I Norge som i andre land har vi et sterkt og fruktbart samarbeid mellom industri og akademia for å styrke kunnskapsdrevet industriutvikling og for å sikre konkurranseevne og produktivitet. Olje- og gassektoren skiller seg ikke ut i så måte. Som et eksempel på dette står Akademiaavtalen der Equinor siden 2009 har bevilget store overføringer til norske høyskoler og universitet. Samarbeidet ble nylig fornyet med en overføring til grunnforskning på 315 millioner kroner i perioden 2019-2024.

Dette er ikke ukontroversielt, og heller ikke det eneste tilfellet av slik finansiering. Foruten industriaktører er også staten med Forskningsrådet sentrale bidragsytere til petroleumsrelatert forskning. Allikevel går ikke alltid pengene til å forlenge oljealderen. I Akademiaavtalen er for eksempel 40 prosent av overføringene øremerket petroleumsforskning, mens fornybar energiteknologi og digitalisering tildeles henholdsvis 40 og 20 prosent. Forskningsrådet tildeler «rene» petroleumskroner gjennom PETROMAKS2 og PETROSENTER, mens andre midler går via for eksempel ENERGIX-programmet til forskning på karbonfangst- og lagring (CCS) – en teknologi som det kan hevdes både løser en klimautfordring og kan bidra til å forlenge oljealderen. I andre tilfeller ser vi at olje- og gassektoren delvis initierer og bevilger ressurser til rene fornybarprosjekt som i offshore vind-prosjektet HyWind, men også gjennom deltagelse i fornybarprogrammer som ENERGIX. Dette kan tolkes som strategier for å sikre kompetanse, markedsandeler og en rolle som energiselskap i tiden også etter oljealderen.

GreenBlack-prosjektet undersøker dette skjæringspunktet mellom det grønne og det svarte, med en målsetning om å fastslå hvordan forskjellige typer forskningsmidler tildelt av forskjellige typer aktører bidrar til enten å forlenge oljealderen eller til grønn omstilling. Ved å undersøke mottakere av olje- og gassrelatert finansiering skal prosjektet besvare følgende spørsmål: 1) hvordan virker forskningsfinansiering og samarbeid mellom industri og akademia retningsbestemmende for forskning og innovasjon, 2) hvilke strategier brukes for å sikre tildeling av finansiering innen aktiviteter som driver kunnskapsproduksjon og teknologiutvikling, og 3) hvilke typer forskning og innovasjon utgår av disse strategiene?