSAiC vil gi svar på mange uløste spørsmål i klimaforskningen og definere ny vitenskapelig basis for arktisk klimaforskning. Svarene er spesielt viktige i en tid hvor det haster med å reagere på klimaendringene.
Foredragsholdere:
Sönke Maus er forsker og fysisk oceanograf ved Institutt for bygg og miljøteknikk, NTNU. Sönke er utdannet i Hamburg og har en doktorgrad fra Universitet i Bergen. Han forsker på klima, hav og havis med fokus på miljøaspekter og vekselvirkninger mellom havis og olje. Som medlem av Havisgruppen i MOSAiC organiserer han analysene av isens mikrostruktur for bedre forståelse av havisens egenskaper, og hva disse betyr for klimasystemet.
Nicole Aberle-Malzahn, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU. Hun er biologisk oseanograf og forsker på hvordan klimaendringer påvirker plankton i havet. Hun er også deltaker i MOSAiC og bidrar også til NFR-prosjektet HAVOC med vekt på sjøisen som kalles skrugarder.
Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med forskningsprosjektet MOSAiC.
For om lag tusen år siden ble det reist en bautastein på øya Kuli i Smøla kommune. På steinen var det rissa inn et kors og flere runer. Runene forteller at landet er kristent, og det gir navnet på landet: Nuriki. Dette er første gangen vi kjenner til at et tidlig navn på Norge er skrevet på norsk jord: Derfor kaller vi Kulisteinen for «Norges dåpsattest».
Kulisteinen er den første og den eldste gjenstanden i det nasjonale registret «Norges dokumentarv», - som ligger under UNESCOs «Memory of the world»-program.
Historiens gang rullet videre - Steinen ble tatt i bruk som bygningsmateriale i en låve, trolig en gang på 1800-tallet. I 1913 ble steinen hentet til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Der lå den i 43 år, og først i 1956 ble det gjort forsøk på tolking av runene på steinen.
I dag mener forskerne at runeteksten betyr: Tore og Halvard reiste denne steinen etter…
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge…
I vår tid er det få som vet om Kulisteinen og dens betydning. Smøla kommune og NTNU Vitenskapsmuseet har inngått et samarbeid som heter «Kulisteinen som kjendis». Vi mener at alle i Norge bør kjenne til denne viktige gjenstanden og dens betydning i norsk historie. Ulike fagfolk har samlet seg for å finne ut mer om denne steinen. Hva har de funnet ut? Det skal vi få høre om på NTNU Kveld.
Foredragsholdere:
Øystein Ekroll, forsker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider: «Er sanninga hogd i stein? Om reising av skriftlige monument»
Tom Heldal, forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse: «Hva steinen i Kulisteinen kan fortelle oss»
Arrangør: NTNU Vitenskapsmuseet
TEMA: Helse
Økt velstand – verre helse for mange?
Norge har siden 70-årene hatt en enestående velstandsutvikling med trygg tilgang på næringsrik mat, noe av det beste innen helsestell og rekordsatsing på utdannelse for alle. Likevel ser vi at velstandsutviklingen ikke fører til bedret helse for alle. Statistikken viser økende psykiske problemer, utslitthet og dårlig livskvalitet først og fremst hos ungdom og unge voksne, og at oppsiktsvekkende mange sliter med kroniske smerter.
Det kan se ut til at eldre får det bedre, yngre får det verre. Hvorfor er det slik? Hva må til for å endre disse sammenhengene?
Forskning innen samfunnsmedisin og på kroniske smerter står overfor mange utfordringer og dilemmaer. Norge har etablert en unik database for forskning kalt HUNT: Helseundersøkelsen i Trøndelag. Den har gjennom fire tiår samlet data fra over 200.000 Trøndere i en databank.
Kveldens to foredragsholdere forsker på HUNT-dataene fra to ulike perspektiv:
Professor Steinar Krokstad forsker blant annet på samfunnets dypere sammenhenger som sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse, sykdom, arbeidsuførhet og dødelighet. Han vil snakke overordnet om hvem som får det bedre og verre i velstandssamfunnet, og tanker om hvorfor.
Professor Egil Andreas Forsforsker på det litt underlige fenomenet at så mange plages med kroniske smerter i muskler og ledd i et samfunn der færre og færre har fysiske belastninger i hverdagen. Hva preger disse pasientene og hva gjør at dette blir kronisk? Hvordan kan dette endres?
Alle har hørt om den «Den mørke middelalder», men er det sikkert at den var så mørk?
Arkeologiske utgravinger i Trondheim og bruken av teknologi i arkeologien gir oss nye svar. Framveksten av «byen» i middelalderen ble en forutsetning for at utviklingen skjøt fart på mange områder: Fra religion og verdensbilde til teknologi, hygiene og smitte- og sykdomsforståelse.
Hva var det med middelalderbyen som skapte så stor innovasjon og utvikling?
Gjelder de samme mekanismene i dagens moderne urbane byer?
Smitte, pest og sykdom var en stor trussel i byene. Slik er det fortsatt i dag med en ny pandemi. Er det noe å lære fra middelalderbyens håndtering?
Foredragsholdere:
Professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
Professor Aksel Tjora, som forsker på sosialt samspill og samfunnsutvikling i mange sammenhenger inkludert nåtidens byer. I 2018 og 2019 ga han ut bøkene «Hva er fellesskap» og «Bysamfunn», hvor han studerer felleskap på ulike arenaer som: Arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Han tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Aksel er ansatt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, hvor han også er forskningsleder.
• Vi gjør oppmerksom på at arrangementet vil bli streamet og fotografert.
Klimavitenskapen er klar – dramatiske kutt i utslipp må til for å holde temperaturen på jorda innenfor trygge rammer. Samtidig viser resultatene fra klimatoppmøtene at verdens ledere i dag ikke er villige til å foreta de nødvendige omleggingene som sikrer en trygg framtid for kommende generasjoner.
Kan vi kjøpe oss tid gjennom teknologi som griper inn i klimasystemet på jorda?
Kan vi oppnå negative utslipp ved storskala bruk av biokull for karbonfangst i jorda i landbruket
Kan vi ved kunstige vulkanutbrudd slippe ut små partikler til atmosfæren som reflekterer mer av sollyset tilbake til verdensrommet?
Hva innebærer slike løsninger, og hvordan kan vi få dem til?
Kveldens foredragsholdere har studert nye og drastiske klimaløsninger som kan bli nødvendige fremover.
FOREDRAGSHOLDERE: Helene Muri tok sin doktorgrad i atmosfærisk fysikk ved Universitetet i Oxford og arbeider ved NTNUs Program for industriell økologi. Hun forsker på klima og miljøaspekter av utslipp blant annet fra skipsfart, negative utslippsteknologier og "solar geoengineering".
Pia Piroschka Otte har mastergrad i utviklingsstudier og en doktorgrad i statsvitenskap fra NTNU. Hun jobber som seniorforsker på RURALIS og har en bistilling ved NTNU Bærekraft. Hun forsker blant annet på mulighetene for karbonfangst ved bruk av biokull og alternativ finansiering av praktiske klimatiltak i landbruket, hvor befolkningen kan bidra.
Lakseoppdrett og utfordringer knyttet til bærekraft – hva er status?
Oppdrettsnæringen i Norge produserer nesten 1,3 millioner tonn med oppdrettslaks hvert år, og dette er en av Norges viktigste eksportnæringer. Men næringen får tidvis kritisk søkelys fra mediene på grunn av utfordringer knyttet til bl.a. lakselus, rømming, dyrevelferd og miljøkonsekvenser.
• Hvilket samfunnsansvar har aktørene innen laksenæringen?
• Hva er status på dette feltet i dag?
• Hva er løsningene på de etiske dilemmaene og utfordringene framover?
Foredragsholdere:
Annik Magerholm Fet, viserektor ved NTNU i Ålesund og professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og hun har også ledet NTNUs strategiske forskningsområde Bærekraftig Samfunnsutvikling. Fet leder flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen global produksjon, miljøledelse, bedrifters samfunnsansvar og bærekraft.
Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom og førsteamanuensis i filosofi ved program for anvendt etikk ved NTNU. Hun leder NTNU Ocean pilotprogrammet HAVANSVAR – Humanities Ocean Initiative.
Lars Christian Gansel, førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag. Han underviser og forsker på marine fag med spesiell fokus på havbruk, og er ansvarlig for NTNU sin forskningstillatelse for laksefisk i sjøen. Det meste av arbeidet hans har vært relatert til havbruk, med fokus på fiskevelferd og miljøeffekter.
Foto: Anders Furuset
Roger Hofseth, konsernsjef i Hofseth International. Selskapet driver med oppdrett, foredling og salg av laks, et selskap som vil være ledende innen miljø, bærekraft, fiskehelse og fiskevelferd.
TEMA: HAVROM
Hvordan bygge samfunnsansvar innen lakseoppdrett?
Oppdrettsnæringen i Norge produserer nesten 1,3 millioner tonn med oppdrettslaks hvert år, og dette er en av Norges viktigste eksportnæringer. I følge Statistisk sentralbyrå passerte fiskeeksporten rekordhøye 104 milliarder kr i 2019. Men næringen får tidvis kritisk søkelys fra mediene på grunn av utfordringer knyttet til blant annet lakselus, rømming, dyrevelferd og miljøkonsekvenser.
• Hvilket samfunnsansvar har aktørene innen laksenæringen?
• Hva er status på dette feltet i dag?
• Hva er løsningene på de etiske dilemmaene og utfordringene framover?
Foredragsholdere:
Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom og førsteamanuensis i filosofi ved program for anvendt etikk ved NTNU. Hun er tidligere leder for NTNU Ocean pilotprogrammet HAVANSVAR – Humanities Ocean Initiative.
Yngvar Olsen, professor ved Institutt for biologi ved NTNU. Han forsker og underviser på marin økologi med hovedvekt på miljøeffekter av havbruk. Yngvar har hatt flere verv ved NTNU, Forskningsrådet og EU. Han er nå spesielt aktiv med å etablere gode undervisningsprogram og på å videreutvikle samarbeid i det marine forskningsmiljøet ved NTNU. En viktig oppgave er å bidra til en ny visjon og strategi for havbruksforskningen. ved NTNU.
Tarmbakterier skaper god helse – hvordan få en sunn tarm?
Norge ligger på verdenstoppen i tarmkreft – vi har dobbelt så mang tilfeller som Finland. Slik var det ikke på 1950-tallet. Hva har skjedd? Nå vet vi at tarmens tilstand har stor betydning for helsen vår og at de gode tarmbakteriene skaper sunnhet. Hvordan tar vi vare på dem?
Foredragsholdere fra institutt for klinisk og molekylær medisin:
Arne Wibe er professor og gastrokirurg, han er spesialist på tarmkreft og har vært med å utvikle nye behandlingsformer som redder liv. Hva kan vi selv gjøre?
Reidar Fossmark, professor og gastroenterolog forsker på hvilke tarmbakterier som skaper sunnhet.
Ville du klart deg fint uten sjokolade, marsipan, øl, vin, frukt og grønnsaker resten av livet?
Det kan fort bli resultatet uten verdens innsekter. Innsektdød har konsekvenser for maten vår, men insektene spiller også en mye større rolle i naturens prosesser enn vi mennesker har forstått: Insekter og jordens mangfold av arter utgjør hele vårt livsgrunnlag!
Foredragsholder:
Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet med insekter som fagfelt. Hans kunnskap om bienes liv og utvikling er etterspurt i TV og radio. Han har siden guttedagene jobbet med artsmangfold og bevaringsbiologi for insekter, og er en av mange forskere internasjonalt som prøver å finne årsakene til den omfattende insektdøden og biedøden spesielt.
I Norge ropes det SKYT… SKYT! På 1900-tallet var vi nær ved å utrydde ulven. Kunnskapen er mangelfull i de 12 årene fra Sverige fredet ulven (1966) og fram til 1978 da de felles svensk-norske sporingene av ulv på tvers av riksgrensa ble startet. Dette skandinaviske forsknings- og kartleggingsarbeidet om ulv ble igangsatt av kveldens foredragsholder, som har fulgt ulven tett i hele 42-årsperioden 1978-2019. Han er fortsatt svært aktiv i dette arbeidet og har helt siden starten vært norsk prosjektleder i Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, SKANDULV.
Meningene har vært og er fortsatt sterke når det kommer til forvaltningen av rovdyrene. En stor utfordring i forhold til tamrein og bufenæring i utmark er at bjørn, jerv og ulv kan forflytte seg raskt, uforutsigbart og vandre over enorme avstander. Men hva har vi kunnskap om og hvor uforutsigbare er disse utfordringene egentlig? Kveldens foredragsholder tar tak i disse spørsmålene og svarer på flere:
Hva slags rovdyrforvaltning skal vi ha?
Hvor mange ulver kan vi ha?
Hvorfor er vi så ekstremt redde for ulven?
Kveldens foredragsholder: Petter Wabakken er rovdyrforsker og en av verdens ledende forskere på ulvens levesett. Han har studert ulvene i Norge helt siden de første potesporene ble satt på norsk jord igjen etter årevis med utryddingspolitikk og er trolig den i Norge som har hatt mest kontakt med ulv og andre store rovdyr. Han er også selv tidligere sauebonde og nåværende førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad. Wabakken vil fortelle om ulven i ulike perspektiv basert på den kunnskapen forskningen har gitt oss.
Fremtidens nabolag - hvordan skape bærekraftige nærmiljø?
Se for deg ditt drømmenabolag. Du har alle tjenester i nærheten, du kan la bilen stå, og barna kan leke i frisk luft i et frodig grøntområde. Passivhuset gir lave strømregninger og ressurser blir gjenbrukt. Hva må til for å skape klimanøytrale tettsteder og kutte utslippene til nær null? Og har vi vilje til å gjennomføre nødvendige grep?
Helge Brattebø er professor i Industriell økologi, og leder for NTNUs tematiske strategiske satsing på bærekraft. Brattebø har forsket på problemstillinger i industriell økologi og miljøsystemanalyse, anvendt på ulike infrastruktursystemer - som avfall, vannforsyning og avløp, bruer, bygningsmasse, og fjernvarmenett.
Stig Larssætherer koordinator for NTNU Bærekraft, han forsker på bærekraftig byutvikling og planlegging, grønne endringsprosesser i møtet mellom fysiske rammer og livsstil, samt urban dyrking.
Razak Seidu er professor i vann- og miljøteknikk ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU i Ålesund. Seidu forsker på smarte vann og avløpssystemer, og har jobbet med prosjekter knyttet til vann, avløp og helse i store deler av verden.
Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs?
Den teknologiske utviklingen foregår i rivende tempo. Verden trenger mineraler, ikke minst for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. På Norges havbunn finnes ettertraktede mineraler som gull, sølv, kopper og sink. Vi skaffer oss nå kunnskap om disse mineralforekomstene og om mulighetene for å ta dem i bruk.
Kurt Aasly er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Trenger vi mineralene fra havbunnen? Hva innebærer det å starte utvinning av havbunnens ressurser? Hvilken teknologi trenger vi? Er dette miljømessig forsvarlig?
Heidi Rapp Nilsen er postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun har master i økonomi og tok sin doktorgrad på økologisk økonomi og etikk i 2010. Hun spør: Eksisterer naturen kun for oss mennesker? Hun reflekterer videre rundt ansvar for å se helheten med alle inngrep vi gjør.
Egil Tjålander leder for Institutt for geovitenskap og petroleum, NTNU. Hvilket mulighetsvindu representerer mineralutvinning fra norsk havbunn? Kan dette bli et nytt norsk industrieventyr?
Bioteknologi – er det svaret på fremtidens utfordringer?
Hva er bioteknologi og hva kan det brukes til? Bioteknologien er allerede inne på svært mange viktige samfunnsområder.
Øystein Arlover forsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Han vil fortelle om hvordan bioteknologien anvendes i dag, og om muligheter og utfordringer innenfor dette feltet.
Yrr Mørch er seniorforsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Hun forsker på nanomedisin og vil fortelle om "Når de små tingene blir store…»
Hva er nanomedisin og hva kan den bidra med? m.m.
Tiden vi sover utgjør ca 1/3 av livet vårt! Er det kun for å "lade batteriene" eller er det flere ting som skjer? Om lag 500.000 nordmenn lider av kroniske søvnproblemer med påfølgende dårlig livskvalitet. Hvorfor? Årsakene er mange og sammensatte...
Morten Engstrøm er overlege på klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved St. Olavs Hospital og forsker ved NTNU. Han stiller spørsmålene: Hva er søvn? – bare bortkastet tid? Hvordan du har det om natten har mye å si for hvordan du har det om dagen – og motsatt.
Håvard Kallestad er psykologspesialist og forsker ved St. Olavs Hospital og NTNU. Han forsker blant annet på søvnproblematikk som insomni og døgnrytmeforstyrrelser samt sammenhenger mellom søvnproblemer og psykisk helse. Kan vi bruke kunnskap om søvn og døgnrytmer til å forbedre behandlingen av psykiske lidelser? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe oss selv?
Velkommen til NTNU Kveld tirsdag 19. februar
Vi gjør oppmerksom på at arrangementet blir fotografert, streamet live og filmet for TV-sending.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål fra publikum.
I Norge lider anslagsvis 800.000 personer av migrene (tall fra Global Burden of Disease). På verdensbasis regner WHO med at 15 % av den voksne befolkningen er rammet – ingen kontinent eller land er fritatt for denne lidelsen. Den regnes av WHO som en av de mest kostbare folkesykdommer i verden. Bare i Norge er den årlige utgiften på mer enn 2 milliarder kroner. De hardest rammede er invalidiserte under anfall som rammer opptil 15 dager pr. måned. Er det håp for en stor gruppe som får livskvaliteten ødelagt av ekstremt smertefulle og invalidiserende hodepineanfall?
Hvalen som strandet på Sotra med magen full av plast ble en vekker for Norge. En svær hval sultet i hjel fordi 30 plastposer og mye annet plastsøppel fylte magen. Dykkere over hele verden kommer opp med film og bilder som viser et hav fullt av plast. Kystfolket plukker tonnevis med plast og søppel på strendene våre hver dag. Plast finnes i det meste av produkter vi mennesker bruker. Plasten forsvinner ikke. Den trenger 3-400 år på å brytes ned...Hva kan vi gjøre?
Er du nysgjerrig på hva forskerne ved NTNU i Ålesund sysler med? På NTNU Kveld får du et innblikk i forskning som betyr noe for deg. Vi tar i bruk den nye scenen i foajeen på Parken Kulturhus, og serverer inspirerende kunnskap fra våre fagmiljø. Arrangementet er åpent for alle interesserte og kunnskapstørste. Fri adgang. Dørene åpner kl. 18. Mulighet for å kjøpe forfriskninger.
Mads Solberg
Senter for simulering og velferdsteknologi ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund. Utviklingssenteret for Sykehjem og Hjemmetjenester – Møre og Romsdal
Cecilie Campbell
Arena for læring om velferdsteknologi (ALV - Møre og Romsdal).
Rigmor Einang Alnes
Førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund.
Kari Blindheim
Førstelektor ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund.
Ibrahim A. Hameed
Nesteleder for forskning og innovasjon, Institutt for IKT og realfag.
Viviann Maridal
Avdelingsleder ved Eidet Omsorgssenter
For ti tusen år siden utgjorde menneskene og dyrene vi omga oss med mindre enn 0,1 prosent av vekten av alle pattedyr. Nå utgjør den 96 prosent. Det fantes 5-6 ulike menneskearter. Hvordan ble vi mennesker den arten som forandret hele verden?
Hans K. Stenøien
er professor i biologi og arbeider med spørsmål knyttet til evolusjonære endringer i levende vesener, både planter og mennesker.
Reidar Andersen
er professor og direktør ved Vitenskapsmuseet, og han har også vært direktør for Statens naturoppsyn.
Vårsemester 2018
Vårsemester 2018
Den elektriske byen – kan den redde klimaet?
Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og ytterligere 3 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2030. Byene fungerer som en smeltedigel fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og transport er en av verstingene.
Andreas K. Enge er direktør for strategi og utvikling i AtB som organiserer kollektivtrafikken i hele Trøndelag fylke.
Christine Hung er stipendiat i industriell økologi på NTNU og har sin bakgrunn i prosessteknikk fra Canada.
Robert Næss er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Psykisk helse – hva er sykt, sunt og sant?
De fleste av oss erfarer i ulik grad vonde følelser og psykiske plager som angst, depresjon og uro i livet. Hvor går grensen mellom det normale og det som kan regnes som sykdom? Når bør vi søke hjelp? Hvordan forklarer forskerne at vi mennesker later til å takle livets utfordringer forskjellig – og er det noe vi alle kan gjøre for å få det litt bedre med oss selv?
Norges medaljefangst i OL 2018 vekker oppsikt også internasjonalt. Aldri har vitenskapen hatt større bidrag til gullmedaljene enn det vi er vitne til under de Olympiske og Paralympiske lekene i Korea 2018. Idretten profesjonaliseres, utstyret og treningen optimaliseres, medisinske gråsoner utforskes og de suksessrike utøverne har enorme inntekter. Hvilke konsekvenser har dette, og hvilke dilemmaer står idretten ovenfor i jakten på stadig bedre prestasjoner?
Øyvind Sandbakk er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og er daglig leder ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning i Granåsen.
Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, tok doktorgraden på fotballsupportere og kommersialiseringsprosesser.
Odvar Brå, født 1951 på Hølonda i Melhus kommune, er en norsk legendarisk langrennsløper. Han er to ganger verdensmester, vant verdenscupen sammenlagt to ganger og har 16 individuelle NM-titler, flere enn noen annen løper.
Kunstig intelligens: Fantastisk eller farlig?
Kunstig intelligens (AI, Artificial Intelligens) er allerede i bruk på en rekke områder i våre liv. De fleste ser disse mulighetene som positive. Men hva med roboter som blir så smarte at de kan ta fra oss mange av jobbene våre som å kjøre biler, busser, båter og fly? Og hva skjer hvis denne kunnskapen kommer i hendene på totalitære krefter?
Keith Linn Downing forsker på kunstig intelligens ((AI)Artificial Intelligens) og kunstig liv ((ALife) Artificial Life) ved Institutt for datateknologi og informatikk. Et av hans fokus er utvikling av kunstige nervenettverk.
Jonathan Whitlock fra «Kavlisenteret for system nevrovitenskap» forsker på hjernens styringsmekanismer for adferd. Han jobbet sammen med Edvard og May Britt Moser i utforskingen av stedsansen.
Høstsemester 2017
Høstsemester 2017
«Møtepunkt for Kunst, Teknologi og Humaniora: Forestilling på tvers av grenser»/“Encounters in Technology, Art, & the Humanities: Imagining and Making Across Borders”
Mer info/Short Synopsis in Norwegian and English:
Norsk/Norwegian: Ny teknologi har ført til radikale endringer i vår verden. Hvordan kan humaniora, kunst og teknologi samles om å møte noen av vår tids største problemstillinger - teknologisk utvikling, økologi, migrasjon, urett? Hvordan arbeider kunstnere, vitenskapsfolk og teknologer sammen for å forestille seg nye modeller for fremstilling av kunnskap og kreativitet og utforme nye løsninger? Tilbring kvelden med NTNUs tverrfaglige arbeidsgruppe for kunst og teknologi, ARTEC – The Arts and Technology Task Force, gjennom samtaler, fremføringer og kunst. Arrangementet finner sted på norsk og engelsk, med oversetting til tegnspråk.
Foredragsholdere
Andrew Perkis, Professor, Institutt for elektroniske systemer
Hanna Musiol, 1. Amanuensis, Institutt for språk og litteratur
Letizia Jaccheri, Professor, Institutt for datateknologi og informatikk
Florian Schneider, Instituttleder, Kunstakademiet I Trondheim
Andreas Bergsland, 1. Amanuensis, Institutt for musikk
Øyvind Brandtsegg, Professor, Institutt for musikk
Michelle Teran, 1. Amanuensis, Kunstakademiet I Trondheim
Hvilke dyptgripende konsekvenser fikk den for Norge og Norden fram til vår tid?
Tid: Tirsdag 31. oktober kl. 17.00 – 18.00. Dørene åpner kl 16.30. MERK TIDEN! Sted: Dokkhuset, Fri adgang for alle Arrangører: NTNU Vitenskapsmuseet
Tarald Rasmussen er professor i kirkehistorie ved UiO, hans viktigste forskningsområde er kristendommens historie i Europa, inkludert Norden. Fokuset har især vært på senmiddelalder og reformasjon.
Med reformasjonen i 1537 mistet Norges sin selvstendighet som eget rike. De neste 300 år var vi et lydrike under Danmark og deretter 100 år i union med Sverige. De katolske klostrene ble stengt, og all deres eiendom tilført statsmakten. Reformasjonen førte til varige endringer i den politiske makten, kirken, språket, kulturen og sivilsamfunnet Norge…….Hva skjedde og hvorfor?
Overgangen mot et lavutslippssamfunn vil innebære nye og ambisiøse løsninger for måten vi bygger på og for beboernes og brukernes atferd. Hva innebærer dette, hva kreves og hva kan vi oppnå?
Tid: Mandag 2. oktober kl. 19.00 – 21.00 (Merk dagen!) / dørene åpner Kl 18.00 / Gratis adgang Sted: Dokkhuset Språk: Norsk Arrangør: NTNU Kveld i samarbeid med NTNU Bærekraft og FME ZEN
Hvilke endringer må vi venne oss til når vi skal bo i et nullutslipps hus?
Er det sikkert at vi som forbrukere kommer til å bruke mindre energi i et hus designet for lav energiforbruk?
Inger Andresen vil snakke om eksempler på utformingen av nullutslipps-bygg og områder. Hun har mer enn 20 års erfaring med forskning, utvikling og rådgivning for energieffektivisering av bygg, utnyttelse av fornybar energi og miljøvurderinger. Hun er professor i Integrert Energidesign ved Institutt for arkitektur og teknologi, NTNU. Inger har ledet arbeidet med pilotbygg i det nasjonale forskningssenteret ZEB - Zero Emission Buildings, og leder nå arbeidet med pilotprosjekter og living labs i etterfølgeren ZEN – Zero Emission Neighbourhoods.
Ruth Woods. Foto: Ole Tolstad
Ruth Woods er sosialantropolog med doktorgrad i kunst i offentlige rom fra NTNU og postdoc ved institutt for tverrfaglig kulturstudier, NTNU. Ruth vil snakke om menneskenes adferd i nullutslipps husene, og er det sikkert at de vil bruke mindre energi? Hun er tilknyttet forskningssenteret ZEN – Zero emission neighbourhoods for smart cities med Living labs som forskningsfelt. De siste fem årene har hun vært seniorforsker ved SINTEF byggforsk og anser seg selv som arkitekturantropolog.
Kjartan Steen-Olsen. Foto: Maren Agdestein
Kjartan Steen-Olsen vil snakke om hvordan vi estimerer klimafotavtrykk, hvilke aktiviteter som bidrar mye til dette, og hvordan husholdningene i nullutslipps-områder kan redusere sitt klimafotavtrykk. Han har doktorgrad i industriell økologi fra NTNU, der han forsket på hvordan globaliserte produksjonskjeder gjør at forbruk ett sted medfører miljøpåvirkninger andre steder i verden. Gjennom prosjektet «Folkets klimaforskning» har han forsket på klimafotavtrykket til norske husstander. Kjartan arbeider nå som postdoktor ved NTNUs program for industriell økologi.
Fugler er en god indikator på om vi har bærekraftig utvikling i vårt miljø – og en egenutvikla fugle-app hjelper forskerne å få inn gode data.
Tid: Tirsdag 12. september kl. 19.00 – 21.00/ dørene åpner Kl 18.00/ Gratis adgang Sted: Dokkhuset Språk: Norsk Arrangør: NTNU Kveld i samarbeid med TEKNA
Fugleforskere dokumenterer stor nedgang av bestanden for flere norske fuglearter. I jordbrukslandskapet blir det mindre og mindre fuglesang. Vipa har hatt 80% nedgang i løpet av de siste 10 årene. Går det mot «silent spring»? Kan forskerne si noe om årsaken til denne markante nedgangen? Kan vi naturvandrere bidra med noe? Vi får høre om flere fuglearter med bilder, lyder, egne etterligninger av noen arter, og lyder/musikk fra spesielle instrumenter…
Magne Husby har doktorgrad om skjæra fra Institutt for Zoologi, NTNU. Husby har lang erfaring med forskning, undervisning og konsekvensutredninger av flere fuglearter. Han er primus motor bak den populære fugle-appen, BirdID https://www.birdid.no/ hvor vi kan lære oss å høre forskjell mellom ulike fuglesanger og få fakta om flere hundre fuglearter. Han er en svært populær foredragsholder og har også nylig gitt ut Skjæreboka. Husby er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord Universitet
Audun Eriksen. Foto: Bjørnar Leknes
Audun Eriksen har hovedfag i Biologi fra Institutt for Zoologi, NTNU. Han jobber mye i felt, med undervisning og med å videreutvikle fugle-appen, BirdID - læremiddelutvikling for artskunnskap https://www.birdid.no/. Eriksen er tidligere freelance kunstner med fokus på lyd, så her får vi en spennende kombinasjon med fuglekjennskap, fuglesang og formidling http://www.auduneriksen.com/
Eriksen er avdelingsingeniør ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord Universitet.
Siri Hovde Eriksen. Foto: Sven-Erik Knoff
Fløytist Siri Hovde Nordbø er oppvokst i Ørsta, og er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Høsten 2012 tiltrådte Siri stillingen som solofløytist i Trondheim Symfoniorkester. Hun har i løpet av de siste årene også vikariert som solofløytist i Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Orkester. FOTO: Sven-Erik Knoff
I forbindelse med utstillingen BODY WORLDS Vital på NTNU Vitenskapsmuseet har vi invitert en filosof og en anestesilege til å tenke høyt rundt dilemmaer og realiteter knyttet til organdonasjon. Hvordan foregår dette i Norge? Hvem kan donere sine organer? Det er lett å være enig i at organdonasjon er bra, men det er allikevel vanskelig følelsesmessig. Vi mangler organer for å redde liv – hvorfor kan vi ikke bare si ja?
Berge Solberg er professor i medisinsk etikk ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU. Solberg er nestleder for den Nasjonale Forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM), sekretær for den kliniske etikkomiteen ved St Olavs Hospital, og medlem av Helsedirektoratets rådgivende gruppe på bioteknologi og etikk. Fra 2004 til 2013 var han medlem av Bioteknologirådet.
Johan-Arnt Hegvik er anestesilege og donor-ansvarlig lege ved St. Olavs Hospital. Han jobber som overlege på Hovedintensiv og er medlem i Klinisk etikkomite ved St. Olavs Hospital. Han har lang erfaring med organdonasjon i praksis. Hegvik har deltatt i flere utvalg oppnevnt av Helse og Omsorgsdirektoratet med utredning av nye helselover, registre m.m. Han er også medlem av NOROD – Norsk ressursgruppe for organdonasjon – og utdanner leger og sykepleiere innen dette feltet.
Anledning til spørsmål fra publikum
Åpen kafe med servering
Send gjerne invitasjonen videre i dine nettverk.
Ønsker du å motta nyhetsbrev om nye foredrag NTNU Kveld?
Klikk https://www.ntnu.no/kveld og deretter lenken "Motta nyhetsbrev" på høyre side av bildet. Send mailen du får opp, og du vil motta nyhetsbrev.
Vårsemester 2017
Vårsemester 2017
I over hundre år har historikere og arkeologer lett etter en av Norges eldste, mest sagnomsuste og i rikssamlingstiden viktigste kirke, viet til St. Klemens.
Har arkeologene endelig funnet kirken som Olav den Hellige bygde? Og hvor han senere - etter sin død og som helgenforklart – ble "lagt over høyalteret"? Hør den spennende historien om hvordan kirkeruinen ble oppdaget, og hvorfor den er identifisert som Olav den Helliges Klemenskirke!
Axel Christophersen, professor, historisk arkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet
Anna Helena Petersèn, arkeolog og forsker, NIKU.
Anledning til spørsmål fra publikum. Åpen kafe med servering. Dørene åpnes kl. 18.
Stadig flere forskere gir Thor Heyerdahl rett. Indianere var på Påskeøya lenge før europeerne kom dit. Men han snakket aldri om hvordan de førhistoriske sjøfarerne kunne seile motsatt vei, fra vest mot øst. Ekspedisjonen Kon-Tiki2 skulle vise dette - og mye, mye mer.
To team på to balsaflåter lyktes i å seile fra Peru til Påskeøya høsten 2015. Turen på stormfulle breddegrader tilbake mot Sør-Amerika i 2016 ble enda tøffere enn ventet. Med seg hadde besetningen moderne forskningsutstyr og et program utviklet i samarbeid mellom Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og NTNU.
Mannskapet besto av menn og kvinner i ulike aldre, fra ni forskjellige land. Totalt tilbrakte de 115 døgn til sjøs. I foredraget vil ekspedisjonslederen Torgeir og havforskeren Pedro beskrive hvordan det var å forske, leve og overleve isolert fra omverdenen, langt ute på Stillehavet. Hvordan gjennomføre vitenskapelig havforskning på flåter som langsomt blir ødelagt av havet?
Ekspedisjonsleder Torgeir Sæverud Higraff er forfatter, lærer, journalist og eventyrer. Higraff er utdannet fra Norges idrettshøyskole, Universitet i Oslo og Journalisthøyskolen i Oslo.
Pedro De La Torre, ekspedisjonsforsker og overingeniør Institutt for marin teknikk, NTNU.
DATO: Tirsdag 7. februar Kl 18.00 / dørene åpner Kl 17:30/ Gratis adgang STED: Dokkhuset SPRÅK: Norsk Kunstnerisk: Joikeren Thomas Gælok
I grålysningen den 8. November 1852 beveger et opptog på 35 voksne og 22 barn seg mot kirkestedet i Kautokeino, utstyrt med kniver, kjepper og andre redskaper. Det kommende døgnet blir dramatisk: Brennevinshandleren og lensmannen blir begge drept. Sognepresten blir kledt naken og pisket. Sammen med flere andre, bl. a sin høygravide hustru blir han tatt som gissel. Handelsgården blir satt i brann, etter å ha blitt plyndret. 22 av opprørerne var samiske kvinner. Hvem var de? Hvordan levde de samiske kvinnene? Og hvorfor ble de med?
Foredragsholder Nellejet Zorgdrager er født i 1942 og er Dr. i sosialantropologi. Hun ble tidlig interessert i arktiske studier, og dette brakte henne til samene i Norge. Hun tok doktorgraden på Kautokeinoopprøret i 1989 ved Universitet i Utrecht. Den er oversatt til norsk og utgitt med tittelen «De rettferdiges strid».
I kveld får vi bli med på kirurgenes grenseoverskridende operasjoner med film og foto fra bl. a prostataoperasjon. Den teknologiske utviklingen har gitt kirurgene helt nye metoder og oss pasienter nye og bedre liv! Hvordan jobbet kirurgen med kniven? Hvordan jobber de nå med bare kikkhull, roboter og våken pasient som følger med på skjermen?
Del I: «Fra maksimal invasiv til miniinvasiv kirurgi» (kikkhullskirurgi)
Avd. overlege dr. med. Ronald Mårvik har bygget opp fremtidens operasjonsrom og Nasjonalt Kompetansesenter for Avansert Laparoskopisk Kirurgi ved St. Olavs Hospital.
Del II «Robotisk kirurgi - hvor går vi?» Overlege Eirik Kjøbli, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital
Få ting påvirker øl mer enn gjær! Hør om mange hundre år gamle gjærstammer gjenfunnet på Vestlandet, som kanskje stammer helt tilbake fra Vikingtida. Importerte stammer med keltisk og tysk kulturarv. Ølets historie og vitenskapen bak ølproduksjon formidles av sjefingeniør, hjemmebrygger og øldommer Anders Christensen og professor i bioteknologi Per Bruheim.
Det sies at vi vet mindre om våre egne hav enn landskapet på månen.
De tre NTNU-professorene Asgeir J. Sørensen, Martin Ludvigsen og Geir Johnsen tar oss med på safari ned i de store havdypene og viser hvordan det usynlige kan bli synlig ved hjelp av intelligente og selvstyrte undervannsroboter med avanserte sensorer og styringssystemer.
Vi skal ned i havdypet i Trondheimsfjorden og videre ut i de store havdyp i Atlanterhavet. Vi viser flyvrak fra annen verdenskrig og flere hundre år gamle skipsvrak midt i Trondheim havn, kaldtvanns korallrev på Tautra. Forsøpling og miljøgifter som følge av skip, busser, bomber og granater fra andre verdenskrig er blitt oppdaget og dokumentert.
Trump eller Clinton? Historisk presidentvalg i USA – Hvordan skal vi forstå hva som skjer, og hvilke konsekvenser kan dette valget få for Norge?
Foredrag og samtale med professor i statsvitenskap Torbjørn Knutsen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU og David C. Mauk, som har vært professor ved både NTNU (Institutt for fremmedspråk 1980-2005) og UiO (2005-2015) i nord-amerikanske studier. Begge er kjente stemmer fra aviser og NRK på internasjonal og amerikansk politikk og presidentvalg. Diskusjon og samtale med foredragsholderne.
Kunstnerisk overraskelse
Åpen kafe
Tid 11. oktober Kl 19.00 / dørene åpner kl18:00
Sted: Dokkhuset
Fri adgang
Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og kulturell opplevelse. www.ntnu.no/kveld
Hvorfor velger ungdommer i dag igjen latin som språk på Trondheim Katedralskole? Latin er det 1000-årig verdensspråket som «døde», men som kanskje er i ferd med å bli levende igjen. Hvilke hemmeligheter skjuler dette språket?
Og kanskje er det mye mer latin i norsk enn vi er klar over? Språk går for å være en av de viktigste kulturbærerne vi har. Hva betyr det? Er det forbindelser mellom latin og trøndersk gatespråk og dialekter?
1.amanuensis i klassiske fag og doktor i latin Thea Selliaas Thorsen og språkforsker i dialekter Tor Erik Jenstad ved NTNU tar oss med på et dypdykk i språklige krumspring, sammenhenger og overraskelser!
Anledning til spørsmål etter foredraget
kafe med servering
Tid 13.september Kl 19.00 /dørene åpner kl 18:00
Sted: Dokkhuset
Gratis adgang
Publikum møter NTNUs ulike fagmiljøer i en ramme av kunnskap og kulturell opplevelse. www.ntnu.no/kveld
Hva Snorre ikke skrev… en reise i kong Olav Haraldssons fotspor
Hvorfor sender en mor sin 12 år gamle sønn med sverd og våpen ut som leiesoldat med hardbarkede krigere? Guttungen blir en ledende kriger, vinner stort internasjonalt ry og kommer tilbake til sin mor og krones som Norges konge.
I dag kaller vi det «barnekriger», men i 1007 var dette veien til den beste utdannelse, skolering, rikdom og innpass i maktens nettverk. Olav Haraldssons reise er en eventyrlig og overveldende reise både på det ytre og det indre plan. Kveldens foredragsholdere møttes gjennom arbeidet med å utvikle Stiklestad og begynte å reise i kongens fotspor, noe de fortsatte med i 20 år! Med fire ulike fagperspektiv har de nøstet seg gjennom Olavs vei fra en undrende liten gutt på slektens gravhauger på Ringerike til kanskje den av Norges konger som har satt det sterkeste fotavtrykket etter seg i vårt land! Her er det mye vi aldri har hørt om før…..
Professor i arkeologi Lars Stenvik NTNU Vitenskapsmuseet
Sosialøkonom Stein Storsul
Teaterviter Roar Audun Tromsdal, Nord Universitet
Arkitekt Jens Petter Askim
Anledning til spørsmål etter foredraget
Kunstnerisk ved skuespiller Helga Haga
Åpen kafe
Fri adgang
Tid 30. august kl 19.00 / dørene åpner kl 18:00
Sted: Dokkhuset
Vårsemester 2016
Vårsemester 2016
NTNU Kveld er en helt ny arena hvor publikum møter NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av kunnskap og kulturelle opplevelser.
Tirsdag 19. januar arrangerer vi første kveld i Dokkhuset:
En kveld med Nano
Er det smittsomt? Mange snakker om nano, men hva er det egentlig og hva kan det brukes til? Professor Thomas Tybell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU fører oss inn i nanos eventyrlige verden på en begripelig og engasjerende måte. På hvilke måter vil dette endre vår virkelighet? Spørsmålene er mange, men en ting er sikkert, Thomas Tybells inspirerende engasjement er i hvert fall smittsomt! Etter foredraget kan publikum stille spørsmål og får anledning til å møte Thomas Tybell.
NTNU Kveld er en helt ny arena hvor publikum møter NTNUs ulike fagmiljø i en ramme av kunnskap og kulturelle opplevelser. NTNU Kvelds nettsider
Svalbard: Fra myter i midnattssol til forskning i polarnatt
Da pionerene dro til Svalbard på slutten av 1600-tallet, var det som å «lande på månen». Mytene om sjøuhyrer og det mystiske isødet i nord var fryktinngytende. I dag er Svalbard stedet for grensesprengende og avansert forskning i polhavets ukjente dyp med utrolig spennende resultater.
Bli med på en unik reise til Svalbard!
Foredragsholderne er historiker Thor Bjørn Arlov og marinbiolog Geir Johnsen, Institutt for biologi. Johnsen er nettopp kommet tilbake etter tokt i polarnatten med robotkameraer, undervannsfoto og nye spennende funn fra havet!
VÅRYR? Om sexlivets mangfold blant dyr og mennesker
Blant dyrene finnes det meste man kan tenke seg av sex- og samlivsformer – og en del man knapt kunne tenke seg. Også menneskets sex- og samliv viser stadig større mangfold.
Hva er de grunnleggende drivkreftene bak ulike samlivsformer, bak konkurranse om og valg av partner hos mennesker og dyr? For korte og lange forhold? Hva betyr dette for atferd og utseende? Denne kvelden ser vi på dyr og mennesker i et felles evolusjonsperspektiv. Vi får høre om de store linjene – og om rariteter i dyrs og menneskers kjærlighetsliv.
Når tema som nanoteknologi, psykisk helse og fuglesang trekker så stint med folk at de sitter med nesetippen presset mot scenekanten, da er det givende å drive forskningsformidling, synes prosjektleder for NTNU Kveld, Randi Wenche Haugen. Les om NTNU Kveld har måttet avvist besøkende i døra på universitetsavisa.no
Professor i historisk arkeologi, Axel Christophersen, som forsker på middelalderens framvekst av byen og urbanisering. Axel deltok i den store utgravingen av middelalderbyen Trondheim på 70-tallet, og han ga nylig ut boka «Under Trondheim – fortellinger fra bygrunnen» som omhandler menneskene som levde i middelalderbyen Nidaros fram til ca.1550. I 1985-1990 ledet han et stort forsknings- og publiseringsprosjekt «Trondheims fortid i bygrunnen». Axel jobber ved NTNU Vitenskapsmuseet hvor han også var direktør i 11 år.
Tarmbakterier skaper god helse – hvordan få en sunn tarm?
Arne Wibe er professor og gastrokirurg, han er spesialist på tarmkreft og har vært med å utvikle nye behandlingsformer som redder liv. Hva kan vi selv gjøre?
Reidar Fossmark, professor og gastroenterolog forsker på hvilke tarmbakterier som skaper sunnhet. 
Bier og insektdød – hvorfor er det krise?
Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet med insekter som fagfelt. Hans kunnskap om bienes liv og utvikling er etterspurt i TV og radio. Han har siden guttedagene jobbet med artsmangfold og bevaringsbiologi for insekter, og er en av mange forskere internasjonalt som prøver å finne årsakene til den omfattende insektdøden og biedøden spesielt. 
Kveldens foredragsholder: Petter Wabakken er rovdyrforsker og en av verdens ledende forskere på ulvens levesett. Han har studert ulvene i Norge helt siden de første potesporene ble satt på norsk jord igjen etter årevis med utryddingspolitikk og er trolig den i Norge som har hatt mest kontakt med ulv og andre store rovdyr. Han er også selv tidligere sauebonde og nåværende førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad. Wabakken vil fortelle om ulven i ulike perspektiv basert på den kunnskapen forskningen har gitt oss. 
Fremtidens nabolag - hvordan skape bærekraftige nærmiljø?
Helge Brattebø er professor i Industriell økologi, og leder for NTNUs tematiske strategiske satsing på bærekraft. Brattebø har forsket på problemstillinger i industriell økologi og miljøsystemanalyse, anvendt på ulike infrastruktursystemer - som avfall, vannforsyning og avløp, bruer, bygningsmasse, og fjernvarmenett.
Stig Larssæther er koordinator for NTNU Bærekraft, han forsker på bærekraftig byutvikling og planlegging, grønne endringsprosesser i møtet mellom fysiske rammer og livsstil, samt urban dyrking. 
Trondheim, hovedstad for mineralutvinning til havs?
Kurt Aasly er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Heidi Rapp Nilsen er postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun har master i økonomi og tok sin doktorgrad på økologisk økonomi og etikk i 2010. Hun spør: Eksisterer naturen kun for oss mennesker? Hun reflekterer videre rundt ansvar for å se helheten med alle inngrep vi gjør.
Egil Tjåland er leder for Institutt for geovitenskap og petroleum, NTNU. Hvilket mulighetsvindu representerer mineralutvinning fra norsk havbunn? Kan dette bli et nytt norsk industrieventyr?
Bioteknologi – er det svaret på fremtidens utfordringer?
Øystein Arlov er forsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Han vil fortelle om hvordan bioteknologien anvendes i dag, og om muligheter og utfordringer innenfor dette feltet.
Yrr Mørch er seniorforsker ved SINTEF, avdeling for bioteknologi og nanomedisin. Hun forsker på nanomedisin og vil fortelle om "Når de små tingene blir store…»
Søvnmangel – et folkehelseproblem?
Morten Engstrøm er overlege på klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved St. Olavs Hospital og forsker ved NTNU. Han stiller spørsmålene: Hva er søvn? – bare bortkastet tid? Hvordan du har det om natten har mye å si for hvordan du har det om dagen – og motsatt.
Håvard Kallestad er psykologspesialist og forsker ved St. Olavs Hospital og NTNU. Han forsker blant annet på søvnproblematikk som insomni og døgnrytmeforstyrrelser samt sammenhenger mellom søvnproblemer og psykisk helse. Kan vi bruke kunnskap om søvn og døgnrytmer til å forbedre behandlingen av psykiske lidelser? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe oss selv?
Bare vondt i hodet - eller migrene?
Lars Jacob Stovner
Anne Christine Buckley Poole (Tine Poole)
Hva kan erstatte plast?
Nanoforsker Vegar Ottesen
Professor Helge Brattebø
Varme hender eller kaldt stål – skal robotene pleie oss i fremtiden?
Mads Solberg 
Cecilie Campbell
Rigmor Einang Alnes
Kari Blindheim
Ibrahim A. Hameed
Viviann Maridal
Hans K. Stenøien 
Reidar Andersen 
Andreas K. Enge er direktør for strategi og utvikling i AtB som organiserer kollektivtrafikken i hele Trøndelag fylke. 
Christine Hung er stipendiat i industriell økologi på NTNU og har sin bakgrunn i prosessteknikk fra Canada.
Robert Næss er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. 
Jørgen Assar Mortensen, overlege i psykiatri ved St. Olavs hospital, Tiller DPS, PhD- grad i nevrovitenskap: Hva er psykisk sykdom?
Roger Hagen, spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU: Må du alltid tro på tankene dine?
Beate Hygen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning: Født eller blitt sånn? Hvordan virker gener og miljø inn på utviklingen?
Øyvind Sandbakk er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og er daglig leder ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning i Granåsen.
Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, tok doktorgraden på fotballsupportere og kommersialiseringsprosesser.
Keith Linn Downing forsker på kunstig intelligens ((AI)Artificial Intelligens) og kunstig liv ((ALife) Artificial Life) ved Institutt for datateknologi og informatikk. Et av hans fokus er utvikling av kunstige nervenettverk.
Jonathan Whitlock fra «Kavlisenteret for system nevrovitenskap» forsker på hjernens styringsmekanismer for adferd. Han jobbet sammen med Edvard og May Britt Moser i utforskingen av stedsansen. 
Er det smittsomt? Mange snakker om nano, men hva er det egentlig og hva kan det brukes til? Professor Thomas Tybell ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU fører oss inn i nanos eventyrlige verden på en begripelig og engasjerende måte. På hvilke måter vil dette endre vår virkelighet? Spørsmålene er mange, men en ting er sikkert, Thomas Tybells inspirerende engasjement er i hvert fall smittsomt! Etter foredraget kan publikum stille spørsmål og får anledning til å møte Thomas Tybell.
Da pionerene dro til Svalbard på slutten av 1600-tallet, var det som å «lande på månen». Mytene om sjøuhyrer og det mystiske isødet i nord var fryktinngytende. I dag er Svalbard stedet for grensesprengende og avansert forskning i polhavets ukjente dyp med utrolig spennende resultater.
VÅRYR? Om sexlivets mangfold blant dyr og mennesker